Skrivedamer

We don't need no education

2012-02-10T01:04:00.008+01:00

Nå bør vi vel for skams skyld ha litt skoleprat. Det er lenge siden sist.

For a start:: det gjøres stadig mer forskning på det som kalles ulike læringsstiler. Det vil si forskjellige preferanser i henhold til hvordan man lærer noe. Man kan dele preferansene inn i ulike grupper:

a) de auditive: lærer ved å høre. Altså foretrekker denne gruppen prat og diskusjoner, muntlige oppgaver, forelesninger fra læreren - kort sagt er det mye bedre å snakke+høre seg gjennom et emne i stedet for å skrive noe særlig. Dette er gjerne kjeftsterke personer som alltid har noe de ville ha sagt, uansett emne. Disse personene erfarer sitt liv gjennom å snakke. Og snakke. Og snakke mer. Og når andre gjesper og ser på klokka, skjønner de ikke hva som er feil. (Kjenner mange der, ikke bare elever....)

b) de visuelle: lærer ved å se. Dette er mennesker som danner bilder i hodet for å få lærdommen til å sitte. De tar notater, skriver mye, liker tavleforelesning (for da kan de se skriften), assosierer utfra bilder og annen visuell stimuli. De liker filmer, fotografier, malerier. De er gode på kart og tabeller. De skisserer og tegner. Kort sagt, de må se noe konkret for å lagre det i hjernen. Disse personene prater muligens ikke så mye som de auditive, men det betyr ikke at hjernevirksomheten nødvendigvis er mindre. Kanskje tvert imot. Men når de snakker, tegner de med hendene og gestikulerer mye for å gjenskape den historien de forteller for å visualisere det de mener.

c) de kinestetiske: lærer ved å gjøre. Disse personene kan få det både vist og forklart, men det sitter ikke før de får gjort og erfart det selv, gjerne med kroppen og/eller hendene. Kinestetisk lærdom sitter når vi skal lære å sykle, gå på ski, gå på skøyter, kjøre motorsykkel eller kjøre bil. Eller danse, spille håndball, reparere biler og ta back-flip som Ailo Gaup. Denne måten å lære på sitter i kroppen og i fysisk bevegelse. Det må erfares via kroppen før det fester seg i hjernen.

Vi er alle en blanding av disse tre, oftest med en overvekt på den ene eller den andre kategorien. Skoleverket har i stor grad favorisert de to første læringsstilene: den auditive og den visuelle. Kort sagt: flinke elever er de som kan sitte i ro, høre etter og reprodusere det læreren sier og gjør. De kinestetiske elevene havner gjerne på yrkesfag eller idrett, der det er større sjanse for å bruke kroppen og/eller hendene. Det er vel ingen bombe å si at mange gutter sliter med de tradisjonelle læringsstilene. Men diskusjonen om et feminisert skolevesen (der jenter blir belønnet fordi de har større evne til å tie stille, ha finere håndskrift og forholde seg i ro åtte timer om dagen og følgelig ikke blir diagnostisert med, og medisinert for, trippelt ADHD) skal vi la ligge her. Den kommer tidsnok, og er her i noen grad allerede. Skal guttene henge med i kunnskapssamfunnet, må noe gjøres med undervisningsmetodene i den norske skolen. Det holder ikke lenger å dra til sjøs som 15-åring og la livet lære deg resten. Det blir ikke fagbrev av sånt. Knapt nok en dårlig skrevet NAV-søknad.

Men la meg ikke svartmale. Jeg tenkte heller å si noen ord om en undervisningsmetode jeg benytter meg av i stor grad, nemlig den visuelle. Nærmere bestemt bilder og filmer. Det henger nok sammen med at jeg selv kan plassere meg ganske ettertrykkelig i den visuelle gruppen, fullbåren akademiker (og attpåtil jente) som jeg er. Men det er noen misforståelser ute og går:

I tradisjonell undervisning er filmvisning gjerne ansett som en salgs pustepause, der den hardt prøvede læreren kan gå å drikke kaffe mens elevene er oppholdt med et avslappende opplegg som ikke krever noe av dem. Det er nesten så popcornet kommer på bordet sammen med Converse-skoene. Nå skal vi slappe av, dere. Det er filmtid! Filmer brukes gjerne også når "ordentlig" undervisning går ut, som på slutten av skoleåret der alle har gjort unna den eksamenen de har blitt trukket opp i, pensum er ferdig, utearealet er rensket for søppel, koseturene og ekskursjonene ikke kan forvares faglig lenger, klasserommet er plukket rent og alle bare venter på ferien. Da blir det film, film og atter film. Elevene sitter som på en flytur til Australia og får blodpropp i leggene og sittesår av å se så mye film. Film er det vi griper til når det ikke er noe annet å gjøre.

I tradisjonell undervisning, altså. For "ordentlig" undervisning (det betyr den auditive og visuelle) betyr jo tavleforelesning, preussisk hardkjør, en lærer som snakker seg varm og engasjert, skriftlige prøver, pugging og disiplin og elever som sitter der som passive tabula rasa og skal være både takknemlige og forventningsfulle for å få lærernes kunnskap pøst inn i sine mottakelige hjerner. Damn, vi har jo ikke gått 10 år på universitetet for ingenting! If there comes a time to shine, it better be now. Læring skal koste. Det skal være et slit. Besteforeldre og foreldre forventer det ("ja, vi måtte pugge salmevers"). Samfunnet forventer det (Frp forlanger større disiplin i skolen). Næringslivet forventer det (det er så vanskelig å få tak i kvalifiserte lærlinger). Europa og verden forventer det (Norge scorer så lavt på PISA-undersøkelsene).

For å si som Hamlet: "something's rotten in the state of Denmark". Eller Norway. Ja, jeg har ikke løsningen. I de tretten årene jeg har jobbet i den videregående skolen, har jeg blitt slengt mellom ulike reformer og nye vidunderkurer som alle skulle gjøre susen. Not. En tid var det lærerne som var for dårlige. Neste runde kan det være foreldrene. Så er det skolebyggene som ikke kvalifiserer for den nye pedagogikken. Så kan det være at lærerutdanningen har skylden. Eller at ungdommen er for bortskjemte. Eller at den nye teknologen som Facebook tar oppmerksomheten bort fra undervisningen. Eller hva det nå er. Skole-Norge eksperimenterer hele tiden, men finner ikke ut av det. Mer teknologi? (Lærerne har for dårlig etterutdanning! Alle på kurs!) Mindre teknologi? (Lærerne har for lite styring i klasserommet! Steng Facebook!) Elevene leser for dårlig! (Gratis lærebøker til alle?) Elevene leser ikke lenger bøker! (Gratis I-pad til alle?) Klasserom er gammeldags! (Åpne skolebygg til alle?) Mobbing øker! (Bygge om til klasserom igjen?)

Men tilbake til filmene. Jeg bruker filmer mye i min undervisning. Og det er ikke bare for å slappe av. Det er for å utfordre, engasjere, provosere og noen ganger sjokkere. Jeg knytter filmen til det aktuelle temaet og gjør en stor grad av for- og etterarbeid. Hvordan presenterer man filmen? (Her kan man lære mye av skolebibliotekarene, de vet hvordan man kan vekke nysgjerrighet). Hvem spiller? Hvor mange Oscar-nominasjoner? Hvordan snakker de? Hvordan er kameraføringen? Symbolbruken? Hvordan ble filmen mottatt, kritikker?

På VG1 (norsk+engelsk) liker jeg å bruke filmer som Crash, Mississippi burning, The Queen, Bastøy, Ungdommens råskap, When we were kings, The Kings' speech, The social network og andre filmer jeg oppfatter som ærlige og ikke for amerikaniserte. Dette er gode filmer som er egnet til å vekke nysgjerrighet og engasjement. På VG3 (norsk +historie) får de mer å tygge på: Sult, Pan, The Hours, Brent av frost, Viljens triumf, Frida, Gymnaslærer Pedersen og andre som ikke er så lett fordøyelige. Andre ganger ser vi på bilder: "Albertine", "Skrik", Jesse Owens som krysser målstreken, barn som blir brent av Napalm i Vietnam, Khrutshov som slår en manipulert sko i talerstolen.

Noen sovner under mine visninger. Andre får en gnist i øyet. Spørsmålet er: hvilke dører åpnes? Hvem søker videre, leser videre, ser videre - utvikler seg videre? Si det. Kanskje noen, kanskje ingen. I mellomtiden får vi bare eksperimentere videre.

PS: det er noe rart med bildet under. Ser du hva det er? (Hint: øret)

Edward Munch, 1895: self portrait with cigarette.

Popart instead of Prada

2012-02-07T21:47:00.001+01:00

Jeg har vært på kunstauksjon igjen. Jeg bygger på samlingen med Petter Thoen: Wonder Woman.

Tidenes oppkvikker i entreen! Yeah!

(Bilde lånt - eller faktisk kjøpt - fra fineart.no)

Limitless within my limitations

2012-02-02T22:09:00.000+01:00

Jeg har nå blitt så gammel at når det kommer til radio, foretrekker jeg folkeopplysning på statskanalen framfor rop og skrik (bare avbrutt av enda mer rop og skrik i reklamepausene) på andre kanaler. Best liker jeg morrasendinga for Finnmark og Troms. Jeg håper alltid at det skal være min favoritt-morravert som har radiovakt når jeg står opp og kommer subbende ut på kjøkkenet med morgenkåpen knyttet skeivt og frisyre som Tina Turner i 1983. Det er noe med den gode og beroligende radiostemmen hans som lager en god start på dagen. Han småprater meg gjennom kaffen, havregrøten, matpakkene og sekkpakkingen med godt humør og tilsynelatende all verdens tid. De andre radiovertene er også flinke, det er ikke det. Men noen av dem er så kritisk opplagt klokka halv åtte om morran at det er som å spise frokost i skjæret av roterende blålys. Det framkaller nærmest hjertefeil i stedet for sjelefred.

En morgen var Per Mathias Høgmo gjest i studio. Leder for sølvgutan og klar for ny sesong. Han går for å være Tippeligaens mest litterære trener, og er etter mitt syn en svært likanes kar. Han snakket om hvordan man får folk til å prestere - ikke bare fysisk. Han legger også vekt på det som foregår inni hodet på folk. Det var interessant lytting.

I år har jeg idrettselever på alle trinn: både VG1, VGg2 og VG3. Det er en blanding av all slags folk med all slags bakgrunner. Idretten skulle ideelt være, og burde være, en arena der folk kan møtes på like vilkår, uansett bakgrunn. Der talentet teller, og ikke hvilket etternavn, legning eller hvilket opprinnelig morsmål man har. Noen lykkes, andre ikke. I engelskboka vår er det et stykke om Jesse Owens. Han lyktes. Owens gjorde rent bord under Nazi-lekene i Berlin i 1936. Det var Olympiaden Hitler hadde laget som et utstillingsvindu for den rene ariske rase. Ryktene forteller at Der Führer forlot lekene i sinne ettersom Afro-Amerikaneren Jesse Owens vant gull på henholdsvis 100 meter, i lengdesprang, på 200 meter og i 400 meter stafett. Snakk om å lykkes tross alle hindringer: hva må ikke en slik prestasjon ha kostet?

Tilbake til morrasendinga og Per Mathias Høgmo. Han forteller at han pleier å lese dikt for spillerne. Det er spesielt ett dikt han ofte trekker fram (her siterer han store deler av diktet, på brillefint og flytende Gratangen-engelsk) og det er diktet State of mind. Forfatter? Jesse Owens. La oss høre:

State of mind

If you think you are beaten you are.
If you think that you dare not, you don`t.
If you`d like to win, but think you can`t,
It`s almost certain you won`t.
If you think that you`ll lose, you`ve lost.
For out in the world you`ll find,
success begins with a fellows will,
It`s all in the state of mind.

If you think you are outclassed, you are.
You`ve got to think high to rise.
You`ve got to be sure of yourself,
before you can ever win a prize.
Life`s battles don`t always go
to the stronger, or faster man,
but sooner or later, the man who wins,

Is the man who thinks he can.

-Jesse Owens-

(Dikt og bilde lånt fra erlinghisdal)

Jaja. Og her satt vi med smørkrisa vår.

Neste gang jeg får lyst til å sutre og grine, klage og sipe, skal jeg rette meg opp i ryggen og framsi State of mind. Og så skal jeg framsi den en gang til.

Deretter bør problemet være løst, for å si det sånn.

New Year's resolutions

2011-12-31T01:22:00.001+01:00

å fortsette å være den jeg er, til tross for omkostningene.
å endelig klare å skrive et enten bursdagsbrev eller julebrev til min fostersønn Nizabira i Burundi
å fortsette styrketreninga
å bli kvitt et par uvaner, og NEI, røyking og vektnedgang er ikke blant dem

That's about it.

For hva skulle jeg egentlig ville forandre?

jeg har helse, hus og jobb
jeg har et barn som er harmonisk og friskt (og som vil ha matteprøver og regnestykker i stedet for godnatteventyr)
jeg har foreldre som er i live og støtter opp om mitt minste krumspring
jeg har et givende arbeid
jeg har gode venner
jeg er voksen og ta mine egne avgjørelser

Nei, hva mer kan man ønske?

Godt nytt år.

Om å få hjertet på plass

2011-12-27T00:41:00.001+01:00

I morgen får jeg se gluntebanet mitt igjen. Trippelt god jul og hallelujah. Da får jeg endelig hjertet mitt på plass.

Å få hjertet på plass er et uttrykk pappa brukte da vi i yngre år dro på sommerferie og måtte etterlate katta vår til matskål i garasjen, en snill nabogutt, aggressive villkatter og ellers sitt eget noe tvilsomme overlevelsesinstinkt. Etter å ha kjørt Sverige og Finland på kryss og tvers, var det alltid et høydepunkt å begynne og nærme oss hjemmet og lure på om Pusi (og senere Lille Dotten) var hjemme for å ta oss i mot. Det gikk aldri lang tid før katta kom springende fra sitt tilholdssted, og etter en tilmålt straffetid med å snu halen til oss og være tilstrekkelig fornærmet over at vi hadde forlatt den, kunne vi spore en ekte og utilslørt glede over at vi var hjemme igjen. Det betød kløing bak øret, soving i stolen, fløte i skåla og flokken tilbake. Da hadde katta fått hjertet på plass, ifølge pappa. Med andre ord en følelse av at ting hadde vendt tilbake til sitt normale jeg og tryggheten var gjenopprettet.

Før jul kjørte jeg gluntebanet mitt til julefeiring med for meg fremmede mennesker. Med profesjonell mine og ferdigpakket bag. Inneholdende den vanlige oppakningen av inneklær og uteklær, utstyr for både regn og sne, hagl og torden og det som ellers måtte inntreffe av metereologiske fenomener. Samt de julegavene som hadde ankommet min postkasse adressert til han. Etter å ha vinket farvel, pakket jeg selv min egen bag og dro til Spania for å utholde tomheten i hjertet mitt. Der utfoldet jeg meg i selvrealisering, leste bøker, tok hudpleie, aromaterapi og koste meg glugg i hjel med forskjellige luksusaktiviteter verdig en hardt arbeidende alenemor med krevende jobb og formidabelt søvnunderskudd. Men uansett vel fortjent kos: hjertet var ikke på plass.

Vel hjemme leste jeg at politimester Truls Fyhn var død. Forøvrig en person jeg lenge har hatt stor respekt for. I høst leste jeg et portettintervju i Nordlys der han blant annet kommenterte sin egen oppvekst. Han sa ting som: "ingen av oss kom fra skilsmissehjem." Journalist Torkil Emberland, som jeg forøvrig også har stor respekt for, spurte: "så du mener det var bedre å vokse opp da enn nå?" hvorpå Truls Fyhn svarte: "utvilsomt".

Utvilsomt.

Med forbehold om å feiltolke politimesteren, tror jeg at jeg forstår hva han mente. Det er ikke bare trusselen om narkotika og dataspill som truer den oppvoksende slekt. Det er å ikke ha hjertet på plass. Hva er det vi egentlig gjør mot våre delte barn? Vi voksne er profesjonelle og demokratiske. Vi deler og avtaler; en jul hos meg, en jul hos deg. Denne julen skal du feire med....eh, jeg vet ikke helt. Men de er sikkert veldig hyggelige. For den som står i midten med en velbrukt bamse under armen må det hele føles veldig forvirrende, uansett gode intensjoner og underskrevne avtaler.

Jeg tror jeg vet nøyaktig hvordan katta vår følte det. Og samtidig hvordan gluntebanet føler det. Ikke minst vet jeg nøyaktig hvordan jeg føler det hver gang jeg overleverer bag og barn og sier "ha det godt". I den bagen ligger hjertet mitt. Når han er tilbake, er også hjertet mitt på plass. Flokken min. Uansett hvordan man vrir og vender på det, regner på prosenter som sier 50/50, 60/40 eller 30/70, er våre dagers fordeling av barn er gedigent sosialt eksperiment som jeg tror vi ikke har sett rekkevidden av enda. Barn og foreldre uten hjertet på plass. Jeg vet at man intellektuelt sett ikke skal blande inn biologiske faktorer og favorisere moren på delte barn, men det føles rett og slett ikke riktig å gi fra seg det barnet som har bodd inne i kroppen min så lenge, om så bare for en kort tidsperiode. Jeg blir urolig og rastløs av det; ja, hjertet er rett og slett ikke på plass.

Heldig er jeg som kan komme til et hjem i takt med seg selv. Som har en snill pappa som henter meg, en snill mamma som koker pinnekjøtt, en snill bror som bringer meg til mine utenlandsreiser. Et rom som venter meg, vante omgivelser der jeg kan være akkurat den jeg er født som og agere som akkurat det. Min kjærlighet og lojalitet er ikke oppsplittet og delt i flere parter.

Jeg vet ikke. Men noe sier meg at vi er i ferd med å begå en stor tabbe. De fleste skilsmissebarn vil helt sikkert klare seg fint og bli samfunnsnyttige borgere når de legger bamsen fra seg. Men til hvilken pris? Hva er omkostningen? Det tror jeg ikke vi har sett enda.

Tror jeg må få meg en katt.

Skammens barn

2011-12-15T19:45:00.000+01:00

I et gammelt skolebibliotek finnes så mangt. Som gamle, utdaterte bøker langt inni en hylle der den moderne tida og digitale registreringssystemer ikke har rukket fram ennå. Der fant jeg, en hyllesnuser av rang, dokumentarromanen Skammens barn av journalisten Veslemøy Kjendsli. Utgitt 1986. Forlag: Metope. Når jeg ser på det gammeldagse registreringskortet bakerst i boka, har den ikke vært utlånt siden 1994. På høy tid den fikk seg en luftetur altså.

Skammens barn handler om den voksne kvinnen Turid. Alt er vel og bra, inntil den dagen foreldrene forteller at hun er adoptert. Hun er et resultat av et møte mellom en norsk mor og en tysk far, unnfanget under den andre verdenskrig. Forskjellige omstendigheter, uklart hvilke, gjør at ingen av foreldrene kunne ta sitt ansvar. Hun får vite at hun kommer til adoptivforeldrene da hun er seks år. Hun kan ikke huske noe av sin tidligste barndom. De første seks årene er visket ut, borte fra hukommelsen. Hun vet ingenting om seg selv fra denne perioden, har ingen papirer eller bilder som kan fortelle noe om hvordan og under hvilke omstendigheter hun kom til verden. Ettersom årene går, får hun et stadig sterkere behov for å vite. Hun kontakter flere instanser, men ingen kan hjelpe. Til slutt kommer hun i kontakt med journalisten Kjendsli, og etterforskningen kan begynne for alvor.

Vi er alle et produkt av arv og miljø. Hva som teller mest av disse to komponentene, er en evigvarende diskusjon som har pågått siden tidenes morgen og vil fortsette i uoverskuelig framtid. Men faktorene er der; arv og miljø. Miljøet er lett å kartlegge. Men arven? Det blir verre, spesielt den genetiske. For Turid blir behovet for å vite hvem hun egentlig er, et akutt spørsmål da hun skal gifte seg og stifte sin egen familie. Hva ligger i genmaterialet hun skal gi videre til sine egne barn? Er det kreft? Disposisjon for sinnsykdom? En bestemt øyenfarge? Hun må vite det.

En okkupasjonsmakt legger alltid igjen høyst levende bevis på sin tilstedeværelse. Blant annet blir det alltid barn av det. Bare ni måneder (faktisk) etter at Tyskland okkuperte Norge i 1940, kom det første beviset på fraternisering med fienden. I løpet av de fem neste årene, altså så lenge okkupasjonen vedvarte, kom det hele 9000 bevis til. Ni tusen barn. Det er ganske mye, tatt i betraktning folketallet på den tiden. Tatt i betraktning hele greia, egentlig.

Under krigen ble ikke de norsk-tyske barna betraktet som en skam. Tvert imot, de ble regnet som en spydspiss i det germanske riket og samkvem mellom norske kvinner og tyske soldater ble nærmest oppmuntret av regimet. Formålet var selvsagt å produsere så mange som mulig av den rene ariske rase (til bruk for senere formål kan man gå ut fra.) Et dokumentert sitat av Heinrich Himmler underbygger dette: " Ich habe wirklich die Absicht, germanisches Blut zu stehlen und zu rauben, wo ich kann." Oversatt blir det noe sånt som "Jeg har absolutt til hensikt å stjele og røve germansk blod der jeg kan finne det." Hyggelige greier.

De norske kvinnene måtte, i likhet med andre kvinner i okkuperte land, gjennom detaljerte slektsgranskingsskjemaer for å kartlegge renheten av blodet. Livets tilfeldigheter vil at jeg har et sånt skjema i mitt eie, beregnet for norske forhold. Som forventet er det tysk grundighet over det hele. Det er lesning til å få både ett og to reale grøss av. Det første og viktigste formålet er å få på det rene om det er jødisk blod i slekten på morssiden. Det andre er å få klarlagt hvorvidt det befinner seg samiske gener der. Veeeeldig lett å benekte i Nord-Norge, liksom. Jeg tenker at det var flere enn en som krysset "nei" i total selvfornektelse der. Men kanskje de trodde det selv? Fornorskingsprosessen hadde kommet langt på dette tidspunktet.

Tyskerne kunne organisere seg: de førte arkiv og opprettet avdelinger for det meste. Når det gjelder de norsk-tyske barna, var det spesielt organisasjonen Abteilung Lebensborn mødrene kom i kontakt med. "Born" betyr på tysk noe i nærheten av "kilde". Avdeling Livskilde altså. Det forteller jo litt om hvordan regimet betraktet de ni tusen barna som kom til verden under okkupasjonen. Abteilung Lebensborn kunne bistå med økonomisk hjelp, fødehjem og også barnehjem for de mødrene som av ulike grunner ikke kunne beholde barna hos seg. Men de fleste mødrene valgte nettopp det: å beholde barna hos seg. For mange betød det å bite tennene sammen etter krigen og utholde skammen, det levende beviset på hva de hadde foretatt seg under krigen. For noen betød Abteilung Lebenborn en desperat utvei, en sjanse til å bli kvitt skammen og dermed barnet. Skrev de først under adopsjonspaiprene, skrev de samtidig under på at regimet overtok barnet og dermed muligheten til å se det igjen. Dette hendte med Turid. Den biologiske moren overlot henne til organisasjonen, og Turid ble bortadoptert til en tysk familie.

Etter krigen tok myndighetene i Norge seg god tid. Det var mange skyldspørsmål som skulle behandles. For eksempel om vår internasjonale Nobelprisvinner og (til da) store store stolthet Knut Hamsun skulle betraktes som tilregnelig eller ikke. Først i november 1947 vedtok Stortinget en proposisjon som omhandlet de norsk-tyske barna som var ført ut av landet (det vil si bortadoptert av Abteilung Lebensborn.) Det ble besluttet å hente disse barna hjem igjen. Turid ble hentet fra sin tyske adoptivfamilie, ført hjem og på nytt adoptert av en norsk familie. Da hadde hun rukket å bli seks år gammel. En barndom tapt.

Dette med krigsbarna har alltid interessert meg. En ting er at det er av personlig interesse. En annen ting er håndteringen av denne saken, dette skyldspørsmålet. Det sies at et samfunn kan måles i hvordan det behandler sine svakeste. Jo, takk som byr. Det norske samfunnet var ikke snauere enn at det klippet håret av mange av sine kvinner og mobbet og terroriserte barna deres. Sånn FLAKS at vi kan skryte på oss helter som Max Manus og Jan Baalsrud (og dessuten alle de som gjorde de rette valgene under krigen.) Historien skrives, som alle historielærere vet (også jeg), av seierherrene. Av de som utholdt Grini og Rinnan, avlyttet fienden og gjemte seg i huler, syklet med gjemte beskjeder og satte livet på spill for det gode sak. Resten er det merkelig stille om.

Men de lever jo. De er jo her. Krigsbarna er de levende bevisene på historien. Ni tusen av dem. Vi har dem som fedre, mødre, onkler, tanter, brødre, søstre. Med både den arven og det miljøet de bærer med seg. Ett poeng synes jeg det er viktig å få fram: å være krigsbarn, å ha tysk far - det kvalifiserer ikke automatisk til et nervejaget, alkoholisert taperstempel. Selv om statistikken viser at mange av medlemmene i organisasjonen Rettferd for tapere kan vise til nettopp en slik bakgrunn. Men det må ikke være slik. Mange av de krigsbarna jeg kjenner til, har klart seg bra. De har vært, og er, en ressurs for sine lokalsamfunn. Kanskje møtte de en lærer som innprentet dem at de var akkurat like god som de andre. Kanskje hadde de en mor som ikke lot seg knekke av skammen. Kanskje hadde de en indre stemme som fortalte dem at de ikke skulle la seg mobbe i hjel. Det er mange slike eksempler på at krigsbarn både ble akseptert og respektert av sine lokalsamfunn.

Skammen er egentlig dette: å la et oppdemmet behov for hevn gå utover noen uskyldig fødte barn som ikke kunne forsvare seg.

Det er en skam.

Egendefinert jul

2011-12-02T21:42:00.000+01:00

Nå er tiden der jeg ideelt sett skulle blogget og stolt dokumentert med bilder hvor mye jeg har bakt, vasket og på alle interiørfiffige måter dekorert til jul. Der jeg hjertesukkende og stortrivende i martyrrollen kunne fortalt at jeg har sittet oppe flerfoldige netter og pakket bittesmå adventsgaver til hundrevis, for ikke å si tusenvis av kroner slik at barneøyne kunne tindre også i år.

Men nei.

Desember (og januar) er mine hardeste arbeidsmåneder med heldagsprøver og retting, terminkarakterer og fagsamtaler til the bitter end. Overskuddet er fitten drage, og det siste jeg orker å mislykkes i er kornete pepperkakedeig og skakke julekort. Glunten er oppdratt med svibel fra Rema og en rask runde med støvsugeren - så er det jul. I år er han ikke hjemme en gang, så det blir så som så med motivasjonen for pepperkakehus og Den Store Familielykken. Det er ikke alle som er svinebundet av juletradisjoner av forskjellige årsaker, og den kategorien tilhører jeg. I mange år har jeg hatt et stadig sterkere ønske om å rett og slett stikke av fra hele greia, og i år gjør jeg det.

Så uendelig befriende.

Stoltenberg sa: mer åpenhet, mer demokrati. Jeg tolker det dithen at jeg kan definere min egen jul. Hva er jul uten noen å lage jul for? Noen fridager fra jobb som må passere på ett eller annet vis. Jeg vil gi en stemme til de som er til overs i jula. Som stilner noe av når det litt smertefulle og forventningsfulle spørsmålet kommer: hva gjør du i jula?

Jobber? Sitter med hendene i fanget som en annen Brigdet Jones (men uten Mark Darcy) på pikerommet? Er på arrangement for enslige og ensomme i regi av Røde Kors? Ser på TV med kinamat? Eller....

innser at det er en verden der ute, som bør sees og oppleves, og med en liten flybillett både kan nytes og utforskes?

Ja takk til det siste.

Jeg får si som min kloke bestemor: pinnekjøtt og jul (eller andre livsnødvendigheter som man oppdager ikke er livsnødvendig likevel - eller egentlig hva som helst som lett kan erstattes) ræk ikke av. Det betyr: pinnekjøtt finnes, også utenom jul. Lys kan tennes, også i februar. Gaver kan man gi hele året. Budskapet i evangeliet har man bare godt av å tenke på mer enn en gang i året. Så sant, så inderlig sant.

På tampen noen tips til min kategori:

Kjøp ferdige kalenderting. Ikke pakk inn! Jorda drukner i papiravfall, og julepapir brenner dårlig.
Ikke bak, lek: legg deg strak på golvet og bli et fly, båt eller hva som helst. Barn synes det er mye artigere enn sukker. Det er juleverksted nok på skolen og SFO.
Ikke lid når du ikke må! Reis vekk og drikk masse vin midt på blanke formiddagen. De flinke husmødrene der hjemme vil misunne deg i skjul når de tror ingen ser dem.
Bestill ferdig innpakkende julegaver på Internett. Gå for luksus, ikke fornuft.
Heng noen kuler i den store grønnplanten: hvor står det at det må være grantre?
Spill Jussi Björling og gi beng i alt annet
Se Love Actually og nyt lyden av British English
Gå i morgenkåpe til langt på dag og nyt at det ikke er du som koker pinnekjøttet

God jul! Vi sees ikke på 2. juledagsfest!

Om barmhjertige gjerninger og gryende triceps

2011-11-23T00:26:00.001+01:00

Man får så mange forskjellige henvendelser her i livet. De fleste som henvender seg til meg med et ønske om hjelp, vil som oftest at jeg skal lese ett eller annet for deretter å si hva jeg synes om det. Jeg er derfor konsulent på et manus som skal utgis i nærmeste framtid.

Jeg har vært konsulent på manus en gang før. Jeg kjente ikke forfatteren, men ble smigret av henvendelsen. Jeg bestemte meg for å ta utfordringen og takket ja. I ettertid ser jeg at jeg kanskje ikke gjorde all verdens god jobb. Jeg innså nemlig for sent at jeg egentlig hadde altfor mye å gjøre i den jobben jeg hadde på daværende tidspunkt, pluss at jeg hadde et privatliv som ikke akkurat artet seg som en lettbent dans over liljekonvaller akkurat da. Men hva gjør man ikke for smiger og noen tusenlapper? Jaja. Hadde jeg vært en mann, hadde jeg nok ikke ofret dette en tanke. Men perfeksjonisten i meg skjærer fortsatt tenner enkelte ganger over denne erfaringen.

Ikke desto mindre er jeg nå konsulent på nytt. Nå er jeg jeg mer sikker i min sak. Det er faktisk ganske gøy å stryke og rette og holde på. I tillegg skal jeg skrive en profesjonell konsulentuttalelse som skal tillegges vekt i manusets videre framtid. Jeg, en profesjonell konsulent! Haha. Hadde jeg vært mer kynisk og hardhjertet, kunne jeg opprettet et enkeltkvinnesforetak og tatt inn penger på det eneste jeg vet jeg kan: lese og vurdere andres tekster. I alle fall hvis nøden hadde drevet meg til det. Men foreløpig lever jeg godt i min offentlige stilling og får meg ikke til å sette en prislapp på min egen kompetanse. Man hjelper jo der man kan, gjør man ikke?

I alle fall når fortvilte elever som strøk i fjor henvender seg med en tynn privatist-bønn om hjelp. Ofte får jeg slike henvendelser: kan du hjelpe meg til eksamen? Hvordan skal jeg gjøre for å få det f***** vitnemålet og komme meg videre? De som spør, er ikke elever jeg har hatt selv. Jeg har hjulpet søskenbarn, andres barn og i framtiden muligens eget barn. Ofte er det ikke store justeringene som skal til. Men det kreves et trent blikk for å tolke læreplaner og vurderingskriterier og forstå den sammenlagte greia. Og det blikket har jeg. I denne sammenhengen står som oftest selv de mest ressurssterke og velutdannede foreldre maktesløse, og jeg klandrer dem ikke. Å forstå hva Utdanningsdirektoratet til enhver tid vektlegger gjennom politiske reformer og pedagogiske (i teorien geniale) skrivebordstanker, krever sannelig sin kvinne i våre dagers kunnskapssamfunn.

Så jeg hjelper. Til gjenytelse har jeg fått blomster, rødvin, kort, klemmer og noen ganger tårer. Det er lønn nok. Jeg er oppdratt til å hjelpe til hvis man alt er så heldig at man kan hjelpe til. Det er en sosial plikt, og har ingen pris. Jeg vet selv hvor mye jeg verdsetter å få hjelp: flyttingen til mitt nye eldorado i sommer ville aldri latt seg gjennomføre uten mine foreldre og min gode venninne H. De bar, skrudde, kjørte, vasket, pakket og sjauet for meg - aldeles gratis. Kun for å hjelpe. Kun fordi de ønsket meg vel og er de gode menneskene de er.

Over til noe annet.

Det siste året har jeg med forferdelse fulgt min egen kropps forfall i speilet og innsett at jeg med stormskritt nærmer meg 40. Ja, det gjør jeg. I samme slengen har jeg også erkjent at der det tidligere var nok å ta en øl og tenke sporadisk på at alderen gjør sitt, ikke holder som treningsmotto lenger. Inspirert av råsterke kvinner som Gudlabadne og Senpai Elisabeth, har jeg derfor i hele høst ført en lavmælt, men innbitt kamp mot vektene på treningssenteret. Jeg er nemlig så heldig/uheldig å bo tvers over veien for nevnte treningssenter. Fra tidlig morgen til sent på kveld kan jeg med andre ord stå i stuevinduet mitt med kaffekoppen, helg som ørk, og se folk løfte, løpe, pese og presse seg til blodårene står som angrepsklare kobraslanger i tinningene på dem. Helt frivillig. Er det rart man blir påvirket?

Jeg har videre skjønt at for damer på min alder er det kun en ting som gjelder: tung styrketrening. Det er artig med zumba og høy partyfaktor, bevares. Aerobic med krevende kombinasjoner gir både god trening og hjernetrim på toppen. Men ingenting slår den seige, gørre, tunge, melkesyrefremkallende sirkeltreningen som verken framkaller smil eller dopamin. Desverre. Det er så lett og forlokkende å synke sammen i sofaen (og ryggraden) med rødvinsglasset og overse sin egen dårlige holdning og fiskebolle-triceps. For det kunne man jo gjøre når timeglasset sto nærmere 20 enn 40, og ingenting kunne være fjernere enn tanken på tapt spenst og styrke.

Jeg hater styrketrening. Jeg haaaaater det. Det er tungt, det er kjedelig og framkaller bare rødsprengt fjes og kvalme. Jeg er definitivt ikke typen til å gnage asfalt i mørke høstkvelder og ta armhevinger hjemme på stuegolvet. Så motivert, asketisk og selvplagersk kommer jeg aldri til å bli. Men: jeg kan møte opp en plass, ta instruksjoner og bli trent av noen med større viljestyrke enn meg selv. Så da gjør jeg det. Og det virker! Til og med for meg, som har minst 10 kosekilo for mye, potensielle kolslunger, kranglete rygg og dårlige knær. I det siste har jeg til min forbauselse registrert at min tidligere homo sapiens neandertalus- holdning har beveget seg i retning av en mer homo sapiens erectus - holdning. Ikke verst bare det. Forsetter det slik, når jeg kanskje det fullkomne stadium av homo sapiens sapiens. (Som er det stadium de fleste andre befinner seg på, men det er en annen sak): Treneren min skryter av meg og sier jeg har hatt fantastisk framgang (når det gjelder vekter, heter det framgang, må vite). Jeg for min del er bare glad for at jeg nå kan klare triceps-øvelsene uten å se stjerner og planeter og måtte gå ned trapper baklengs (slik jeg måtte i begynnelsen.)

Oppsummering: gjør gode gjerninger og tren tricepsene, så går det deg godt her i livet.

Noe sånt.

Sweet child of mine

2011-11-11T01:57:00.000+01:00

Nylig sto dette å lese på et forseggjort kort:

"Kjære mamma.
Jeg elsker deg åver alt på jord får du er fin".

For ikke å snakke om et omhyggelig formulert notat jeg måtte henge opp på arbeidsplassen min til trøst og inspirasjon for forhatte mandager og andre ulidelige situasjoner:

"Kjære mamma.
Jeg elsker deg får du er fin og smart men mest tøff". (Stemmer veldig bra forøvrig).

Jeg skatter disse uforbeholdne kjærlighetserklæringene fra en 7-årings perspektiv svært høyt. De uttrykker noe slikt som: jeg setter pris på at du du gir meg havregrøt hver morgen, kos når jeg går i svart, trøst når jeg har mareritt om natten og for at du legger frem ren bukse hver dag før jeg går på SFO. Ikke minst verdsetter jeg at du hjelper meg med leksene slik at jeg suger til meg alt mellom himmel og jord under din kyndige og kompetente lektorale ledelse".

Jeg skatter dem høyt, fordi om 10 år vil det sannsynligvis lyde:

"Din bedritne kjerring.
Tru bare ikkje at du får mæ til å spise frokost. Gje faen i å klemme mæ. Våg ikkje å komme nær romdøra mi, særlig ikkje om natta. Klærne mine bestemme æ SJØLL!! Og forresten har æ ikkje lekse."

Akk ja. Hvor lenge var Adam i Paradis?
Jeg gruer meg til den dagen jeg er ute. Det vil skje fortere enn jeg aner. Kjipe greier.

Inntil da får jeg bare nyte all den innflytelse jeg måtte ha -

Dubliners

2011-11-04T19:55:00.003+01:00

For en stund siden kom jeg endelig til Dublin. Det tok en hel kvinnealder før jeg endelig fikk reist dit og sett the town I know so well, uten noensinne å ha vært der - men alltid ønsket meg til.

Gjennom årene har jeg utviklet et nært og varmt forhold til Irland generelt. Jeg har lest James Joyce. Og Oscar Wilde (alle som ikke har lest Oscar Wilde, lever et fattig liv. Mener nå jeg). Jeg har ventet på Godot med Samuel Beccket (der går man derimot ikke glipp av så mye). Selvfølgelig har jeg hørt på Dubliners og U2, og glemmer aldri konserten med The Pogues på Roskilde-festivalen i min ungdoms yngre steinalder. Jeg har til og med hørt på Sinead O' Connor i hennes mest skallede periode (litt) og Cranberries (bittelitt). I ungdommen var endatil en av artighetene for meg og andre likesinnede særinger å herme og perfeksjonere irsk uttale, ord og vendinger. (Og skotsk. Og Eastenders-engelsk. Og BBC-engelsk. Kort sagt, så mange britiske aksenter som mulig). Det eneste irske jeg derimot kan spare meg for, er Riverdance og Ronan Keating. Ikke et ondt ord om disse to fenomenene, men da velger jeg heller jenka på julebordet og den forseggjorte hulkingen til Kjell Elvis.

Men jeg hadde altså aldri vært i Irland. Until....

I popped the question til min venninne H. Hun er av den fabelaktige beskaffenhet at hun med lett hjerte kan etterlate mann og barn til hungersnøden foran brødboksen og selv dra ut i verden når eventyret kaller. Og det uten å kontrollringe hjem tre ganger pr. dag. I tillegg er hun en handlingsorientert og løsningsorientert kvinne, en glimrende humorist med stort imitatortalent samt en kartleser av Guds nåde. Hun kan også tenkes å medbringe paraply og ekstra jakke. I alle fall universal-adapter. Og sannsynligvis et ekstra kredittkort som reserve.

Med andre ord en drømmepartner på reise.

Jeg derimot har en tendens til å tulle meg vekk, holde kartet feil vei og bli utålmodig, men det skal sies at jeg finner alle puber som en sporhund. Jeg har også ansvar for reiseguide og reiserute, samt nødvendige billetter, papirer og klokkesletter. I tillegg har jeg gjerne noen forslag til aktiviteter og utflukter. Ellers medbringer jeg stort sett pass og godt humør.

In short: grunnarbeidet er min jobb. Det å komme seg dit, hvordan, når og via hva. Vel framme tar min venninnne H. over mesteparten av ansvaret og den daglige driften, og jeg kan tulle meg videre inn på nærmeste pub, ansvarsløs og uskyldig som et barn. På reise er vi derfor godt samkjørt og et overraskende slagkraftig team vil jeg si. Det er grunnen til at jeg veldig gjerne spør henne hvis jeg vil noe sted og ønsker selskap på turen. Det skader absolutt ikke at hun er i stand til å gjøre selv den lengste og gørreste flytur til en sammenhengende latterkrampe med silende mascara som resultat. Det hender jeg går inn på flyet som meg selv, og kommer ut igjen som en annen Hank von Helvete. Totalt utflirt og utkjørt, men glad og forventningsfull med flere eselører i den nye reiseguiden.

Vi har som det fremgår veldig flotte og minnerike turer. Under følger noen glimt fra vår siste tur - on the rocky road to Dublin, one-two-three-four-five!

Verdammte SAS hadde kansellert flyet vårt til København, men sendte oss heldigvis via Frankfurt til Dublin. I Frankfurt møtte vi mester Goethe i loungen, og jeg fikk gledesstrålende repetert grunnfagsfølelsen fra Unge Werthers lidelser.

Vel framme i Dublin så vi en dag en rekke eldre kvinner med en svart flekk i panna. Vi undret oss på hva dette kunne være godt for, til vi fikk forklart at å klatte aske i panna var en måte å markere Ash Wednesday (askeonsdag) på. Spooky greier. De så nifse ut.

En litterat krysser sine spor: James Joyce-museum! Hvem som skjeler mest her, er ikke godt å si.

Det føltes som en belønning å endelig stå face to face with the artist as a young man. Ikke minst på grunn av mine tapre, men fåfengte forsøk på Finnegans Wake. Jeg har til gode å treffe noen som har lidd seg gjennom den boka fra perm til perm. Det er umulig!

Vi besøkte en skikkelig sakral pub. Den hadde tidligere vært en kirke, men var nå omgjort til spise- og skjenkested, sannsynligvis med mange flere besøkende. En idé for Lyngen menighetsråd? Ikke det, nei.

Temple Bar, Dublins eldste pub og turistfelle nummer en. Den har eksistert siden noen kom på å brygge øl i Irland, og det er virkelig lenge siden. We paid our respecful visits for så å forsvinne rundt hjørnet og ta øl i en mindre stressede omgivelser.

En litterat krysser sine spor, part II: at last! Endelig nærkontakt med Oscar Wilde. Det var egentlig ikke lov til å ta bilde, men fristelsen ble for stor. Som mesteren selv sier: I can resist anything but temptation.

A draught of Guinness. Godt er det ikke, men ned skal det - selvfølgelig. Man er da i Irland. En uskyldig forbipasserende var så snill å ta bildet for oss.

Det gikk meg aldeles ikke hus forbi at i Irland feier man kvinnedagen på en skikkelig måte. Det ble markert overalt i det offentlige rom. Slik skal det være! Et tvungent, surt og halvsarkastisk "gratulerer med dagen" (les: dokker har det altfor godt) fra norske mannlige bekjente blir ikke det samme etter dette.

Et besøk på Trinity College måtte til. Det er en av de eldste og mest respektable utdanningsinstitusjoner i den vestlige verden. Her har alle de store studert. Bare å få rusle rundt her førte til en drastisk økning i IQ, det er jeg sikker på.

Så hva skjedde ellers? I tell you: mye. Men nå som jeg bor i et militært område, velger jeg å bruke et militært uttrykk: det som skjer i felten, blir i felten. Når vi bare får samlet sammen gryn nok, er Roma eller Paris neste mål. Oh Yeah!

Watchman, what of the night?

2011-11-02T16:52:00.000+01:00

I går satt jeg og prøvde å formulere et blogginnlegg om den siste tidens uhyggelige voldtektsbølge i Oslo. Men jeg fant ikke ordene, jeg var for opprørt. Jeg skulle ønske at alle kvinner hadde en automatisk innebygget Lisbeth Salander inne i seg som ble skrudd på i gitte situasjoner.

Imidlertid finnes det andre som kan skrive. Senpai Elisabeth har uttrykt nøyaktig det jeg føler om denne saken. Les no!

Real men don't rape.

Trainspotting i Gratangen

2011-10-28T22:39:00.004+02:00

Til uka får norskklassen min forfatterbesøk i regi av den kulturelle skolesekken. Forfatterbesøk er alltid spennende saker, ikke minst fordi kvaliteten på besøkene kan være så ymse. For å si det sånn. Av en eller annen merkelig grunn er de besøkende forfattere jeg aldri har hørt om, noe som mest sannsynlig betyr at de er helt i starten på sin karriere. Eller at de er vel etablerte og at jeg helst burde vært en belest og oppdatert ungdomsbibliotekar, noe jeg ikke er. Hvem vet? Sikkert det siste.

Nåvel. Nå kommer forfatteren Heine Bakkeid på besøk. Med seg har han et prosjekt som heter XXX må dø. Det eneste jeg vet så langt, er at elevene skal skrive åpningen på en roman og at de trenger en PC. Høres bra ut! Dessforuten vet jeg at forfatteren er født i 1974 og oppvokst i Gratangen, men nå bor i Stavanger med kone og to barn. Det er med andre ord en jevnaldrende kar som kommer, og jeg kan forutsette at vi to har omtrent like referanserammer: født 1974, oppvokst i nord-norsk bygd, sterk litteraturinteressert (det siste forutsetter jeg som sagt bare).

For å ikke framstå som en komplett idiot tok jeg fatt på det jeg antar er hovedverket til Heine Bakkeid: boka Uten puls, en slags roadmovie mellom Gratangen og Tromsø etter hva jeg har skjønt. Noen av elevene mine (gutter) leste den i fjor etter varme anbefalinger fra vår eminente skolebibliotekar. Hun lokket dem med at den var kort, lettlest og full av action som ungdom (her: gutter) liker. I ettermiddag leste jeg den fra perm til perm for å forberede meg til besøket.

Jeg ble uvel. Og ganske deprimert.Samt gjennomstrømmet av en overlykkelig følelse av at jeg flyttet fra bygda som ung og aldri siden har sett meg tilbake.

Det handler om dysfunksjonelle gutter fra dysfunksjonelle hjem. Foreldrene er spredt for alle vinder i selvmord og skilsmisser, alkoholisme, pillemisbruk og broken dreams. Ikke overraskende tar neste generasjon opp nøyaktig samme handlingsmønster. Guttene drikker og knarker, er frekke mot lærerne og har ikke mål og mening med noe. De sitter fast i bygdehierarkiet, der hva folk vil si teller mye i barndommen og etter hvert desverre ingenting i ungdommen. Redningen ligger i å spille på A-laget og pempe seg døddrukken på sprit i helgene, eventuelt flytte til Tromsø og bli til noe. For de andre: ingenting. De som ikke har fotballskoene å gripe til. Som ikke har de rette foreldrene. Som havner på Åsgård etterhvert.

Akk, så gjenkjennelig. For egen regning kan jeg nevne at jeg flyttet til Tromsø som 18-åring og aldri senere har vurdert bygdelivet. Ikke en gang til. Det er sikkert fryktelig urettferdig mot min egen fredsommelige bygdeoppvekst, men jeg ville ikke ha drømt om å la min egen sønn vokse opp i dette. For det er ett eller annet med bygda: enten blir du - og blir en potensiell taper. Eller så drar du, og kommer deg vekk fra heimbrenten, trangsynheten og den omseggripende knarken. Og kanskje, kanskje har du ressurser i deg til å bli til noe. En mellomting ligger i å være borte en stund, men så å kjenne den romantiske dragningen hjemover for deretter å bygge hus ved siden av foreldrene. Men da har man vært ute og sett noe, kanskje reist litt, og være i stand til å bringe noen nye impulser tilbake. Det kan jo enda gå an.

Jeg svartmaler, jeg vet det. Men glem ikke at jeg har førstehånds kildekunnskap. Jeg har sett eksempler nok på akkurat det Heine Bakkeid skriver om. Noe sier meg at han også har sett det, og at vi begge kan like Rainmakers-låten The one that got away. Uten puls er en historie om et liv i de samme sirklene, der rusen etterhvert overskygger alt annet og sementerer en livsform ingen voksne er i stand til å stoppe. Der 14-åringene får sine første erfaringer i baksetet til 30-åringene, der bilen er både et festlokale og framkomstmiddel. Det er deprimerende, men slett ikke urealistisk. Jeg vet om folk på min egen alder som fortsatt tøffer rundt i disse bilene med Iron Maiden på full guffe, sprit av den dødelige sorten i baksetet og med et oppmerksomt blikk utenfor festlokalene på leting etter yngre folk i den eksperimentelle fasen. Jeg har vært der. Heldigvis klarte jeg alltid å sette meg i den rette bilen på vei hjem.

Ikke for det. Jeg har faktisk mye å takke min lite urbaniserte bakgrunn for. En barndom på bygda, samt to somre i verkstedhallen på Tromsbuss (eller er det Cominor nå?) har gjort meg rustet for det meste. Jeg kan takle yrkesfagklasser med gutter født i en fjøs og oppvokst i garasjen, og fortsatt komme levende fra det. Jeg kjenner typene. Jeg kan snakke stammespråket, hvis jeg må. Jeg kan sette meg i respekt med å avfyre en salve bare en real bygdeoppvekst kan gi ammunisjon til. Hvis jeg må. Men jeg vil helst ikke.

Jeg og Heine Bakkeid er to av dem: two that got away.

(Bilde lånt fra: Bokkilden. no )

Se, han kan synge (også)

2011-10-14T20:20:00.002+02:00

Særemnet på VG3 is drawing near. I den forbindelse trenger jeg IKKE å lese Jo Nesbøs samlede verker, ettersom Harry Holes miserable ferd gjennom livet har blitt grundig repetert for meg de siste to årene.

Derimot har jeg lest og sett meg gjennom Twilight-sagaen - så langt som den har kommet. Ikke at jeg egentlig trenger det heller. Jeg har overvært foredrag etter foredrag om Edward og Bella og deres dramatiske liv i regntunge Forks, så jeg er godt inni historien fra før. Det jeg bestemte meg for å finne ut, var følgende: hvorfor har disse bøkene (og etterhvert filmene) gått som en farsott over hele verden? Jeg hadde et lignende mål med Karl Ove Knausgård, men jeg har fortsatt ikke skjønt tegninga der. Det samme skjedde med Ringenes Herre. Jeg har aldri sovet så godt som midt i en påkostet kampscene i en av de filmene, muligens den andre. Harry Potter var jeg for gammel til da det fenomenet fikk alle til å gå fullstendig av skaftet, så den misset jeg også. Noe sier meg at jeg er det tregeste lammet i saueflokken. Men nå er jeg med! Full av kulturelle samtidsreferanser og helt på høyden med ungdommen.

Til deg som har levd under en stein de siste årene: Twilight er betegnelsen på noen bøker skrevet av den amerikanske forfatteren Stephenie Meyer. Kanskje ikke noe stort litterært geni, men hun kan skape et plot og konstruere en historie som er drivende godt fortalt. Hovedpersonen er Bella, en jente som aldri helt har funnet seg til rette med seg selv. Alt faller imidlertid på plass da hun møter den kjekke Edward, problemet er bare at han er vampyr (!) Av dette oppstår dilemmaet: skal han følge sine lyster og drepe henne, eller beherske seg nok til at han kan nyte blod-duften av henne lengst mulig? Decisions, decisions. Bedre blir det ikke da den like kjekke indianergutten Jacob vil ha et ord med i laget. Problemet der i gården er at han viser seg å være en varulv - vampyrenes erkefiende nummer 1. Og dermed har vi det gående. Hittil har vi kunnet følge forviklingane gjennom bøkene/filmene Twilight, New Moon og Eclipse. Så får vi se hvordan det går når Breaking dawn (part 1) har premiere 18. november.

Så tilbake til problemstillingen: hva er greia? Ja, si det. Kanskje det har noe med hvordan Stephenie Meyer integrerer overnaturlige ting inn i en helt normal high school-hverdag. Edward har alle kjennetegn på å være en vampyr; han er sterk, rask, sover ikke og spiser ikke - men han kjører bil, har søsken og bor i hus hvor det verken er kister eller hvitløk. Musikken og klærne er tidsriktige. Han kunne vært hvem som helst. På grunn av at han må beherske seg så voldsomt når han er sammen med Bella, får vi et eksempel på god, gammeldags kurtise: her må det kysses yderst forsiktig, ellers kan han komme i skade for å slite over strupen på kjæresten sin. Det er rett og slett romantisk. I mitt stille sinn tenker jeg at det har sin naturlige forklaring i og med at forfatteren er dypt religiøs og mot alt som smaker av samkvem før ekteskapet, men la meg ikke ødelegge moroa. Det er skikkelig kreativt å skrive en dampende ungdomsromanse uten å måtte ta stilling til trivielle tema som prevensjon, abort og moral. Løsningen er å la den ene av partene være vampyr og ute av stand til å gjøre noe dumdristig. Problem solved! Det skal hun ha, Stephenie Meyer. Jeg tenker George Bush jr. var fornøyd med kjernevelgeren sin. Men det er nå min tolkning- som sagt, ikke la meg ødelegge tidenes ungdomsfenomen. Personlig er jeg overlykkelig for å få en pause fra anmassende personer som Rihanna og Lady Gaga, der de og vi vet hva som selger mest. Nemlig lærkledde og vrikkende rumper lengst inn i kamera. In your face!

Jeg tror dessuten at filmene har fått en så stor gjennomslagskraft som de har fått takket være skuespilleren Robert Pattinson. Fra å være en vanlig British bloke på noen-og tyve, har han gått til å være en av de mest innflytelsesrike yngre personer i vår tid. Det skyldes ikke bare at han er høy og kjekk og kler vampyr-kontaktlinser eventyrlig godt. Han har for eksempel jobbet som fotomodell, det vil si før han fikk skjeggstubb og muskler og ikke kunne passere som anorektisk jentunge lenger. Men han er også en god musiker, som både spiller gitar og piano og komponerer selv. Det er denne siden av han som interesserer (og kanskje overrasker) meg mest. Mange kan stabbe rundt og være blodfattig og pen på film, liksom. Men ikke alle kan synge med en inderlighet som ligner Van Morrison i sine glansdager. Eksempel følger under - låten er tatt fra den første Twilight-filmen.

Let me sign

Ohh
Ohh
Oh
She was standing there by
The broken tree
Her hands are all twisted
She's pointing at me
I was damned by light comin'
Out of her eyes she
Spoke with a voice that
Disrupted the sky
She said walk on over here
To the bitter shade
I will wrap you in my arms
And you'll know you've been saved
Let me sign
Let me sign

Robert Pattinson, rappet fra http://teambuffy.blogspot.com/2009_04_01_archive.html

Flenke glunten.

Helgeplan

2011-10-07T17:45:00.000+02:00

Say no more!

Confessions

2011-09-20T23:38:00.001+02:00

Jeg leser en del andre blogger. Som den mangslugne leseren jeg er. Mange, svært mange, handler om:

Hvilken foundation de bruker
Om vekttapet som går strålende (lavkarbo! Johooooo!)
Hvor snill, flink og strålende kjæresten/ektemannen/samboeren er
Hvor mye/hvor lite de veier og folks ubehagelige kommentarer relatert til dette
Hvor mange fine kort de har laget/scrappet/sendt
Hvor mange fine kjoler de har strikket/heklet/sydd/kjøpt
Hvor interiørinteresserte de er og hvor mye de elsker å gå på loppemarked

Og så videre.

Well, I've got news for you!

Jeg synes det er vanskelig å:

Være mamma. Hvordan skal jeg vite hva som er rett å gjøre i alle situasjoner? Jeg smører matpakker som ikke faller i smak, ski som er feil, gir svar som er for ukonkrete, vekker for sent, vekker for tidlig, er for streng, er for snill, kjøper klær som klør, støvler som er ubehagelige, bukser som har feil farge, vet ikke noe om dataspill, gir ikke nok ukepenger, er for hard på krava om rydding av rom, gir for lite sukker og til alt overmål forstår jeg ikke at "følelser er viktigere enn muskler" (en sorgtung gutt nektet å bli med på trening i dag). Dette leser jeg ALDRI i andre blogger. Tvert imot. Der er det rosarøde drømmen om minsten som skal komme og barnerommet som skal pusses opp. Til nød er det ett og annet hint om litt trass og et kokett hjertesukk om hvor dyre Lynet McQueen-gardiner har blitt. (Ja, spør meg om det. Jeg kan gladelig svare).

Jeg synes også det er vanskelig å være lærer. Jeg blir målt, veid og vurdert, og samtlige elever og resten av samfunnet forakter meg. Synes det som. Jeg skal være spirituell, underholdende, lærerik, variert, ydmyk, mottakelig for innspill og et oppkomme av gløgge svar og humoristiske kommentarer. Jeg skal ikke ha fortjent min ferie og min lønn, for jeg gjør jo ingenting annet enn å late meg. Stønn.

Å være "kvinne" har rett og slett forsvunnet ut av mitt vokabular. Foundation? Hva er det? Er jeg heldig, har jeg tid til å barbere leggene hvert skuddår, og bikinilinjen begynner å nærme seg Øst-Europa på olympisk 80-tall. Jeg ser meg i speilet tilstrekkelig til at jeg vet at linsene er på plass, og er jeg riktig heldig har jeg tid til å få pusset tennene attpåtil. Kjole har jeg ikke brukt siden konfirmasjonen omtrent, og vekta skal jeg ikke en gang nevne. Stakkars badevekta mi som vurdere å knele for godt bare jeg kaster et umotivert blikk på den.

Hobby: jeg fatter ikke hvordan folk kan sitte en hel ettermiddag å klippe og lime, eventuelt jogge og spille squash, eller strikke og hekle eller hva er det nå andre folk gjør. Jeg må: kjøpe middag, lage middag, forberede dagen etter, sørge for at det er mat i huset, at regningene er betalte, at vinterdekkene er på , at leksene er gjort, at sekken er pakket, at jeg stiller på foreldremøtet (på den ene eller andre siden av kateteret), at klærne er hele, at badet er rent og at ubesvarte anrop er besvart. Interiør? Det begrenser seg til at sengeklærne er skiftet hver 14. dag.

Ja, ikke vet jeg. Enten er jeg en horribel pyse eller så skjønnmaler alle andre situasjonen. Det skulle vært interessant å vite. Er blogging til for å vise sin skjønne side? Hvor veltrent, godt gift, behersket, veltilpasset, belest, fint sminket, dyktig og normalvektig man er? Hva med oss som ikke har noen skjønn side å vise?

Har ikke lyst å tenke på svaret.

Hule vs skyskraper

2011-09-17T00:16:00.002+02:00

Denne uken har jeg blitt feministisk inspirert igjen. Det startet med at jeg slang en tur innom skolebiblioteket, der jeg rasket med meg en vilkårlig bunke av filmer, bøker og lydbøker. Som jeg pleier. Det meste av bunken er lett forglemmelig - unntatt èn bok. Den kommer vi tilbake til.

Hver gang jeg blir feministisk inspirert, får jeg diverse interessante reaksjoner. Sist gang, ukledelig nok i et familieselskap, fikk jeg meg en sånn kraftig smekk på kjeften at jeg stilnet av for et par måneder etter å ha fått klar beskjed om å slutte å "markere" meg hele tiden. Uff, det skal jo veloppdragne jenter ikke gjøre. Derfor har jeg besluttet å ikke si et ord i fremtidige familieselskaper, men heller sove med øynene åpne og nikke høflig til alt som blir sagt og heller fjerne meg fra åstedet dersom det blir for ille. For alle tilfellers skyld har jeg laget meg en nødplan som innebærer Cuba, mojitos og salsa hvis ikke forholdene bedrer seg til neste sammenstøt. (Needless to say, men det er den mest fristende nødplan jeg noen gang har hatt).

I klasserommet derimot. Der har jeg påvirkningskraft. Hvis jeg tolker forskriftene om klasseledelse litt velvillig, står det jo nettopp at jeg skal "markere" meg og vise høyt og tydelig hvem som har det siste ordet. Hurra! I've got the power - og den akter jeg å benytte meg av uten å gjøre mine stakkars eiegode foreldre pinlig berørt av sitt avkoms divergerende uttalelser og den dårlige stemingen det medfører. Eksempelvis benyttet jeg sjansen i to uforglemmelige vikartimer i historie og filosofi (under mottoet "Gjør så mye skade du kan, du blir ikke holdt ansvarlig likevel".) Foranledningen var at jeg hadde kost meg gjennom hele boksen med Sex and the city, og var klar for analyse. Til den fraværende faglæreren sa jeg etterpå at vi hadde diskutert Simone De Beavoir, som var sant, men likevel ikke. Jeg brukte hennes konsept med "man er ikke født som kvinne, man blir det" i et litt større (eller mindre, alt ettersom) perspektiv og brukte denne TV-serien som mitt bevismateriale. Både jeg og elevene var lett rystet over det vi kom fram til etter denne økta. På en positiv (eller negativ, alt ettersom) måte. Jeg elsker å åpne øynene på folk. Bare synd det har sin pris.

Det var i fjor. I år gjorde jeg nok en gang min inntreden i klasserommet, der jeg blant annet underviser i eldre historie på vg2. Vi holder på med forhistorisk tid og overgangen til de første store sivilisasjonene. Hvor mye feminisme får man ut av det, sier du? Si ikke det. Læreboka hevder for eksempel at jeger- og fangstsamfunnene var "relativt" likestilte. Underforstått: med overgangen til sivilisasjonsbyggingen forsvinner denne "relative" likestillingen. (Hva som egentlig menes med "relativ" får vi vel aldri vite, lærebokforfatterne utdyper det klokelig nok ikke. For mange familieseskaper, I guess.)

Beklager, men jeg kunne ikke dy meg. Inspirert av sitatet til min favoritt-rampe-akademiker Camille Pagila som har uttalt "If civilication had been left in female hands we would still be living in grass huts" framstilte jeg følgende tankehypotese for klassen: hva er best - å leve i et matriarkat (kvinnestyrt samfunn) der det er "relativ" likestilling (men sjansen for fortsatt å leve i en hule er stor), eller i et patriarkat (mannsstyrt samfunn) der det råder krig, men der vi nyter godt av avansert teknologi ( som Facebook i smug i hver eneste time?)

Baby, I can light your fire: ingenting er bedre enn enn en spissformulert og hinsides urettferdig formulering for å fart på en livslei og teoritrøtt klasse. Jeg lente meg tilbake og lot den opphetede debatten gå sin gang. Kanskje beveger vi oss utenfor læreplanen, men det er bare så gøy å se gnisten tennes. Og det beste av alt: ingen ber meg om å holde snavla for å "markere" meg. Jeg introduserte jo bare en uskyldig tanke? Og resten gikk av seg selv, som tilfellet ofte er med "uskyldige" tanker.

Men tilbake til boka som tente dennes ukes gnist. Jeg leste "Penetrering" av den svenske forfatteren Unni Drougge. Den eneste grunnen til at jeg plukket den med meg, var at omslaget så relativt nytt og spenstig ut i utvalget av gamle sannheter som Ibsen og Bjørneboe i skolebiblioteket. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg egentlig dro med meg hjem. Men ettersom sidene gikk, tenkte jeg: "Heisann. Dette er jo sprengstoff. Hvordan kan jeg ha unngått å ha hørt om denne forfatteren tidligere?" Ja, si det. Patriarkatets verdensomspennende konspirasjon?

Romanen handler om den mannlige kunsteren Max Frisk,som etter å ha opplevd (sin kvinnelige) kjærestes voldtekt igangsetter et banebrytende prosjekt med utgangspunkt i sin egen kropp. Jeg sier ikke mer. Les den sjøl. Faren er stor for at du blir feministisk inpirert, til stor skade for fremtidige familieselskaper.

Maskiner i Nirvana

2011-09-04T03:19:00.000+02:00

Det er noe med biler, motorer, bensinlukt og gutter. Jeg nekter ikke. Så da det ble annonsert at det skulle komme et forrykende show med monstertrucks, motorsykler og biler til Heggelia, var det ingen vei utenom. Gluntebanet var bestemt. Dit skulle vi, og dit måtte vi. Ferdig med det. Koste hva det koste ville, og det gjorde det. Showet var ikke akkurat billig, men min snille pappa spanderte oss inn (men jeg mistenker litt at han forkledde veldedigheten i egen hensikts vinning). Blant publikum befant det seg nemlig en overveldende majoritet av fedre og sønner med stjerner i øynene. Samt en og annen oppofrende og småfrysende mor som lengtet etter rødvinsglasset og lørdagskosen. I følge med sine sønner så klart. Hva skulle de ellers gjort der?

Bare så det er klart: karene som opptrådte, kunne behandle både biler og motorsykler, trucker og turtall til fingerspissene. Og vel så det. Konene og samboerne og mødrene til (gutte)barna som kjørte minicrossykler gjennom flammeringer solgte på sin side billetter, kaffe og popcorn til publikum, så kom ikke å si at ikke de gjorde sin skjerv. Kledelige Gucci-solbriller hadde de også, og forseggjorte frisyrer. Det var nesten så jeg et øyeblikk vurderte å forlate læreryrket for å gi meg landeveien i vold for å være kvinnelig bakkemannskap, inntil jeg fikk øye på de 10 centimeters lange acrylstøpte neglene på en av kaffeselgerskene. Det luktet ikke akkurat dekkskift av de hendene. Men det gjorde det av gutta på gølvet. For hvordan går for eksempel dette an?

Det var regelrett fett å se. Hvordan kan man kjøre en bil på to hjul? Det går fint an, ifølge min allvitende pappa, men å se noen oppheve tyngdeloven ved hjelp av riktig vinkel og balanse på et kjøretøy var regelrett fascinerende. Tøft!

En monstertruck på vei til himmels er jo heller ikke et hverdagssyn:

Her gikk blitzene ivrig blant publikum. Jeg vil tro at samtlige mannlige mobiltelefoner var høyt i været i dette øyeblikket. Dette gikk ikke så innpå meg rent emosjonelt, for med store hjul og overveldende størrelse kan jo enhver leke Demolishion Man hvis de vil. Men av reaksjonen til publikum skjønte jeg at dette var det tøffeste og selve høydaren.

Slik ser ansiktsuttrykket til en tannlaus 7-åring ut som akkurat har bestemt seg for å spare til monstertruck og kjøpe den når han blir 18 år:

Jeg er desverre ikke et øyeblikk i tvil når det gjelder besluttsomheten bak dette ønsket. Her er det bare å forberede seg mentalt. Jeg regner med at jeg snart må sitere Laila Stien (mammaen til Ailo Gaup): "Ja, æ har vært mykje redd. Sjølv om han sei at det er innøvde triks, har æ vært mykje redd."

Neste helg venter heldigvis en mye mer avslappende og mindre nerveslitende begivenhet med rolige og propert dressjakkekledde Sivert Høyem i sentrum av begivenhetene. Take us down Sivert, take us down.

Livet i dårekisten

2011-08-17T17:21:00.001+02:00

Jeg leser og lytter bøker hele tida. Jeg leser rutinemessig, vidt og bredt - og jeg leser fort. Derfor får jeg ikke nevnt alt her, men det er for så vidt ikke meningen heller. En av foreleserne mine på litteraturstudiet var av den mening at personer som bare slukte bøker i raskt tempo ikke var lesere, men "konsumenter". Forbrukere. Les og kast, les og kast. Han om det. Jeg er ikke av den typen som kan sitte å ruge over en tekst i ukevis og fornemme skiftninger, nyanser og språktoner til jeg kan den utenat. Til tross for all min boktunge ballast kommer jeg nok aldri til å gjøre noen To be or not to be-deklamerende lykke på halvintellektuelle rødvinsfester. Well, excuse me. Jeg er mer en scanner-type, men så har jeg ikke plagsomt mye fritid i det daglige heller. Les når du kan! Det er nå mitt motto.

Nok om det. I går avsluttet jeg en bok jeg fikk lyst å si noen ord om. Det var En dåre fri av norsk/svenske Beate Grimsrud. Den var god. Ekkelt god. Forfatteren er norsk, men har i likhet med Knausgård funnet ut at Sverige er bedre. Hun skriver og utgir derfor bøkene sine på begge språk, noe som resulterte i den pussige situasjon at både Norge og Sverige nominerte denne boka til Nordisk råds litteraturpris. Jeg vet ikke, men jeg tror ikke at en slik simultanhandling kan ha inntruffet før.

Story short: En dåre fri handler om et ungt menneskes kamp med sin egen psyke. Vi følger denne prosessen gjennom mange år. I likhet med I morgen var jeg alltid en løve, som jeg også har lest, skildrer den galskap på en slik måte at den blir forståelig. Det er det som gjør disse bøkene så gode. En forfatter som skriver så godt at hun kan ta oss, de utenforstående og friske, inn i et rom og ut igjen med større innsikt om det å være gal er en god forfatter. De får oss til å forstå at det er en egen logikk i galskapen. Bisarre handlinger som å gnage tapetet av veggen og adlyde stemmer i hodet, er gjort med en mening og en hensikt. Bare at det virker komplett uforståelig fra et friskt synspunkt.

Arnhild Lauveng, som har skrevet I morgen var jeg alltid en løve, gjør det klart at det er hennes egen opplevelse hun har skrevet om. Beate Grimsrud er ikke så klar. I intervjuer leker hun med publikums vitebegjær og hang til å lese forfatter-biografisk, og vil ikke klargjøre om det finnes noen link til eget liv.Om det tenker jeg at hvis Knausgård kan hevde at det han skriver er fiksjon, kan vel hun også det - selv om berøringspunktene mellom hovedpersonen i En dåre fri og forfatteren er i overveldende flertall. Det er ikke så viktig. Poenget er at hun fortjente en dobbeltsidig nominasjon og vel så det.

Du kan se et intervju Bokbadet gjorde med Beate Grimsrud her.

(Bilde fra Dagbladet.no)

The world's a stage

2011-08-12T19:27:00.002+02:00

I dag skal vi snakke om min mannlige favorittskuespiller.

Av og til dukker det opp såkalte "utfordringer" for oss som driver med blogg. Man blir oppfordret til å svare på spørsmål som: "Hva er din favorittfarge?" "Favorittfilm?" og så videre. Meningen er visstnok at leserne skal få et bedre bilde av bloggeren og hennes personlighet og interesser. Ikke at det vil interessere så mange. Men det er jo det en blogg er til for, right? For å bable om seg selv og overnevnte karakteristikker.

Min absolutte mannlige favorittskuespiller er Robert De Niro. Jeg må bare få det ut. Jeg synes at Robert De Niro er en skuespiller av Guds nåde. Selv er jeg muligens den dårligste skuespilleren som tenkes kan. Men det betyr ikke at jeg ikke kan sette pris på og gjenkjenne godt håndtverk. Og det betyr at ser man en film der Robert De Niro er med, ser man godt håndtverk.

Jeg er fascinert av hvordan Robert De Niro kan forvandle seg til rollefigurene han representerer. Han kan være feit og disgusting som i Raging Bull, veltrent og psykopatisk som i Cape Fear, gøyal og godslig som i Meet the Fockers, ung og skremmende som i Taxi Driver, italiensk og mafiaotisk som i Gudfaren II. Robert De Niro er et eksempel på en sånn ikonisk skuespiller i vår tid som om noen få år bare spiller forskjellige variasjoner av seg selv. Det vil stå i rulleteksten: Robert De Niro: as himself.

Han er alltid god. Det er når han er strålende at magien kommer gjennom skjermen. Og strålende er han når han har motspillere og en regissør som kan matche talentet hans. Min personlige favoritt er Heat der han spiller mot Al Pacino og Michael Mann sitter i stolen. Men jeg kan ikke underslå at den tre timer lange Casino av Martin Scorsese med motspillere som Sharon Stone og Joe Pesci også er vanskelig å overse. Egentlig er alle Martin Scorsese/Robert De Niro-filmer mesterlige.

Vi spiller jo alle ulike roller. Som mor, datter, lærer, kvinne, venninne, offentlig person, privat person. Vi tilpasser språk, kroppspråk, toneleie og ansiktsuttrykk etter situasjonen. Dette fascinerer meg også. Hvordan vet vi hva som er kjernen i oss selv? Hva som er det virkelige oss? Vet vi hva som er det virkelige oss? Og når viser vi det? Når spiller vi og når spiller vi ikke? Ja, si det. Personlig har jeg mistet litt oversikten.

Jeg tror skuespillere som Robert De Niro har kontroll på disse spørsmålene. Jeg tror så gode skuespillere som han bruker litt av hvert aspekt av seg selv til å fylle en rolle, uten å gi det helt fra seg. Noe av han finnes i hver rollefigur, noe i hver rollefigur finnes i han. Men bare han vet når han er helt seg selv.

Ja, det var det hele -

(Robert De Niro i Cape Fear, rappet fra Google.)

Transitions

2011-07-30T22:35:00.000+02:00

På flyttefot - igjen. Det begynner å bli noen ganger nå. Vi skal ut av Seksmannsboligen og inn i Minkfarmen (som det visstnok heter på folkemunne). Jeg vasker og pakker, og blir atter en gang rammet av langt framskreden materialistisk tretthet når jeg ser hvor mye saker og ting jeg egentlig har. Det er kvalmende.

Her en dag fikk vi et brev fra tilsynsvergen til vår lille fosterbror i Burundi. Han bor i en SOS-barneby og vi har bidratt til hans lille liv noen år nå. Det sto i brevet at han liker å skjære ut biler og fly av pappesker og kartong. Akkurat som min egen sønn forøvrig, bare med den forskjell at den sistnevnte har leker for minst femten barn. Det er også kvalmende. Hver gang vi får et brev fra Burundi, får jeg en påminnelse om vår egen kvelende velstand. Jeg leser alltid brevene høyt for gluntebanet og minner han på hvor heldig han er som tross alt har både foreldre i live, sykkel og leker til en hel armè. Det er ikke store bidraget til min sosiale samvittighet, jeg er klar over det. Men det er da noe. Mange jeg kjenner gjør ikke såpass engang.

Men nå er det nye overganger. Flytting til ny leilighet. Nytt skoleår for glunten. Nytt skoleår for meg. Sett i lys av den siste ukas hendelser kan det bli svært krevende. En av skolens elever kom ikke levende fra Utøya. Andre klarte seg, men ingen vet ennå hvilken form de er i til å starte opp hverdagen igjen. Jeg har hatt mange elever som har hatt det særdeles vanskelig i sin livssituasjon før. Men dette blir likevel noe helt annet. Gunvor Hofmo sier: Det finnes ingen hverdag mer. Men jeg tror hun tar feil. Hverdagen er overlevelsen. Hverdagen sniker seg inn uansett hvor tung og lammende sorg er. Til slutt kommer alle til et metningspunkt med TV-sendte rosetog og minnemarkeringer, og en lenge neglisjert klesvask må settes på. Jeg tror det beste jeg kan gjøre i min rolle som lærer er å innføre en hverdag igjen. Med undervisning, innleveringer og prøver. Faste rammer er som en grå østblokkmur, men rammer er noe å holde seg fast i. Uten rammer blir det fritt fall, og det er ikke det disse elevene trenger. Vi, de voksne, må være murveggen de kan opponere mot, skrike til, renne pannen mot, lene seg til. Og vi må stå. Vegger som står, gir trygghet. De gir et orienteringspunkt og en følelse av ryggdekning. Ellers må vi bare være så gode medmennesker som vi evner og kan.

Som mange andre føler jeg nå at det er på tide å flagge min politiske overbevisning offentlig. Jeg akter å melde meg inn i et politisk parti. Jeg har aldri lagt skjul på mine verdier tilhører diverse avskygninger av venstresiden, men jeg har skummet fløten og levd på andres innsats hele mitt velfødde liv. Ikke at jeg skal bli noen stor agitator som satser på neste valgs kommunestyre. Men en innmelding er en liten symbolsk støttehandling, passende for min personlighet. Det er ikke en impulshandling. Jeg har tenkt på det i flere år. Men jeg er et menneske hvor alt av avgjørelser tar tid. Til mitt lille forsvar kan jeg si at jeg alltid har brukt min stemmerett, fra jeg var 18 år. Alltid. Jeg hadde en lærer på videregående som sa noen ord jeg aldri har glemt: "Alle vet at stemmerett er en borgerrett. Men mange glemmer at det også er en borgerplikt". Disse ordene vekket meg fra min kule, uangripelige tilværelse som kynisk og uinteressert ungdom. Historien viser at det faktisk er mennesker som har gitt sitt liv for at jeg, særlig som kvinne, skal få stemme. For å vise respekt for disse har jeg alltid stemt. Det er nok å tenke på min bestemor på 95 år som pynter seg når hun skal stemme - fordi hun ser på det som en høytidelig handling. Nå er det tid for å gå et skritt videre. Ved neste stand jeg ser, skal jeg gå bort og melde meg inn. Jeg vet at jeg kan gjøre det via hjemmesiden til dette partiet. Men jeg ønsker å gjøre det til en aktiv, offentlig handling, ikke anonymt ved pc-en og betale med visakort. Jeg vil sette navnetrekket mitt på et papir. Jeg vil betale med kontanter. Jeg vil mene det. Jeg er ikke interessert i ballonger eller sukkertøy, jeg vil bare at det skal være gjort i vitners nærvær, uten noen symbolsk belønning. Jeg har aldri tidligere tilhørt noe politisk parti, men det er en tid for alt: og nå er det på tide.

Til Ungdommen

2011-07-24T15:33:00.000+02:00

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn av brød og muld
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen.

Nordahl Grieg.

Arbeit macht frei

2011-07-13T02:25:00.000+02:00

Unnskyld for provoserende overskrift. Men jeg kunne ikke la være å bruke den.

Jeg er for tiden på frivillig arbeidsleir hjemme i foreldrehjemmet. Når jeg kommer hjem, innbiller jeg meg ikke at jeg bor på hotell. De dager der jeg sov til klokka tre og lot humla suse bare fordi jeg var ung og hadde retten til det, er borte. Ikke fordi noen forlanger det av meg. Men jeg føler at det er min plikt til å yte min skjerv til fellesskapet, som fortsatt tar i mot meg og lar meg være her uten å bemerke at:

a) Jeg er snart førti og kommer rekende til et hjem jeg forlengst burde forlatt for godt
b) Jeg ikke har noen egen familie å være i Tyrkia med
c) Andre på min alder har vært gift i over ti år og har hatt fast plass for campingvogna i Jokkmokk minst like lenge
d) Naboene har sluttet å spørre etter flere barnebarn ( for fem år siden)
e) Det er en smule bekymringsverdig at jeg ennå ikke vet hva jeg egentlig har tenkt å gjøre med livet mitt

Gluntebanet har reist bort. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre når min identitet som lærer og mor plutselig er blåst bort som følge av ferien. Så jeg prøver å gjøre nytte for meg. Som den gode sosialdemokraten jeg er.

Dette gjør jeg:

Jeg hjelper mamma med et hjelp-til-selvhjelp-prosjekt. Vi vasker og ordner i bestemor sin leilighet, med det mål for øyet at noen (det vil si jeg?) kan bruke hennes bolig fra tid til annen, nå da hun selv har flyttet til en omsorgsbolig som følge av hennes 95-årige status. Jeg ser for meg sene rødvinskvelder, mine venner på besøk (den ene jeg har her), TV-fri-sone og et nytt sosialt liv her på stedet jeg er ikke født, men oppvokst. (På bygda går det for det samme). Kan jeg kanskje få skrevet noen tekster ferdig her? Rettet litt? Endelig få lest den Hemingway-novellesamlingen ordentlig? Mamma er et arbeidsjern uten like når hun først setter i gang. Hun møter alle utfordringer uten frykt, enten det er ubehagelige naboer eller kompromitterende lønnslipper fra 70-tallet gjemt i en skuff. Hun takler det med humor, fast vilje og bestemt blikk. Jeg, som utvilsomt er det svakeste ledd i denne familien, gjemmer meg bak skjørtene så lenge det går og håper på det beste.

Jeg hjelper pappa med et byggeprosjekt. Prosjektet innbefatter et stort anlegg, med platt (type hurtigruteskipsdekk) og hytte i tilknytning. Platten sto ferdig i fjor, minus en enorm klebersteinsovn som ikke er kommet opp. (Men meningen er klinkende klar: ingen skal fryse på denne platten). Hytta er ferdigbestilt og må derfor settes opp. Helst i går. Problemet er at pappa har en dårlig hofte. Pluss betennelse i en arm. Pluss pluss. Han er pensjonist nå, litt handikappet på grunn av overnevnte plager og derfor ikke så rask som før. Til sin egen irritasjon. Jeg sier, dum som jeg er: "jammen jeg kan jo hjelpe". En ubrukbar akademiker med dårlig rygg, svake knær, kolslunger og generelt stor respekt for høyder. Og dermed: opp på stigen, ned på gulvet, hold denne, skru inn disse, grav fram tomten, gi meg vateret.

Jeg prøver etter beste evne. Da jeg klatret omkring på taket i dag for å legge takpapp, overvant jeg meg selv. Det er ikke noe gøy for en skvetten akademiker med dårlig rygg å ligge langflat på et tak høyt over bakken (synes jeg) og slå inn spiker. Da vi tok en høyt etterlengtet kaffepause, (med skjelvende knær for min del) fortalte pappa meg om sin tid som stolpereiser tidlig i sin yrkeskarriere. Trikset er visstnok å ikke være forsiktig når man er i høyden. Jo mer uvøren, jo bedre går det. (Akkurat). Da han var med på å reise stolper på Oksebåsen på Andøya, var stolpene 48 meter høye.

48 meter, folkens. (Hyttetaket er kanskje 3 meter på mønet. Og der lå jeg, med døden i sikte. Trodde jeg)

De modige gikk opp med stolpesko og belte rundt livet til ca 20 meters høyde. Der ble de sittende fast. Årsak? Hjernen slo inn og befalte dem å holde seg fast til stolpen, det eneste målbare å holde seg fast i. Resultat? De rauset nedover, uten feste. De modigste gikk opp og passerte 20 meter ved å lene seg hardt bakover, for å la stolpeskoene og beltet få godt feste i stolpen på 48 meter. Jo lenger bakover, jo bedre feste.

Problemet er at hjernen ikke vil adlyde en sånn kommando så høyt oppe. Overlevelsesimpulsen vil si: "Hold fast!" - og dermed raser man nedover. De mest hardkokte lener seg utover, mot fallet, i en slik høyde. De overstyrer hjernen og evner å tenke logisk. På Andøya var de til slutt bare 2-3 mann som klatret helt til topps i de 48-meters høye mastene.

Jeg spurte pappa: "Var du blant dem som gikk helt til topps?" Svar: "Ja."
Og som en slags tilleggsforklaring: "Det var veldig godt betalt".

Jeg var egentlig ikke så overrasket.

I det siste, mellom all vaskingen og snekringen, har jeg ligget på sofaen/på senga som et nyttesløst slakt og lest en viktig bok: Du finner meg i fjellene av Forrest Carter. Jeg har lest den før. Men nostalgi fikk meg til å ta den frem igjen. Den omhandler Geronimo, den siste store indianerhøvding og krigssjaman ( for Apachene). Hans første kjennetegn var fryktløsheten. Han ble aldri tatt av blåjakkene fordi han var fryktløs. Han eide ingen frykt for dem som forsøkte å legge ham i lenker, fordi han visste at han kunne overstyre sin egen hjerne med rasjonell og logisk tenkning.

Jeg er av den oppfatning at mine foreldre er av en slags avstamming av den store Geronimo. De eier ingen frykt. De vet at de kan overvinne vanskeligheter med logisk tankegang og ved å lene seg hardt utover mot stolpeskoene, trass i alle blinkende lys fra hjernen, hjertet og alle andre relevante signalfunksjoner omverdenen måtte gi dem. Ved hardt arbeid kan man gi verkende rygg og høydeskrekk en pause fra sin egen selvmedlidenhet. Man kan overstyre hjernen og si til seg selv: "du klarer dette". Enten det gjelder en oversmurt kjøkkenovnsvifte eller noen pappspiker i tremetershøyde. Eller en sinnsyk rettemengde.

Jaja, vi får se til høsten -

Tanker om Lego

2011-06-22T21:12:00.000+02:00

Endelig er det sommerferie og jeg kan være en ordentlig mor til en forandring. Siden det var regn i dag, valgte jeg og gluntebanet noen inneaktiviteter og det innebar blant annet bygging av avansert Lego. (Jeg tror det ble et romskip.) Det var ikke lett! Lørdagskryssordet i Dagbladet blir jo en lek i forhold til denne hjernetrimmen.

Da vi var ferdige, følte jeg meg både klar og kompetent for ingeniørhøgskolen. Mildt sagt.

Speaking of høgskoler. Her en kveld overrasket jeg meg selv med å undersøke opptakskravene til lederutdanning i Forsvaret. Selv om min gode kollega Åsmund definerte "å gå til topps" som synonymt med å være lærer i den videregående skolen i sin hysterisk morsomme tale til avgangselevene, er jeg neimen ikke sikker på om han har rett. Orker jeg et år til med dette? To år? Fem år? Resten av......mitt yrkesaktive liv?

Kanskje jeg burde begynne å springe 3000-meteren og ta noen push-ups her. Samt bygge litt mer Lego.

Summertime.........and the livin' is easy

2011-06-14T22:16:00.001+02:00

Pulsen er i ferd med å gå ned her. Ikke et øyeblikk for tidlig, om jeg får si det selv. Hjerteinfarktet og magesåret jeg har holdt unna med sammenbitte tenner, kan endelig komme. Om enn i kontrollerte former. Jeg har tilbragt pinsehelga i min nyinnkjøpte solstol med den nyeste Harry Hole og absolutt ikke en tanke i hodet. Det var høyst påkrevd med en 3-dagers komatøs og hjernedød tilstand til en forandring. Jeg unte meg selv det intellektuelle sammenbruddet med all mulig empati og forståelse.

Skoleåret er overstått, karakterene satt, muntlig eksamen overlevd. Nå gjenstår avslutningen med mine elever som nå skal ut i verden og klare seg selv. Jeg skal tenke ut en pedagogisk forsvarlig tale, rydde pulten og begynne det ikke ubetydelige makuleringsarbeidet.

Det er forholdsvis lyse utsikter for kommende sesong. For det første vil boforholdene forbedres radikalt. Vi skal ut av Seksmannsboligen, og inn i en flunkende ny leilighet med stål og krom alle vegne. Der er det mange hvite flater som skriker etter min nyervervede kunst, og en soon to be opened kaffebar 20 skritt unna. Det er lekekamerater i nærheten, og ikke minst underjordisk garasje (nevnte jeg at jeg har tidsinnstilt kupèvarmer? Med utsikter til en stikkontakt som faktisk virker? Farvel, stressede snemåking klokka syv om morran, farvel bannende is-skraping og farvel Julian i Falken med hjelpestartutstyr.) Det er flotte turløyper hvis vi orker myggen, kilometerlange sykkelstier og solrik veranda uten E6 drønnende forbi. Ordentlige boforhold har faktisk veldig mye å si for den generelle livskvaliteten. Og jeg vil bo ordentlig. Såpass skylder jeg meg selv. Og gluntebanet.

Men det er også utfordringer. Ny rektor, ny avdelingsleder, mange nye kurs å holde. Så vidt jeg vet er jeg satt på norsk vg2 (aldri hatt før), historie vg2 (hatt en gang i tida før Kunnskapsløftet - altså lite verd), internasjonal engelsk vg2 (hva er det? Aldri hørt om), engelsk vg1 (grei skuring), kontaktlærerfunksjon vg2 og noen udefinerte støttetimer hist og her på yrkesfag. Det ser ut til å bli, for tredje år på rad, et spørsmål om overlevelse. Jeg har derfor konsekvent takket nei til seksjonslederjobben i norsk, etter utallige oppfordringer (de fleste riktignok fra henne som skjønner at hun må søke hvis ikke jeg søker). Det er spennende å være lærer. Men det er også ubarmhjertig beinhardt, og ikke et yrke jeg uten videre vil anbefale. Det er noe med å trenge inn til unge sinn. Snu noen oppfatninger. Få en klem fra den største rampen som sier han vil savne timene (tross alt). Men det er også meningsløse møter, nådeløse rettemengder og en latterlig papirkvern som omgjør oss til dokumenterende byråkrater som kan bli tatt, og vil bli tatt, for den minste formelle feil. Et yrke på feil spor. Det er akkurat det det er. Jeg kan bare håpe, som en av de minste og mest ubetydelige delene i maskineriet, at noen tar til vett, reviderer ett eller annet og penser oss over til noe som kan likne forstand igjen. Ellers er jeg redd det blir, for å si med Bob Dylan, blood on the tracks. (Unnskyld, den var billig. Men jeg kunne ikke motstå fristelsen til å legge inn en musikkreferanse.)

Men nå er det sommer. Det har vært opptil 30 varmergrader de siste dagene. Et totalt uventet blaff av å befinne seg i Syden uten å ha gjort noe som helst for å komme seg dit. Jeg iførte meg en støvete (og noe trang) bikini og påbegynte mitt første Dagblad-kryssord på 10 år, og det sier jo sitt. Jeg var, ikke uventet, sjanseløs i møtet med denne fysiske og intellektuelle kraftprøven og måtte gi tapt etter relativt kort tid. Det ble skygge og krim i stedet, noe som straks gikk bedre. Jeg har lest Gjenferd av Jo Nesbø og Hypnotisøren av Lars Kepler (pseudonym). Målt opp mot hverandre var Jo Nesbø som alltid bra, men ikke mesterlig denne gangen. Som en elev som alltid presterer til 6, men som av en eller annen grunn (nonchalant vane?) faller ned til 4. Eller 5, med pedagogisk godvilje. Lars Kepler var mer enn bra - det var mesterlig. Som en elev som plutselig og ut av det blå presterer til 6, etter å ha vært fraværende under luggen det meste av skoleåret. Ikke for det, jeg unner Jo Nesbø all mulig utenlandssuksess han er i ferd med å få i disse dager. Ubestridelig og mer enn fortjent. Han kommer til å bli Nordens fremste eksportvare og danke ut både Henning Mankell og Stieg Larson. Han skrev sitt mesterstykke med Rødstrupe og delvis også Snømannen. Men Lars Kepler har overraskelsesmomentet på sin side. For det første pseudonymet. Hvem er han - eller hun? For det andre: hele boka er skrevet hovedsaklig i presens - noe som skaper en medrivende, ubarmhjertig rytme i leseren. En følelse av at man ikke har tid til å gå inn å koke kaffe engang, ikke springe på do, nesten ikke strekke seg etter myggsprayen. Og da snakker vi god krim!

Dagens høydepunkt var likevel gluntebanet, som kom hjem fra skolen med resultatet av de siste timers innsats i formingstimene: ca 6 meters (jeg har målt!) arbeid i nøysom og utrettelig fingerhekling. Hva skal en desillusjonert sjel si til sånt?

Det gir meg tro på det norske skolevesenet. Eller gjør det?

Bestemor 95 år i dag

2011-06-07T18:21:00.001+02:00

Det står en ung kvinne på en voll. Hun har rakt en stund, men det kan ikke være så lenge, for håret er fortsatt på plass og hun er ikke varm og svett av anstrengelse ennå. Hun lener seg på riva og står stille. På føttene har hun støvler, leggene er bare. Skjørtet er lyseblått og ikke helt rent, sannsynligvis et arbeidsplagg. En rift nederst ved folden er skyndsomt tråklet sammen. Rundt livet har hun knyttet en jakke av tynt bomullsstoff. Hun holder riva og ser utover fjorden, øynene leter etter noe eller ingenting, hun drømmer. Et vindpust rusker så vidt i luggen hennes, hun har festet den på siden av hodet med en nål.

Hva tenker hun på? En ung kvinne på en voll med nyslått gress, med drømmer i blikket og nakne legger i støvlene. Kanskje en beslutning er i ferd med å formes, kanskje øyner hun en vei ut, vekk fra vollen, fra stikkende strå, fra denne fjorden som har vært den eneste utsikten i hennes liv. Vi forlater henne da hun tar tak i riva og begynner å rake igjen, vi har betraktet henne fra en annen tid, revet ut dette bildet og gitt det liv, ett bilde av alle tusen bilder som utgjør et liv.

Gratulerer med dagen!

The horror, the horror. The madwoman in the attic på film.

2011-06-02T01:53:00.002+02:00

En gang på sent 80-tallet var jeg på Kulturskoletur i Harstad sammen med musikkskolen. Som kulturelle aktiviteter fikk vi en av kveldene velge mellom:

a) kino
b) svømming i Kanebogenhallen

Som den kulturelle spiren jeg var, valgte jeg selvsagt kinoen. Filmen var Farlig begjær. Husker den? Gud som vi skvatt da Glenn Close kom fykende opp av badekaret med brødkniven i handa og et vanvittig uttrykk i øynene. For ikke å snakke om da kaninen sto på fosskok på kjøkkenet og Anne Archer løftet av lokket på kasserollen. Jeg har aldri glemt den filmen. Hvem kunne vel det?

Nå har jeg sett den igjen. Det har gått mer enn 20 år siden sist. Det satte i gang en rekke tanker hos meg, som jeg generøst nok deler i søkk og kav for den som mot formodning måtte interessere seg for denslags. Som vi husker, går plotet som følger: Michael Douglas er en veletablert familiefar med en god jobb som advokat. Som alle veletablerte familiefedre med god jobb kjeder han seg litt og har ikke vett nok til å sette pris på det han har. En helg mor og barn er borte, slår han seg løs og blir med Glenn Close hjem. Det skulle han ikke ha gjort, nei. Hun plager livet av han i etterkant og han er nødt til å tilstå sin brøde. Sammen klarer Michael Douglas og Anne Archer å ta livet av den onde heksa, men hun må både druknes og skytes før hun endelig er død. Så blir alt bra igjen, ekteparet gjenforenes og Michael Douglas har lært en dyrebar lekse. Det gode overvinner det onde, og orden og mening gjenopprettes. Publikum puster lettet ut, og ingen føler seg fristet til å være utro med det første.

Så går vi over til teorien: en av mine største øyeåpnere i min studenttid var boka The madwoman in the attic (The woman Writer and the Nineteenth Century Literary Imagination). Jeg betaler gladelig mitt studielån den dag i dag bare for å ha blitt gjort kjent med denne klassikeren blant klassikere. Det er min favoritt-teoribok. Den er skrevet av Sandra M. Gilbert og Susan Gubar og er utgitt i 1979, deretter med nyutgivelse i 2000. Tittelen henspiller på en person i Charlotte Bröntes Jane Eyre, også en av mine favoritter. (Timothy Dalton er uforglemmelig i en av hundrevis av filmatiseringer som er gjort). "The madwoman in the attic" er Rochesters mørke hemmelighet som han prøver å gjemme for Jane Eyre. Han gjemmer en gal kvinne på loftet - sin første kone, som ikke passet helt inn i det viktorianske England. Hun står for mye action i Jane Eyre og hvis dere vil finne ut hva hun foretar seg, får dere lese selv. Heldigvis får hun sin egen stemme i en annen favoritt jeg har, kanskje større favoritt enn Jane Eyre: Wide Sargasso Sea. Den er skrevet av Jean Rhys, som det bare var på nippet at jeg ikke skrev hovedoppgave om. Boka er en slags ny Jane Eyre, bare at historien er fortalt i synsvinkelen til den gale kvinnen på loftet. Vi får vite hvem hun er og hvordan hun havnet i denne situasjonen. Boka er uendelig vakker og et sjeldent mesterverk. Jeg anbefaler den på det aller sterkeste.

Poenget med The madwoman in the attic er å vise to versjoner av den kvinnelige stereotypen i litteratur fra attenhundretallet: engelen og den gale kvinnen. Jane Eyre er en typisk engel. Så god, så god. Fattig og beskjeden, men med en uklanderlig moral og høvisk gudsfrykt. Rochesters madwoman er den gale kvinnen. Hun krever for mye, vil for mye, føler for mye. Hun finner seg ikke til rette i sin bittelille tildelte plass i det mannsdefinerte samfunnet og liker seg ikke der heller. Det er for trangt, og hun blir sprø.

Her er vi tilbake til Glenn Close igjen. I filmen er hun splitter pine gal, et glimrende framtilt eksempel på klassisk bordeline. Hun ødelegger bilen til Michael Douglas, koker kaninen til datteren, ringer terror til alle døgnets tider og er generelt en pest og en plage. Til slutt dør hun som straff for det hun har gjort. Men vent nå litt. Hva har hun egentlig gjort? Hun tok en gift mann med seg hjem. Hos hvem ligger egentlig ansvaret da? Kanskje hos den gifte mannen, ja. Han er ute etter litt hygge, hun lar seg ikke avspise med det. Hun lar seg ikke ignorere og går slett ikke frivillig tilbake i folden som midlertidig fornøyelse. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg synes hun utviser rettmessig girlpower og setter Michael Douglas på plass. Men Hollywood på 80-tallet var ikke klar for slike logiske tankerekker ennå, derfor må hun hun i manuset erklæres som gal. Man er altså ikke kommet lenger enn attenhundretallets stereotyper som ikke rommer mer enn to versjoner: engelen (Anne Archer/Jane Eyre og den gale kvinnen/Glenn Close.

Det var 80-tallet. Så hvor er vi i dag da? Jeg tror kategoriene fortsatt eksisterer, bare at ordet "gal" er byttet ut og moderert med det noe mildere "eksentrisk". Hvor mange ganger har jeg ikke lest at jenter som Lady Gaga og Madonna er "eksentriske"? Kvinner som gjør som de vil, møter reaksjoner i en eller annen form. Enten er de eksentriske, løse på tråden, for viljesterke, outrerte, usmakelige, høyrøstede eller rett og slett ufordragelige. Ordet "gal" har mange synonymer. Plassen kvinner kan få boltre seg på har er kanskje blitt littegrann utvidet, men ikke mer enn at den minste overtredelse får konsekvenser i form av en merkelapp.

P.S: ironisk nok så jeg denne filmen på "kvinnekanalen" Bliss, karakterisert som "lettere underholdning".

Lettere underholdning my ass. Men det er kanskje galskap å mene.

I like my money where I can see it

2011-05-26T00:54:00.001+02:00

Jeg kunne ikke hjelpe for det......

Richard Ryan, Blue identity.

Richard Ryan, Golden identity

Kunstauksjoner er virkelig artig, dere!

Gavedryss, sukkerkyss

2011-05-21T23:14:00.002+02:00

Jeg overøses av hyggelige og uventede gaver for tida. Etter den første fryd er det nesten til å bli litt mistenksom av. Ligger det skjulte motiver bak? Under følger et par eksempler.

Fra avgangsklassen min: en vakkert dekorert eske med hjerter, roser og sløyfer.

Dette skal naturligvis henspille på min vare og sarte personlighet i klasserommet, med dempet stemme og helt uten innslag av dårlige dager og brå anfall av kvensinne. Jeg tolker også gaven som en uforbeholden takk og hyllest for at jeg alltid er presis, forberedt og har uangripelige pedagogiske opplegg. For ikke å snakke om at jeg har svar på rede hånd på alle spørsmål som tenkes kan av den totale menneskeheten de siste 15 000 år. Eller er det en vennlig hentydning til at de vet at jeg vet at standpunktkarakterene settes i disse dager? En aldri så liten "se i nåde, særlig med nynorsken" -gave?

Inni eska ligger russekort fra hele gjengen. ;-) Liksom det er fare for å glemme dere? Takk.

Gave fra sønn: kunstverk bestående av tekst og tegning. Utført på hvitt A4-ark, liggende. Opplag: 1. Verket er ikke signert.

I dette verket ser vi at kunsteren utnytter betrakterens (meg) forkjærlighet for smiger til fulle. Budskapet understrekes ved bruk av formelt navn, men betegnelsene av min person varierer. Som vi ser nede til venstre har han plassert tallet ett foran min uformelle tittel (mamma) for å indikere min topplassering i hierarkiet. I hånden har jeg noe som kan minne om grønne pengesedler, sannsynligvis femtilapper. Denne antakelsen forsterkes ved at ordet "lørdag" står skrevet på en sentral plass i kunstverket. Her tror jeg vi ser den underliggende hensikten med gaven, så subtil og skjult den enn må virke: smiger+femtilapper=lørdagsgodt. At jeg mottok gaven i dag (lørdag) styrker denne tolkningen av verket. Mitt noe sinnsforvirrede blikk og tennerskjærende uttrykk vitner om stabler av nynorske heldagsprøver som er i ferd med å drive hovedpersonen lukt inn i galskapen.

Ellers bra, ellers bra.

En ny og artig hobby

2011-05-18T10:32:00.000+02:00

Gratulerer med 17 mai og alt det der. Over til noe langt viktigere: min nye hobby.

Her en kveld forsket jeg litt på dette med kunstauksjoner. Jeg så på et par bilder, og før jeg egentlig forsto hva jeg hadde gjort, var jeg med i budrunden. Det var en såkalt lynauksjon på fineart.no, med start kl. 19 og slutt kl. 23 samme kveld. Det hele endte med at jeg ble den noe forvirrede, men likefullt lykkelige eier av to meget tiltalende kunstverk.

Bilde 1: Richard Ryan: Pink Identity. Seriegrafi, opplag 350. (Bilde lånt fra fineart.no)

Bilde 2: Carlos Velilla: **. Etsning, opplag 25. (Bilde lånt fra fineart.no)

Hurra! Begge disse bildene har galleripriser du bør bo på Oslo vestkant og være ganske pen for å takle på strak arm, men gjennom auksjonen fikk jeg tilslaget for en betydelig lavere pris. Jeg vet ikke om det var flaks eller hva, men hvilken rolle spiller det? Dette var da mye artigere og mer underholdende enn mye annet jeg har prøvd. Fineart.no er en seriøs utbyder og kjent aktør på det norske kunstmarkedet, og man må være medlem for å delta på auksjoner. Det er altså ikke noe tull. En ny og artig hobby med andre ord, som kan stå i fare for å bli noe dyr med tiden.

Med mindre lektorene går seirende ut av vårens lønnsoppgjør?

Yeah right.

Oslo baby

2011-05-05T22:32:00.000+02:00

Årsmøte i Skrivehjørnet coming up. Standhaftige som vi er, henger vi tre Skrivedamene stadig i hop. Vi representerer Hammerfest, Vadsø (snart Alta) og eh, Bardufoss. Ved hjelp av Skype, blogg, mail og Facebook utveksler vi siste kreative nytt og trosser den geografiske avstanden med dødsforakt.

I fjor hadde vi årsmøte i London. Det var knall. I år nøyer vi oss med Oslo. Det blir nok like knall. Valgt åsted for innledende debatt: Litteraturhuset (selvfølgelig). Der kan vi wine og dine og spionere på Ari og Per og resten av Den Nye Vinen, som forresten begynner å få en god del gråstenk i håret - de av dem som har hår igjen da. Det kulturelle alibiet blir omvisning på operaen og forestillingen The Producers på Oslo Nye teater. Gleder meg!

Det er viktig å ha en hobby. Og ettersom jeg ikke kan/liker håndarbeid, matlaging, akvarellmaling, formålsløs turgåing og andre passende damesysler, er et slikt kreativt og intellektuelt forum med eksplosivt dyktige damer midt i blinken. Da kan jeg være meg, ikke bare en hardt arbeidende norsklærer og dyktig utslitt alenemamma med altfor mange bekymringer og altfor liten tid. Men blir det bok av det?

Who the hell cares.

Champagne: en viktig del av årsmøtene i Skrivehjørnet.

Alfahannen og Barbiedukken - og spennet imellom

2011-04-29T23:41:00.000+02:00

I det siste har jeg med ujevne mellomrom hørt boken Politi og røver i bilen. Jeg har brukt den som tidtrøyte når jeg en gang imellom er alene på langkjøring, og den har virkelig kortet milene for meg. Boka er glimrende innlest av Håvard Bakke og skrevet av Kjetil Stensli Østli. Kort fortalt handler den om en bebrillet akademiker (Kjetil Stensli Østli) som er interessert i det dynamiske samspillet mellom den kriminelle verdenen, representert med Petter R. Hansen (pseudonym) og politietaten som vil infiltrere denne verdenen, representert med superspaneren Johnny Brenna (virkelig person). Forfatteren tilbragte tid med begge representantene over en treårsperiode, noe som resulterte i Brageprisen i 2009. Et fortreffelig stykke arbeid som har igangsatt mange tanker hos meg. Den er godt skrevet og balanserer biografi, sosiologi, historie og kriminologi på en ypperlig måte.

Boka stiller mange interessante spørsmål: hvorfor blir noen kriminelle? Hvorfor blir noen lovlydige? Hvor går skillelinjen mellom oss og de andre? Hvilke mekanismer trår i kraft for å skille de lovlydige fra de kriminelle? Har vi et valg, eller er alt styrt av tilfeldigheter som arv og miljø?

For å få svar på disse spørsmålene, må forfatteren bevege seg i begge miljøer, noe som setter sine spor. Han blir med fluktbilsjåfør Petter R. Hansen på bilkjøring. Han våger seg på Krav Maga-trening med Johnny Brenna. Han finner at det egentlig ikke er store forskjeller mellom politi og røver. Begge er utpreget rastløse typer, som vil presse grenser. Den kriminelle Petter R. Hansen vil vite hvor fort en motorsykkel kan gå. Hvor mye sprengstoff som kreves for å sprenge en murvegg. Hvilke biler som kan ta en sladd i en skarp sving uten å havne i grøfta. Superspaneren Johnny Brenna vil vite hvor mye han kan ta i benkpress. Hva som skal til for å få respekt på gata. Han utvikler politiblikket, som forteller han at noe er muffens hvis en svart Audi står parkert alene på et industriområde litt for lenge. De holder øye med hverandre og spaner på hverandre. Møtes de, hilser de. Begge vel vitende om hverandres bevegelser, drinkvalg, preferanser i damer og foretrukne modus operandi. Det er et spill.

Det er et spill javel, men begge vet at de står på hver sin side av loven. Får Johnny Brenna anledningen, tar han skurkene. Får Petter R. Hansen sjansen, stikker han av. Sånn holder de på helt til 1990-tallet, da spillereglene endrer seg for organisert kriminalitet i Norge. Munch-tyveriet og Nokasranet signaliserer en ny tid, der brutal våpenbruk mot sivile og drap på polititjenestemenn endrer klimaet og spillereglene. Det blir for rått. Det blir for mye knark involvert. Grådigheten tar overhånd, gleden over en god biljakt på Tveita forsvinner. Petter R. Hansen forlater den kriminelle verdenen og blir lovlydig kranfører, Johnny Brenna forlater politiet og blir krimekspert for TV2 og spaltist for mannebladet Alfa. Begge går ut av businessen, og blir troverdige kilder og samarbeidspartnere til en Brageprisvinnende bok.

Shift scene. Jeg har, i min lille lovlydige hverdag, med mange gutter å gjøre. Jeg har en bror. Jeg har en sønn. Jeg har, og har har hatt, et utall gutte-elever. Noen av dem stiller spørsmålene: hvorfor skal jeg gå på skole? Hva har jeg å tjene på å respektere deg? Hvorfor skal jeg leve et A4-liv? Hva skjer hvis jeg går utenfor det ferdig skisserte skjemaet du og alle andre voksne har tegnet for meg? Hittil har jeg, interessant nok, ikke møtt på noen jenter som opponerer på samme måte. Politi og røver er et utpreget guttespill. Det er en styrkeprøve mellom alfahanner. Jeg vil ikke tilpasse meg, hva kan du gjøre med det - kjerring? Ja, si det. Hvilken spenning kan en nynorskprøve representere? En trøstende kommentar om at gode karakterer nå vil bringe deg lykke om 20 år? Jeg har ingen problemer med å se det: hvor inderlig blodfattig må ikke ideen om en utdannelse og konseptet om "å skikke seg vel" virke? Hvis du er riktig heldig, får du lov til å betale din skatt med sammebitte tenner og nyte dine nøye tilmålte tax-freeinnkjøpte 2,5 rødvinsglass pr. lørdagskveld - etter at du har lagt dine 2, 5 barn selvsagt. Gosjameg, virkelig noe å se fram til. Er du riktig gæærn, går du på Buktafestivalen en gang i året og krangler litt med vakta, lissom. Eller kjører i 95 km i timen gjennom Lavangsdalen. Bad boys, whatcha gonna do? Nå kjenner vi virkelig at vi lever, dere! Ikke rart at alfagutter- og senere hanner får utslett og eksem bare av tanken.

I denne verdenen trer Kjetil Stensli Østli inn. En tynn og bleik akademiker med briller og barn. Korrekt nok har han sikkert vært med på sine barns fødsler og motstått impulsen til å svime av da jordmødrene klippet mellomkjøttet. Jeg vil si han er modig. Han må tåle å bli latterliggjort av en vegg av granitt med pilotbriller som Johhny Brenna fordi han er redd for litt neseblod. Han må ta imot hånlatter av den kriminelle fluktbilsjåføren Petter N. Hansen fordi han holder seg fast i dørhandtaket i de de verste svingene. Men han holder ut. Til og med da den kriminelle og superspaneren går sammen om "prosjekt mann" for å få den bebrillede akademikeren til å lære å slå fra hofta og ta en sladd, holder han ut. Han kommer til erkjennelsen: det er alltid best å være seg selv. Han oppdager at han har mer styrke enn alfahannene, fordi han kan kombinere det beste fra to verdener: han kan både gråte ved sine barns fødsler og ta en rå forbikjøring når situasjonen krever det. Han kan sette pris på suburb-grillingen med naboene og den gode samtalen med venner, en god bok og sin taxfreerødvin uten å miste noe av mandigheten. Han blir ikke en vegg av granitt, neivel. Han blir ikke kvitt brillene. Men han kan bruke hodet i jobben, ikke bare instinktet. Han kan tenke, ikke bare gasse på eller slå mot neseryggen til fienden.

Men han kjenner dragningen. Mot å gi opp seg selv og bli en alfahann. Med muskler av granitt, pilotbriller og våpensamling. Og hvem gjør ikke det av og til? Shift scene: med mine elleve år med karate kan jeg skrive under på det. Det er deilig å slåss. Selv som jente kan jeg si det. Det er deilig å brøle, få blodige knoker, utvide sitt bevegelsesområde fra å bare legge mascara foran speilet og gjøre seg deilig til å faktisk ramme noen i solar plexus og se motstanderen gå ned foran deg. Bor det en alfahann i oss alle? Da jeg skrev hovedoppgaven min var jeg veldig opptatt av en utskjelt teoretiker som heter Camille Paglia. Hun hevder: et interessant menneske er et menneske som balanserer sin feminine og maskuline side. Et menneske som kan være både søt som en barbiedukke og tøff som en alfahann. En stereotyp har aldri interessert noen. En stereotyp kvinne er grunn. En stereotyp mann er grunn. Det er spennet imellom som er det interessante, den måten et menneske velger å balansere det beste fra to valgbare sider.

Jeg tror Camille Paglia har rett. En vegg av granitt er like spennende som ... en vegg av granitt. En vegg av granitt som kan tenke, derimot. Det er noe annet. Derfor har jeg lagt til Johnny Brenna i blogglisten min, og vil melde meg på et kurs i Krav Maga om han noensinne kommer til en dojo nær meg. Et bekjentskap med Petter N. Hansen vil jeg derimot prøve å unngå. Det kan muligens bli for fristende.

Påska 2011

2011-04-24T23:50:00.001+02:00

Never mind the bollocks: min nye kopp

2011-03-25T20:46:00.000+01:00

Med fare for å ende opp som en kunst- og interiørbesatt rosablogger (gammelrosa?), kan jeg likevel ikke la være å presentere et stykke rumpesparkende industridesignobjekt som jeg til min store glede fant i dag. Jeg var på Krane, ett av mine yndlingssteder i Tromsø. Opprinnelig så jeg etter noen kunstkopper med motiver omhandlende vennskap og kjærlighet jeg lenge har gått og tenkt på. Men akk, de var utsolgt ages and ages ago, og Porsgrund Porselen produserer dem ikke lenger. (Note to self: ikke tenk så lenge på kunstkopper, bare kjøp dem.)

Det var da jeg så selveste Kunstkoppen med mitt navn på. Jeg kunne ikke motstå den. Det er vel og bra med vennskap og kjærlighet, men jeg må si som Egon Holstad: det er jo rock som er gøy.

Punk-kaffekopp med Johnny Rotten-inspirert sikkerhetsnål. God save the tea!

Mitt nye kunstverk

2011-03-21T20:52:00.000+01:00

Som kjent samler jeg på kunst. Forsøker iallefall. Jeg kan vanskelig tenke meg noe mer forstandig å bruke penger på enn akkurat det. Jeg sier som Carrie i Sex and the City; " I like my money right where I can see it." Hun mener i klesskapet. Jeg mener på veggen.

For at jeg skal fatte den nødvendige interessen for en kunstner, må noen kriterier være på plass. Disse har jeg nevnt tidligere. Nå har jeg fattet interesse for en ny kunstner: meet Anne Gundersen! Kvinne, Nord-Norsk, dyktig. Og der har vi jo samtlige av mine kriterier, gitt. Har du skulle ha sett så heldig.

Etter litt korrespondanse med kunstneren ble det klart at dette bildet, som heter "Who lives here?" måtte bli mitt: (lånt fra http://www.annegundersen.com/). Nå henger det på veggen min og gir meg glede hver dag. Fint, ka? Jeg liker det veldig godt.

Speaking of kunstnere. Jeg var så heldig å få møte Den Fabelaktige og Uforlignelige Bjørg Thorhallsdottir da hun gjestet Målselv her nettopp. Jeg tok med meg ett av mine favorittbilder som hun har laget: "Den som har fred med seg selv, står ved lykkens port."

Forside av favoritt-Bjørg Thorhallsdottir-bilde : (lånt fra http://www.bjorg.info/)

Bakside av favoritt-Bjørg Thorhallsdottir-bilde (etter møtet):

Jeg er selvfølgelig hjertens enig i det hun har skrevet. Og bare se hvor mange kyss vi fikk!

Dagens blogganbefaling!

2011-03-07T17:55:00.000+01:00

Ok. Jeg har skaffet meg reiselektyre nå som ferden straks går til Dublin. Jeg tilstår: jeg falt for fristelsen og kjøpte Tara (et dameblad for kvinner over 40) i stedet for Ulysses (en klassiker for folk med IQ over 140). Damebladreportasjer er egentlig ikke så veldig interessante, men det er for svarte ikke ordgyteriet til James Joyce heller.

Anyway. Tara har en nettside, og der har en av Tara-journalistene fått en egen blogg. Slik presenterer bloggeren Lene Wikander seg: "Jeg er dama du aldri har drømt om å bli. Jeg er 42 år, singel, barnløs, frilanser, forfatter, skribent og eier ikke nåla i veggen." Kilde: http://www.tara.no/

Det er vel overflødig å fortelle at denne introduksjonen straks interesserte meg. Jeg vet ikke hvilke lesere dameblader generelt ønsker seg, men noe sier meg at jeg aldri har vært i den foretrukne målgruppa. Derfor var jo dette særs forfriskende og oppmuntrende. Etter en titt på bloggen viser det seg at Lene Wikander er en skrivedame som er verdt å anbefale. Ikke så mye dameblad-aktig over henne!

Tenk, nå følte jeg meg voksen. Jeg, med dameblad! For kvinner over 40 til og med!

Enda jeg bare er 36. http://tarapi.no/

A woman's right to shoes. And love?

2011-03-04T11:02:00.000+01:00

Jeg er ikke fornøyd med antall kvinnelige ledere rundt omkring. De vokser ikke på trær. Og akkurat når de begynner å utrette store ting, blir de gravide, forelsket eller andre manne-påførte ting. Så faller de ned fra trærne og flytter til .......Harstad.

Jeg har hatt endel sjefer i mitt liv. Dette er min generelle erfaring: mannlige, middelaldrende sjefer kan manipuleres hit og dit og alt blir bare rot. Uansett hvor flinke de er til å danse swing på julebordet. Kvinnelige, middelaldrende sjefer kan ikke manipuleres av noen, men utvikler gjerne forfølgelsesvanvidd og paranoia hvis selvtilliten ikke er på høyden. Livsfarlig.

Da jeg bestemte meg for mitt nåværende arbeidssted, var en av hovedgrunnene sjefen jeg ville få. Det var en kvinne, ikke middelaldrende, med god selvtillit og forrykende tempo i saksbehandling. Dessuten med tatovering, nesten like kort hår som meg og fan av Band of Horses. Jeg sa ja og var ansatt før jeg visste ordet av det, faktisk allerede mens vi hadde vår første telefonsamtale. For en slik sjef vil jeg ha. Med en slik sjef blir jeg en motivert arbeidstaker. Endelig.

Og motivert har jeg vært. Min sjef har sørget for ny skole til allverdens millioner (skal stå ferdig 2013), verdiprosess, nyansettelser av folk under 70 (Hallelujah! I et skolekollegium!), tydelige retningslinjer og klare forventninger. Min sjef er en stilig dame som ikke lar seg manipulere av noen.

Trodde jeg.

Det ser ut som om det er flere som har latt seg manipulere av harstadværinger.

Min sjef har forelsket seg og søkt en annen jobb, in the name of love. Javel - skal man gratulere eller fortvile? Jeg oppsøkte henne og gjorde begge deler. Jeg vil ha henne som sjef, samtidig er det en menneskerett å ta jobbvalg som fører i nye retninger (men til ........Harstad? Ærlig talt).

Farvel motivasjon, velkommen likegyldighet.

Buhu.

Siden sist...

2011-02-18T22:31:00.001+01:00

....kan jeg fortelle at:

1. Jeg har sluttet å røyke. Jeg er nå på femte uka uten mine Marlboro lights, og det går fint. Det eneste aberet er at jeg plutselig har blitt tung og tjukk i stedet for sedvanlig røykende og slank, men jeg satser på at dette er en justeringssak når forbrenningen min får tenkt seg om. Ellers merker jeg ingenting til det som loves om smak og lukt og skjønnhet og kondisjon, pfføøyy for en regelrett løgn av kli-tyggende supermennesker. Og når til og med Grete Waitz får kreft, hvorfra skal man hente motivasjon? Ja, spør. Jeg sluttet fordi a) jeg vil ikke lenger kjenne meg som en taper fra 80-tallet og b) jeg vil være et godt eksempel for mitt barn. Sånn er det. Hvert menneske, sin motivasjon.

2. Jeg skal reise enda litt mer: snart står Dublin for tur - endelig!! Tenk at jeg, som har drukket Guinness og lest James Joyce og elsker Oscar Wilde og har digget Dubliners i en kvinnealder og kan snakke irsk bedre enn Truls Svendsen ENDA ikke har vært i Dublin. Stor skam. Men det skal rettes på. Go Erin!

3. Jeg har innsett at jeg av og til, så nødig jeg enn vil innrømme det, setter enormt pris på å bli ivaretatt av store, sterke menn med klart blikk, markant kystdialekt og enorme tatoveringer. Eksempelvis han som kom og hjelpestartet bilen min da den ikke ville mer i alle minusgradene her. Hvorpå han kjørte sammen med meg til nærmeste verksted, dirigerte meg vennlig, men bestemt ned i en flekkete stol og ga meg en skvett kald kaffe og et gammelt Pondus-blad. Helledussan. 25 minutter senere var han tilbake og kunne fortelle at han hadde skiftet batteri på bilen, etterfylt olje (det var fritt) og frostvæske (det var mer enn fritt) og i det hele tatt sett over tingenes betenkelige tilstand. Jeg kunne formelig høre hva alle hankjønn i verkstedet tenkte. (To ord, starter på "typisk" ....) Men de sa det ikke, og det respekterer jeg dem for. Skulle bare mangle, ettersom jeg etterlot meg 2000 kroner der. Men likevel. Dette bilverkstedet kunne forresten vært nominert til årets kvinne-service bedrift, for ikke engang da jeg kom og fortalte at jeg hadde mistet felgen av hjulet, lo de. Nei, tvert om, jeg fikk et høflig korrigerende spørsmål om det kanskje ikke muligens kunne være hjulkapselen jeg mente, ettersom det ville bli svært vanskelig (for ikke å si umulig) å kjøre uten en av felgene. Han bak disken fortrakk nesten ikke en mine, selv om jeg kunne høre hva han tenkte (to ord, starter med "typisk" .....) Men han sa det ikke. Og det respekterer jeg han for. Slik han faktisk respekterer mitt valg til ikke å vite noe om dette, akkurat som han har valgt å ikke vite noe om feministisk litteraturteori. Igjen, hvert menneske, sin motivasjon.

4. Jeg er så fryktelig glad i sønnen min. Det burde være en totalt overflødig ting å si, for alle er jo så klart glade i barna sine. Men jeg er ekstra glad i sønnen min. Jeg har bare han, det er bare oss. Det gjør noe med båndet mellom meg og han. Problemet er at jeg ikke er alene om å være fryktelig glad i han. Det er det mange som er, nesten litt for mange. Jeg tenker: når du er èn person, og alle er fryktelig glade i deg - hvordan skal du, som èn person, gjengjelde all denne kjærligheten til alle disse menneskene? Skal den porsjoneres ut likt til alle? Skal noen få litt mer enn andre (med påfølgende dårlig samvittighet?) Som den ene gullklumpen til alle kan slike barn aldri gjemme seg. De står alltid midt i oppmerksomhetens lys, enten de vil eller ikke. De blir bortskjemte, men det er ikke deres skyld. De har ingen å gjemme seg bak på en dårlig dag. Jeg er betenkt over dette. Som lærer kan jeg dra parallellen når jeg står ansikt til ansikt med en klasse: de ser ett menneske. Jeg ser 30 mennesker. Hvem gjengjelder mest? Jeg såklart. Resultat? Utbrenthet. Sånn er det med slike barn som min sønn også. Slike barn får kanskje en overflod med gaver, sydenturer, oppmerksomhet, kjærlighet fra firedobbelt hold - men hvordan forholde seg til alt dette? Hvem skal man takke, være lojal mot, hvor rettferdig skal det være? Jeg hadde ikke taklet det. Takk Gud for min ukompliserte 70/80-tallsoppvekst med mor, far og bror i ett og samme husbankhus. Enkelt og greit. Jeg fikk ha mitt samme rom, min samme mor, min samme far, min samme bror gjennom mine formative år. Disse faktorene endret seg ikke. Jeg synes så inderlig synd på mange av dagens barn som må pendle att og fram mellom utallige omsorgspersoner, vennekretser, stemødre, stesøsken og hundre sett besteforeldre og stebesteforeldre. Som kompensasjon for sin påtvungne og omskiftelige nomadetilværelse blir disse barna overøst med kjærlighet uansett hvor de kommer, som et forsøk på å demme opp for de voksnes dårlige samvittighet. Jeg synes dette er et uhyre risikabelt samfunnseksperiment, selv om det sikkert går helt fint for de (få?) som behersker samarbeidets edle kunst. Nei, jeg liker det ikke.

5. Jeg har (nok en gang) blitt intervjuet om min private situasjon som singel. Jeg kan snart like godt bare begynne å presentere meg som "Brigdet Jones", ettersom det ikke vil spille noen rolle til eller fra. Jeg føler at jeg skaper uorden og rot i sosiale situasjoner der alle er par og jeg er den eneste (for det er jeg) som er såkalt "alene". Det oppstår nervøsistet. Usymmetri. Usikkerhet. Ja, rot, rett og slett: en av oss har ikke tilpasset seg - hva gjør vi med henne? Ikke minst er single fritt vilt og et åpenbart intervjuobjekt, uansett hvor privat emnet måtte føles. En kortversjon av en veldig typisk samtale går slik:

Venn/venninne (selvfølgelig gift/samboende/kjæreste på hundrede året): Nå, hvordan er det med kjærlighetslivet? Funnet noen?
Jeg: Nei. Hvordan det, burde jeg lett da?
Venn/venninne: *wink, wink* Jeg trodde kanskje du hadde en "venn?" (På dette tidspunktet kommer gjerne fingrene ivrig opp for å illudere apostrofer).
Jeg: (begynner å gjøre meg vanskelig): Nei. Burde jeg hatt det?
Venn/venninne: Nei, nei....nei, ikke for det, altså....Nei, jeg var bare nysgjerrig, hehe...(ukomfortabel latter).

Det er alltid her jeg vurderer å snu samtalen slik at bordet fanger andre veien, men min gode oppdragelse hindrer meg. En slik imaginær samtale kunne for eksempel gått slik:

Jeg: Nå, hvordan er det med kjærlighetslivet? Funnet noen nye stillinger etter at tredjemann ble født?
Venn/venninnne: (svarer ikke, ligger besvimt under bordet).

Jaja. Den tid, den søte hevn. Ellers går det greit. Jeg avslutter med den søteste gaven til tross for at jeg egentlig er imot slike amerikanske pissdager.

Stories from the city, stories from the sea

2011-01-23T21:50:00.001+01:00

Da jeg var liten og bestemor var min SFO, likte jeg å sitte på senga i kammerset hennes og lese i ukebladene hun hadde på nattbordet. Det er grunnen til at jeg den dag i dag kan navnet på svært mange av Europas (litt eldre) kongelige og har god oversikt over dynastiet i for eksempel Monaco.

Noe av det som absolutt tiltalte meg mest, var de såkalte "historiene fra virkeligheten". De het for eksempel Samtaler i natten og Dette hendte meg. Historiene fra virkeligheten har sin egen indre logikk og språklige semantikk. Det er fascinerende hvor galt det kan gå - hvordan et sett med gitte omstendigheter så raskt kan føre til rusmisbruk, personlig konkurs og/eller skilsmisse. Som igjen heldigvis også kan føre til personlig vekst og ekspanderende livsvisdom når man i etterkant kan sitte og reflektere og samtale i natten.

I helgen har jeg lest et par bøker med historier fra virkeligheten. Jeg er litt lei av krim nå, og slo inn på en annen sjanger - altså historier fra virkeligheten - da jeg og gluntebanet var på biblioteket sist. Først leste jeg Kristian Fjellangers bok FEIT - mitt liv som tjukkas (Forlaget Manifest 2010). Kristian Fjellanger forteller i boken, på klingande nynorsk, hvordan han tok grep om seg selv og sin kropp da vekta viste 140 kilo. Det er utrolig lesning. For normalvektige mennesker er det et fremmed univers å lese om andre som har gitt seg selv og sitt liv opp i den grad at de rett og slett er i ferd med å ete seg i hjel. Hvor kommer denne sulten fra? Hva består den av? Det er ikke til å forstå. Er det en slag fysisk depresjon? Jeg ble veldig imponert over Kristian Fjellanger. Han klarte snuoperasjonen uten hjelp fra noen andre enn seg selv og en ubegripelig vilje. Selv om han måtte oppleve at han brakk sund og knuste hjemmetreningsapparatene fordi han var for tung til at de tålte vekten av ham, klarte han det. Motivasjonen? Det var ikke frykten for hjerte - og karsykdommer, akkurat. Men det får dere lese om selv. En viktig bok! Den er nemlig skrevet av en ordentlig tjukkas, ikke en smilende og spikertynn representant for den andre siden som overtaler oss til å tro at gulrot er godt, og røyk og øl Den Store Straffedommen. For det er det faen ikke. Det er nemlig motsatt, og det vet alle. Correct me if I'm wrong.

Den andre boken handler om en sak jeg bare har fulgt litt i media og blitt like rystet over som alle andre. Jeg har lest Jon Gangdals bok Jeg tenker nok du skjønner det sjøl (Kagge forlag, 2010). Den handler om gutten Christoffer, som - hvis man skal tro hele rekken av soleklare hendelser - rett og slett ble slått i hjel av sin egen stefar. Det er grusom lesning. Han ble åtte år gammel. Hele saken handler i bunn og grunn om dette ene spørsmålet: hvordan kunne det skje? Han møtte på skolen med store skader. På SFO. Han gikk omkring i lokalsamfunnet. Naboer så han. Hørte skrikene. Den øvrige familien registrerte blåmerkene. Hvorfor meldte ingen i fra? Denne boka forstyrret meg sånn i helga at hele planen med å rette ferdig de siste heldagsprøvene gikk i vasken. Når noen åpenbart lider i privatlivet - hvor privat skal man la det være? Skal man la det være til noen faktisk dør? Det tristeste er at det var ikke før media fikk tak i saken at den begynte å rulle for alvor og fikk den etterforskningen den skulle hatt fra første dag. Men offeret var jo bare et barn. Han kunne ikke artikulere det som foregikk mot verbalt sterke voksne som kjenner alle argumenter for ikke å si noe.

Jeg leste ferdig disse to bøkene fra virkeligheten, og hardt medtatt begynte jeg på en tredje: I morgen var jeg alltid en løve av Arnhild Lauveng (Cappelen 2006). Den handler om en snill og grei og ikke minst intelligent jente som blir rammet av schizofreni. I dag er Arnhild Lauveng, som er identisk med jenta, psykolog ved universitetet i Oslo og frisk av sykdommen. I dag har hun også ordene for å beskrive for oss hva som egentlig skjer inni hodet når man blir rammet av denne sykdommen. Det som det egentlig ikke finnes ord for: synsforstyrrelsene, stemmene man hører, følelsene i kroppen.

Kort sagt: uvirkelige historier fra virkeligheten. Anbefales!

Sønner av Norge

2011-01-08T22:27:00.000+01:00

I barneoppdragelsen av min eneste sønn er det et par ting jeg legger vekt på. Stikkordet her er relativt enkelt, og det er ordet "sønn".

Han er med andre ord en gutt. Som, like it or not, før eller senere skal slippes ut i samfunnet som en mann.

Da må man passe litt på. Jeg har som mål at min gutt skal bli en mann som er snill mot damene og har dreis på husarbeidet. Han skal være renslig, respektfull, selvgående og være vant til å ta i et tak. Han skal med andre ord ikke være slik som en del andre sønner jeg har møtt i mitt liv.

Jeg tenker langsiktig. Jeg prøver å skåne de framtidige kvinnene som skal ha med han å gjøre. Dette føler jeg er meget viktig. For å sitere tante Agnes; "jenter greier seg". Så klart. Hadde jeg hatt en datter, ville jeg ikke brydd meg med å tenke på barneoppdragelse i det hele tatt. Men jeg har en sønn. Og da kan man ikke ligge på latsiden når normer, verdier, arbeidsvaner og skjortestryking skal drilles inn.

Den følgende replikkvekslingen som utspant seg i dag, beviser bare hvor hardt man må jobbe når man har en sønn og ikke en datter. Vi hadde husarbeid både inne og ute på programmet. Først gikk vi ut, der snemåking og vedbæring skulle utføres. Det var både tungt og kjedelig, som slikt arbeid alltid er. Så falt ordene:

Jeg: "når vi no går inn, kvile vi litt, og så begynne vi å vaske."
Sønn: "du mene DU vaske, og æ kvile."

Skjønner? Hadde han vært 30 år eldre, ville han ligget i sofaen med ølboksen og fjernkontrollen, lykkelig uvitende om støvdottene og klesdungen, oppvasken og søppelposen. Til tennerskjærende misbilligelse hos den kvinnen som måtte høve å være i nærheten, i dette tilfellet meg.

Jeg synes at når man har sønn, burde man vært berettiget til dobbelt så stor barnetrygd - rett og slett fordi man må jobbe dobbelt så hardt for å få vettige samfunnsborgere ut av denne merkelige rasen. Men jeg gir meg ikke. Å, så langt der i fra. Her skal det drilles, til jeg kan sende han til enhver kongsdatter i hele verden uten å få han i retur med det første.

Bak enhver stor mann står en enda større mor. Glem ikke det!

Nyttårsløfte 2011

2011-01-06T21:54:00.000+01:00

Den dagen vil komme
da du med jubel
hilser deg selv når du kommer
frem til din egen dør, i ditt eget speil,
og begge smiler ved den andres velkomst

og sier: Sett deg her. Spis.
Du vil igjen elske den fremmede som var deg.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet, som du forsømte
for en annen, som kjenner deg fullt ut.
Ta kjærlighetsbrevene ut av bokhyllen,
fotografiene, de fortvilte beskjedene,
skrell vekk ditt eget speilbilde fra speilet.
Sett deg. Hold fest for ditt liv.

Derek Walcott: Love after love (oversatt av Arne Ruste)

Vårt år i bilder: 2010. En tilfeldig og kornete blanding.

2010-12-19T23:07:00.001+01:00

Jeg har hatt en opprydning i bildene mine. Det var et hyggelig gjensyn! Ettersom nyttårskavalkader er så populært, tillater jeg meg å dele noen glimt av 2010 med dere.

Nyttårsaften 2009: fest og moro i Kvenhovedstaden

Vel hjemme: knusing av pepperkakehuset

Indre Troms-vinter: snerik og kald

Skrivehjørnet på kreativ Londontur. Legg nøye merke til champagnen i forgrunnen - her leves kunstnermyten ut til the absolute maximum.

Fortsettelse av utleving av kunstnermyte - Portobello Road

Påska derimot, ble stort sett tilbragt på Krampenesvidda... godt for sjelen og den etterhvert noe skrantne kroppen.

Belønning for alle onsdagsrenn: 1. premie til glunten i barneskigruppa til BOIF. Ettersom jeg ikke er noen smøreksekspert, fortjente han virkelig denne premien. Det var noen lange (og bakglatte) bakker for oss begge... men vi klarte det, hurra!

Dugnadshelg i Hammerfest for å få SJ inn i nyhuset. Denne helga ble tilbragt i ånden til F. Scott Fitzgerald: work hard, party hard. Eller i vårt tilfelle: work hard, party harder! Men det var verdt det for Hammerfests fineste tomt og arkitekttegnede bolig.

I vår var "fange gullbiller og slippe dem i en vannbøtte" den mest populære leken.

Jojemann ble stor og sluttet i barnehagen. Han gikk ut med en fin krone i påvente av 6-årsdagen. Tusen takk til personalet i Noraførr, avdeling Smørbukk!

Etter et vanvittig arbeidsår kom vi oss endelig på ferie. Det første reisemålet var Side i Tyrkia.

Ruin i gamlebyen av Side. Ferie er fantastisk. Kan aldri undervurderes.

Da bursdagen til gluntebanet kom, feiret vi på en restaurant som kunne skilte med levende skilpaddeunger.....spennende for både stor og liten!

Tyrkia, landet der alt kan la seg ordne så lenge du kjenner en grei kelner....

...som for eksempel en nydelig bursdagskake, fyrverkeri og allsang...

Reisemål nr. 2: Kristiansand. Etter å ha sett klipp av Julius på YouTube var det ingen bønn, dit måtte vi og dit skulle vi. Det var artig for mamma òg, jeg og Julius er jo så godt som jevnaldrende... (En liten aldersforskjell på 6 år spiller jo ingen rolle)

Jojemann grunner over Kaptein Sabeltanns strenge befaling. Men motet sviktet i siste sekund.

Nattforestilling med "Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt". Det var røykbomber og kanoner over en lav sjørøversko. Vi var ikke tilbake på hotellet før kl. halv to om natten! Men gluntebanet kvikk som en tangloppe om våren. Mamma derimot.....

Dyrepark er artig, men det ble drøyt mye gåing for mamsen. Mine slitne bein fotografert av Johannes.

Etter to uker i Tyrkia og en uke i Kristiansand var vi på langt nær ferdig. Vi avrundet ferien med en uke hos tante Agnes i Halden. Johannes fikk sitt første besøk på festninga.

...og der gikk første tanna også! Den datt ut i vasken under tannpuss. Gudskjelov for meg, som hadde gruet meg til å være voksen og ansvarlig og røkke den ut.

Vel hjemme bar det rett på klassetreff og 20 års-jubileum. Om vi hadde forandret oss? Njæh, synes ikke det.

Pappa praktiserte sine geniale snikkar-evner og jeg fikk en fin veranda. Gi den mannen en tommestokk og en termos kaffe, og han bygger Buckingham Palace hvis han har materiale og tid nok.

Så var dagen kommet: første skoledag for min eneste sønn. Morsomt og vemodig. Det falt en tåre både her og der.

Jeg hadde problemer med å forstå det, for vi var jo nettopp her....?? Var vi ikke?

Med skolestart fulgte et noe ukjent begrep for både mor og sønn: lekser. Eeeeh...hvordan var nå dette igjen....fargelegge felt 1 og 2...? Lese linje 3 og 4...?

Høstaktivitet for små gutter: rally med fjernstyrt bil på gangstien i mørtna.

Høstaktivitet for store jenter i mørtna: stearinlys og umåtelig livsvisdom.

Høstaktivitet 2 for store jenter i mørtna: Døgnvill. Bilde av Magne Furuholmen, min all time-favoritt i A-ha. Jeg sparer til ett av hans kunstverk. Kanskje til 50-årsdagen?

Ved første snefall fikk jeg denne vakre mms-en. Godt å vite at noen tenker på en. Jeg tror 2011 blir et godt år, folkens!

Stolt no!

2010-12-16T13:17:00.000+01:00

Unnskyld selvdigginga. Men måtte bare koste på meg et skrytebilde. Dette er effektiv hjelp for å komme seg gjennom rettebunkene! Takk jenter!

O' jul med din slede

2010-12-13T19:35:00.000+01:00

Nå i førjulstida er det godt å stresse ned med en liten avstikker. Ikke at førjulstida er stressende for meg i vanlig forstand. Jeg dropper gardiner, rundvask, egenprodusert julekalender, baking og i stor grad julegavehandel også. Til gjengjeld har jeg 6 heldagsprøvebunker som skal ferdigstilles og 204 terminkarakterer som skal settes. Glade jul!

Uansett. Denne helga tok jeg fri fra alle og/å-feil og da/når-bommerter, og satte meg i sleden til hovedstaden. Min snille mamma tok over på hjemmebane og lot meg unnslippe 3 døgn til ende. I Oslo ventet min venninne L. på meg, for anledningen på kurs med det formål å lære noe om motivasjon og kommunikasjon. Ikke at hun trenger det. Min venninnne L. elsker nemlig kommunikasjon. Kort fortalt er hun så glad i å kommunisere at det er et fåtall andre som i det hele tatt kommer til orde. Sånn sett går vi godt i lag, ettersom jeg er bedre til å lytte enn å prate. Sammen bolset vi altså skjødesløst rundt og henholdsvis kommuniserte/lyttet, uten tanke på annet enn oss selv og neste rødvinsglass. Det var skjønt.

Dette er noe av det jeg opplevde:

Jeg så Klaus Hagerup i resepsjonen på hotellet
Jeg fikk et blad gratis (nyeste nummer av Kamille) av mannen bak disken på Narvesen
Jeg fikk endelig gått på Scotsman!
Jeg ble bedt om å sette fyr på en gardin inne på Scotsman
En pilegrimsreise til Lykkehaven ble gjennomført med stor suksess
Det var en tidligere elev av meg som tok imot boardingkortet ved gaten på Gardermoen
Jeg så politi overalt: på hest, på motorsykkel, til fots, i bil. (Det var Nobels fredspris-helg)
Jeg kjøpte tidenes dyreste bygave til sønnen (dårlig samvittighet-kompensasjon for å miste småtrinnkorets sangopptreden)
Om natten viklet jeg meg inn i både dyne og ledninger til lydbok og fikk panikk
Jeg la merke til at 9o% av de ansatte på hotellet ikke hadde etnisk norsk bakgrunn. Hvordan hadde servicebransjen i dette landet i det hele tatt gått rundt uten alle de som liksom "tar jobbene fra oss"? Jeg håper Frp legger neste årsmøte dit.
Jeg lærte umåtelige mengder om motivasjon og kommunikasjon
Jeg skjønte endelig hva Guds gave til kvinnene er (neste punkt)
Jeg gikk inn på undertøysbutikken La Lina og kom ut med en siluett som en gudinne
Jeg og min venninne L. gikk Sandvika rundt, på kryss, på langs og på tvers før vi endelig lokaliserte Lykkehaven. Det var som et flashback av jakten på Buda Panzio.
Jeg opplevde (og deltok i) storkapitalismens kvalmende tyranni i kjøpesentrene lands Karl Johan. Samtidig som jeg prøvde å ikke se alle de som satt med kopp og sovepose utenfor.

Dette opplevde jeg og mye annet. Nå gjenstår siste uke før juleferien, der alt av undervisning og forstandige opplegg erfaringsmessig kommer til å flagre bort som en mislykket ettertanke som følge av både elevers og læreres kollektive lengten etter et pusterom. Men hva gjør vel det?

Faen ta kreft. Et ord til B.

2010-12-06T20:26:00.000+01:00

I dag laget jeg middag med tårene piplende ned i kasserollen. Den beskjeden jeg har fryktet en stund, men nektet å tenke på, kom i dag. En tidligere kollega og ett av de mest formidable kvinnfolk jeg har kjent, er borte. Jeg visste at det kun var snakk om tid. Men ikke at det var snakk om så kort tid. Bare for noen dager siden tenkte jeg på å sende en melding til henne for å si at jeg kom oppover snart. At vi måtte få oss en kaffe i lag. Jeg rakk ikke det.

Av en eller annen grunn, uvisst for meg hvilken, tok hun meg under sine vinger da vi jobbet sammen. Hun så alltid når jeg hadde klippet meg, når jeg hadde kjøpt noe nytt. Eller når jeg var skrapa mager av kjærlighetssorg og trengte en rå latter. Det er ikke få bjørneklemmer jeg fikk motta i korridorene på skolen. Hun ga meg så mange vennlige kommentarer og minneverdige komplimenter, som for eksempel: "Hvis du hadde vært en mann, ville jeg giftet meg med deg!" En sann mester i å bygge selvtillit hos andre.

Da kreften kom for alvor, sluttet hun ikke å jobbe. Hun tok parykkene sine med seg på skolen, og lot elevene velge dagens "outfit." For et mot og en styrke på det mennesket. Jeg fatter det ikke. Rett før jeg flyttet, ba hun meg på besøk for å si hadet og god sommer. Hun laget kaffe til meg på espressomaskinen og vi hadde sjokolade til. Vi samtalte ikke om sykdommen, men om kjærlighet. Det var en veldig god stund.

Jeg fikk vite at hun skal begraves hjemme, hos sine egne. Men før hun legger ut på den lange reisen, skal det tas ordentlig farvel i byen hun har bodd i så lenge. Jeg ville gjerne vært til stede. Jeg tror hun ville tenkt det samme om meg.

Honey, you're tougher than the rest. Takk for latteren og de strålende øynene dine.

15 writers

2010-11-20T22:57:00.000+01:00

Da jeg bestemte meg for å opprette en blogg, ønsket jeg et slags tema som kunne bære noen karakteristikker som viser hva jeg består av. Ikke noe plagsom utbretting av privatliv, ikke noe storpolitikk, ikke noe "dagens outfit" eller anbefalinger av foundations, ikke noe subjektivt mamma-dokumentarisk "hurra, i dag har min geniale sønn festet blikket"-innlegg eller andre subjektive feiringer av merkedager. I og med at jeg er et svært lesende og skrivende menneske, måtte det bli litteratur som ble den (noe løse) røde tråden. En Facebook-tag fra min tidligere studiekamerat Vivian, også det et lesende og skrivende menneske, gir oss et godt utgangspunkt til å ta opp denne (noe løse) tråden. Greia var: list opp 15 forfattere, inkludert poeter, som har påvirket deg og alltid kommer til å prege deg. Det skal ikke ta mer enn 15 minutter, og etterpå tagger du 15-Facebookvenner med samme utfordring.

Min liste, skissert på mindre enn 3 minutter, så slik ut:

1. Djuna Barnes
2. Knut Hamsun
3. Jens Bjørneboe
4. Camille Paglia
5. Andrè Bjerke
6. Tove Ditlevsen
7. Robert Frost
8. Emily Dickinson
9. Oscar Wilde
10. Emily Brönte
11. Edgar Allan Poe
12. Hans Jæger
13. Agatha Christie
14. Charlotte Brönte
15. Sigurd Hoel

Ettersom jeg er lærer, lider jeg jo selvsagt av "grei ut om"-syndromet, så det følgende er en utdypende kommentar til lista. Read if you like.

1: Djuna Barnes
Kvinnen som forandret mitt liv og gjenstand for min hovedoppgave i litteratur. Jeg levde med dette geniale, men akk så vanskelige og vrange mennesket flere år av mitt liv mens jeg forsøkte å forstå hva hun egentlig ville fram til i bøkene sine. Jeg tror jeg klarte det til sist. Muligens. Jeg vil aldri glemme min pilegrimsreise til New York der ett av målene var å besøke leiligheten hennes i Patchin Place, Greenwich Village.

2: Knut Hamsun
My man. På en og samme tid et fremadstormede og banebrytende geni og en konservativ og idiotisk tulling. Det er nettopp dette paradokset med den gamle stuten som aldri slutter å fascinere. Forfatterskapet hans strekker seg over så lang tid at man kan velge seg ut hvilken av Hamsunene man liker best. Jeg for min del er en frelst 1890-talls-Hamsun, med Sult, Mysterier og Pan som mine elsk-bøker. Når det er sagt, kan jeg gråte av På gjengrodde stier, da Hamsun endelig vendte tilbake til seg selv etter alt tullet med Nobelpris, Hitler og svekkede sjelsevner. Jeg pleide å lese Pan høyt hver vår da mitt unge liv var koblet sammen med Mannen med den lange kroppen og det store hjertet. Vi gjorde flere pilegrimreiser til Hamarøy for å fiske i Glimma og gå langs strendene, men det er turen med Hilde som er høydepunktet. I 1996, som fattig men entusiastisk student, tagg og ba jeg Nils Magne Knutsen om å få delta på Hamsundagene som frivillig, enda jeg ikke studerte nordisk. Det fikk jeg, og Hilde ble med. Vi hadde en uforglemmelig tur i Hamsuns univers. Humpende rundt på Hamarøy i mamma sin gamle Nissan Cherry, med meg som en skravlende og overentusiastisk Hamsun- og Derrick-guide (Horst Tappert og kona hadde hytte på Hamarøy) opplevde vi både det ene og det andre. På den tiden gikk allerede diskusjonen høyt om det kontroversielle Hamsun-senteret tegnet av Steven Holl, og få hadde vel trodd at det noensinne skulle bli en realitet. Men nå har sjølvaste Mette-Marit vært og åpnet det, og gjett om jeg skal dit. Det er på tide å be Hilde med på ny tur! I min ungdommelige Hamsun-feber gikk jeg faktisk så langt for å komme meg til Hamarøy at jeg søkte på jobb som stuepike på Edvardas Hus på Tranøy, bare for å få være der og oppleve feelingen av de nordlanske netter beskrevet i Pan. Uheldigvis kom jeg i skade for å nevne et dårlig kne på jobbintervjuet i Tromsø, og dermed røyk den jobben (det er mange trapper i Edvardas Hus). Men tanken var jo meget god, det må alle være enige om. Jeg har tre håndfaste minner på veggene mine fra den sommeren i 1996: kunstplakater fra Tor Arne Moen sin Hamusunserie, kjøpt på galleriet i Tranøy. De tre bildene (Mysterier, Sværmere og På gjengrodde stier har hengt på alle veggene mine uansett hvor jeg har bodd siden. Jeg tok bildene med meg i en norsktime her nettopp og viste vg3-elevene mine referansene til Edvard Munch i disse strålende kunstverkene. Jeg har prøvd å indoktrinere dem med med Hamsun så godt det lar seg gjøre, for med meg som lærer slipper de ikke unna. Å, så langt derifra.

3. Jens Bjørneboe
En forfatter som har preget meg meget sterkt, i den grad at jeg skrev særoppgave om Bestialitetens historie på videregående. Når man har levd så lenge som jeg har, kan man begynne å snu seg og peke tilbake på de eksakte punktene i livet da man fornemmet at det tok en annen retning. For meg var det da jeg leste Frihetens øyeblikk. Bare tittelen er sprengstoff nok for et ungt sinn. Hovedpersonen klatrer strevende opp en fjellside og innser parallellt følgende kjensgjerning: du er født alene. Du vil dø alene. I mellomtiden har du ansvaret for alt som skjer i ditt liv alene. I samme øyeblikk man erkjenner dette, inntreffer to ting: A) En dyp følelse av ensomhet. B) En enorm følelse av frihet. Dette har vært min rettesnor siden - for jeg tror at det er sant. Desverre og heldigvis.

4. Camille Paglia
En av de margebein-tøffeste teoretikerne jeg har lest! Etter å ha lest Sexual Personae visste jeg at jeg aldri kunne være noe annet enn en overbevist feminist. Camille Paglia er en kontroversiell, men uhyggelig overbevisende intellektuell. Etter henne er det liksom ingen vei tilbake. Litteraturteoretikernes svar på Poison Ivy i The Cramps.

5. Andrè Bjerke
Var, i likhet med nålevende Jo Nesbø, Norges multi-talented renessansemenneske som behersket mange stilarter samtidig. Poet, Shakespeareoversetter, krimforfatter, sjakkspiller, Goethekjenner med mere. Et begavet menneske for stort for seg selv og dessuten søskenbarn med Jens Bjørneboe. Amor fati er ett av mine all-time yndlingsdikt.

6. Tove Ditlevsen
En danske som har gjort stort inntrykk. Hold kæft, hvor hun er sjov. Eller ikke. Jeg blir mest deprimert av å lese Tove Ditlevsen, men jeg kan liksom ikke la være likevel. Her har vi nok et eksempel på hvordan noen skusler bort sitt geni i en sørgelig historie av sosialrealisme og rusmisbruk. Hun er om mulig mer enda ærlig enn Karl Ove Knausgård om sitt feilslåtte liv og alle feilsteg. Om du leser Barndommes gade vil den brenne seg fast for alltid. Håper jeg da.

7. Robert Frost
Trenger vi å si mer enn The road not taken? Tror ikke det.

8. Emiliy Dickinson
Ai, ai, ai. Skummel, skummel dame. Totalt ukjent i sin levetid, men gjett om det eksploderte etter at hun gikk bort. Og hvem hadde åndsnærværelse nok til å gjendikte henne til norsk? Andrè Bjerke selvfølgelig. Inger Hagerup skrev også et udødelig dikt om henne som sier det meste:

Meget spinkel

Meget spinkel. Meget liten.
Alltid sirlig kledd i hvitt.
Gjennom huset trippet hennes
veloppdragne pikeskritt.

Tørket støv og vannet blomster
med små travle husmorhender.
Bakte brød. Gikk tur i parken
og skrev brev til slekt og venner

Kjærlig søster. Lydig datter
Slik var dagens dukkelek.
Men den skjulte ilden herjet.
Og det stumme skriket skrek.

Og bak jomfruburets låste dør
og lette blondekapper l
å en fremmed ingen kjente.
Altfor ensom. Altfor tapper.

Lå en kald kirurg og lyttet
til sin egen nakne smerte.
Og mens puten kvalte skriket
obduserte hun sitt hjerte.

Inger Hagerup

9. Oscar Wilde
Min dekadente tvillingbror. Verden har aldri sett et mer ufordragelig, men uimotståelig eksemplar av en drittsekk vi alle bare må elske. Han var provoserende, ekkel, elskelig og totalt inntakende. Slik oppfører man seg ikke ustraffet, og straffet ble han da også så det sang. Å, som jeg elsker Oscar Wilde. Han er så frekk og naughty at det er helt utrolig. Han lurte sin victorianske samtid trill rundt - så lenge det varte. Hvis du leter etter et idol med stil, coolness, frekkhet, intelligens, dekandens og et ørlite knekk i håndleddet - så hiv fra deg Jan Thomas-bibelen and look no further. Oscar Wilde er svaret på alt du kan begjære.

10. Emiliy Brönte
Hun er med på lista fordi bortsett fra Romeo og Julie er Wuthering Heights vår vestlige kulturs sterkeste og mest fascinerende kjærlighetshistorie. Spør deg selv: ville du stått for Heathcliff hvis du møtte han? Nei, det ville du ikke. Spør bare Kate Bush. Og hvem produserte forresten Kate Bush sin plate der denne sangen forekommer? Nei, det var et nerdespørsmål. Men det er en ikke ukjent gitarist i Pink Floyd. Hovedpoenget er å gi dere en referanseramme for denne omseggripende kjærleikshistorien mellom Cathy og Heathcliff.

11. Edgar Allan Poe
I mine foreldres mangslungne bokhylle fantes det en antologi av verdens mest myteomspunne og mest revolusjonerende krimhistorier. Og hvem hadde oversatt/gjendiktet dem? Andrè Bjerke, selvsagt. En av disse historiene het Det forræderske hjertet og skremte livskjiten ut av meg. Jeg vil påstå at Edgar Allan Poe oppfant det psykologiske krimplotet. Vi ville aldri grøsset til The Shining uten han.

12. Hans Jæger
Endelig en nordmann med litt tak i. Hans Jæger ledet den såkalte Kristiania-bohemen og lagde en umasse bråk i sin samtid. Jeg leste Syk kjærlighet allerede på videregående (kjøpte den på Mammut-salg), og i etterpåklokskapens freudianske lys skulle jeg selvsagt sett at det var mest tilrådelig at jeg lot det være. Men det gjorde jeg altså ikke. Jeg var i særdeleshet opptatt av Kristiania-bohemenes ni bud:

1. Du skal skrive dit eget liv.
2. Du skal overskjære dine familjerødder.
Man kann seine Eltern nie schlecht genug behandeln. [Man kan aldri behandle sine foreldre dårlig nok.]
3. Du skal aldri slaa din næste for mindre enn fem kroner.
4. Du skal hade og foragte alle bønder, saasom: Bjørnstjerne Bjørnson, Kristofer Kristofersen og Kolbenstvedt.
5. Du skal aldri bære celluloidmansjetter.
6. Aflad aldri med at gjøre skandale i Chria. theater.
7. Du skal aldri angre.
8. Du skal ta live a dei.

Ja, ja. Det er ikke lett med alle disse reglene. Å lage skandale i Christiania teater har jeg nå aldri gjort. Det siste budet har jeg heldigvis heller ikke aktet og æret i noen større grad.

13. Agatha Christie
Min store kos her i verden innbefatter å tulle meg inn i et pledd og studere menneskekunnskapen hos Monsieur Poirot og Mrs. Marple. Føy dertil herinn at jeg alltid har vært komplett anglofil med rural villages, time for tea og det nobleste British English, så er bildet komplett. Jeg mener bestemt at Agatha Christie er en underkjent forfatter. Det er vel bare Bibelen som har solgt mer enn henne, men likevel er hun sjelden tilstede på noen lister. Men jeg elsker England. Ergo: jeg elsker Agatha Christie. Og hvor ble hun egentlig av da hun forsvant de 12 dagene i 1926?

14. Charlotte Brönte
Hun er med på lista fordi bortsett fra Romeo og Julie og Wuthering Heights er Jane Eyre vår vestlige kulturs sterkeste og mest fascinerende kjærlighetshistorie. Spør deg selv: ville du stått for Mr. Rochester hvis du møtte han? Nei, det ville du ikke. I tillegg er Wide Sargasso Sea av Jean Rhys en av de beste bøkene jeg har lest. Det er en slags frittstående fortelling basert på Jane Eyre som gir stemme til det Mr. Rochester egentlig skjuler på loftet. Read it and weep.

15. Sigurd Hoel
Norsk nestor and grand old man. Han er kjent for den ikke idag så lenger skandaløse Syndere i sommersol. Men: bøker som Veien til verdens ende, Fjorten dager før frostnettene og Møte ved milepælen har spikret han fast i min bevissthet. Sigurd Hoel burde vært mer kjent som forfatter enn grinete forlagskonsulent i Norge. Det er nå min beskjedne mening.

Ja, da gjenstår det bare å spørre: hva er dine 15 writers?

Høstfeeling

2010-10-22T23:57:00.000+02:00

I get up in the evening
and I ain't got nothing to say
I come home in the morning
I go to bed feeling the same way
I ain't nothing but tired
Man I'm just tired and bored with myself
Hey there baby, I could use just a litte help

You can't start a fire
You can't start a fire without a spark
This gun's for hire
even if we're just dancing in the dark

Message keeps getting clearer
radio's on and I'm moving 'round the place
I check my look in the mirror
I wanna change my clothes, my hair, my face
Man, I ain't getting nowhere
I'm just living in a dump like this
There's something happening somewhere
Baby I just know that there is

You can't start a fire
You can't start a fire without a spark
This gun's for hire
even if we're just dancing in the dark

You sit around getting older
there's a joke here somewhere and it's on me
I'll shake this world off my shoulders
come on baby this laugh's on me

Stay on the streets of this town
and they'll be carving you up alright
They say you gotta stay hungry
hey baby I'm just about starving tonight
I'm dying for some action
I'm sick of sitting 'round here trying to write this book
I need a love reaction
come on now baby gimme just one look

You can't start a fire sitting 'round crying for a broken heart
This gun's for hire
Even if we're just dancing in the dark
You can't start a fire worrying about your little world falling apart
This gun's for hire
Even if we're just dancing in the dark

Bruce Springsteen: Dancing in the dark

Sex and the city (eller: no sex and no city)

2010-10-09T11:41:00.000+02:00

Jeg har i hele høst sendt hjernen min på ferie og hatt fest for den ikke-intellektuelle delen av meg selv. Hver kveld. Selvfølgelig burde jeg gjort noen anstrengelser for å holde oppe den stadig mer degenererte intellektuelle delen, men hei, den kampen har jeg tapt for lenge siden. Det er snart ikke noe mer igjen av det. Like godt å holde gravølet først som sist. Noe jeg forøvrig egentlig også gjorde i høstferien - mer om det til slutt.

Så hva er det jeg har overlevd høstkveldene på? Hva er det som har bragt lys og hygge inn i min alderdoms høst, literally speaking? Svaret er enkelt: en DVD-boks inneholdende alle seks sesonger av Sex and the city. Aaaa, for en glede.

Først litt bakgrunnsinfo: jeg fulgte aldri med på denne serien da den gikk sin seiersgang over verden. Det var mens jeg enda definerte meg selv som intellektuell og det lengste jeg kunne strekke meg til når det gjaldt serier var eksempelvis Twin Peaks. Men en dag for noen år siden glemte jeg å avbestille månedens film fra filmklubben jeg er medlem i, og der satt jeg med Sex and the city - the movie on my hands. Denne filmen kom til meg på et vanskelig tidspunkt i mitt liv, og gjett om Kleenex-boksen måtte fram da Big sviktet Carrie i bryllupet og hun holdt på å dø av kjærlighetssorg. Mager, søvnløs, sviktet - jeg og Carrie gjennomgikk lidelsene sammen. Filmen ble min hemmelige skatt. Jeg så den flere ganger, helt til søvn og kilo sakte begynte å vende tilbake. Da pakket jeg den ned i flyttekassene og dro. Jeg har ikke sett på den siden.

Men så: da jeg oppdaget denne DVD-boksen tok fremmede krefter over og vips, var den i postkassa mi. I sølv og rosa; The essential collection. Joy to the world! Jeg har virkelig kost meg. Denne serien er vittig og intelligent, noe som uunngåelig blir tilfellet når kvinner utgjør flertallet i produksjonsstaben. Jeg elsker de retoriske spørsmålene Carrie stiller i spalten sin, som for eksempel: "Are men just women with balls?" Haha! Denne serien er en hyllest til de single jentene, og det er det som gjør den så befriende. Til å være laget i USA er det mange ting som er overraskende frigjort. Single jenter er ikke trasige sørstatskreaturer med mørk overleppe og uformelige tweedjakker som venter på å bli gift. De er newyorkere: smarte, vakre, oppegående og totale sjefer over sitt eget liv. Alle de fire kvinnene i serien har karrierer, makt og innflytelse. Det uamerikanske er at de snakker i et sjokkerende åpent språk om sine opplevelser med menn. Ikke rart kvinner over hele verden fra Kina til Målselv har nikket akk så gjenkjennende.

En annen ting jeg liker godt, er at serien behandler Den Store Familiedrømmen på en realistisk måte. Samantha er allergisk mot beibier og kan ikke tenke seg noe verre enn å få barn. Miranda får barn, men ender opp som alenemor fra første dag (selv om det går bra til sist). For Charlotte sin del er barn det eneste hun ønsker seg her i verden, men hun kan ikke få og må adoptere fra Kina. Når det gjelder Carrie vil det seg liksom ikke, som det heter på cupfinale-språket. Hun tar ingen egentlige valg når det gjelder dette, det ble bare ikke noen barn på henne. Akkurat slik mange kvinner opplever. Det kom bare ingen beibier, og slik var det. Dette liker jeg godt. Det er nemlig akkurat slik det er. Ikke alle jenter ender opp som gift og med hund og søndagsmiddag, og ikke alle jenter synes det er definisjonen på lykke heller. Mange flotte kvinner er barnløse og single hele eller store deler av livet, uten noen egentlig grunn. Det bare ble sånn. Da er det veldig godt med en kommersiell verdenssuksess som sier: husk, du er verdifull likevel. Når Carrie trosser sin singelhet og går på cafe og tar et glass vin alene, går på kino alene og spiser ute alene blir det en inspirasjon. Det går faktisk an. Selv om resten av verden straffer deg for å være singel (prøv å bestille en sydentur alene! Du må betale for to likevel) er det ikke verdens undergang. Bare økonomisk dyrere og mindre hyggelig i sosiale forsamlinger der man er den eneste som ikke fikk jackpoten. Men ok. Til slike anledninger kan man ha bak øret et sitat eller to fra Sex and the city, som for eksempel: " The most exciting, challenging and significant relationship of all is the one you have with yourself." Fritt oversatt: hvis ingen andre elsker deg, får du ta jobben og elske deg selv.

Tilbake til mitt degenererte og gravlagte intellekt. I høstferien gjorde jeg en uegennyttig innsats hjemme i foreldrehuset. Jeg er nemlig i den umåtelig heldige situasjon at jeg har foreldre som bryr seg om meg og stiller opp for meg. Noen ganger er gjenytelser derfor på sin plass. Jeg iførte meg dermed ukledelige vaskehansker og ryggbeltet mitt (akademikere er ikke vant til hardt kroppsarbeid) og rengjorde en hel etasje fra topp til tå. Innbefattet en million bøker og mammas samling av kaffekrus, fingerbøler og alskens nips og naps fra reiser verden rundt. Det tok noen dager, for å si det sånn. Til å støtte meg gjennom dette trøstesløse prosjektet utstyrte jeg meg i tillegg med Knausgård 2 på lydbok (liksom det skulle hjelpe) og noen øl på lur. Tanken var å kombinere business og pleasure, eller å gjøre noe uhyggelig til noe oppbyggelig. Mens jeg arbeidet og lyttet til Knausgårds rise and fall innså jeg at halvparten av alle bøkene jeg tørket støv av tilhørte min svunne tid som intellektuell. Akkompagnert av Knausgårds forsøk på å kvitte seg med alle nederlag fra sitt miserable liv, innså jeg videre at jeg måtte gjøre det samme. Etter et par gravøl der jeg trakk pusten dypt og prøvde å ane konsekvensene av det jeg var i ferd med å gjøre, fylte jeg seks søppelsekker med faglitteratur fra mitt intellektuelle og forhenværende liv: kompendier fra universitetet, bøker om litteraturvitenskap, notater til artikler i Vagant og Morgenbladet, permer med utkast til doktorgradsbeskrivelser. Egenhendig slepte jeg mitt tidligere så velutdannede intellekt ut i bilen og videre til en container. Hvem sa at kunnskap er lett å bære? Det var såvidt at ikke ryggbeltet måtte på igjen.

Nå er jeg fri. Jeg kommer aldri til å ta noen doktorgrad. Jeg kommer aldri til å være den første som oversetter Djuna Barnes' noveller til norsk. Det blir ikke meg som forteller verden at hadde det ikke vært for kvinner som henne, hadde vi aldri hørt om verken James Joyce eller Ernest Hemingway. Ingen kommer til å innse viktigheten av feministisk litteraturteori, mitt spesialfelt i et annet liv. Jeg kommer aldri til å ta del i den offentlige litterære debatt.

Og hvem bryr seg?

Riktig. Noen ganger må man bare innse at livet ble slik det ble. Noen drømmer blir borte på veien, enten det gjelder en intellektuell karriere eller Den Store Familedrømmen. Noen ganger blir livet en blodfattig versjon av Sex and the city, eller i mitt tilfelle: No sex and no city. Men den gode nyheten er at i det man frigjør seg fra slike drømmer og innser realitetene, åpner kanskje noen nye dører seg. Hva kan mine nye drømmer innebære? Se, det blir spennende å utforske.

I første omgang tenker jeg at en singeltur til New York hadde vært på sin plass. Og i bagasjen hjem, et par sko fra Manolo Blahnik.....

American express

2010-09-13T23:00:00.000+02:00

Det merkes at ferien er over: det er lenge siden jeg har hatt tid til å blogge. Dagene passerer med amerikansk fart, som Far på Kviteberg ville uttrykt det. Og midt i stormens hverdagslige øye står jeg og Jojemann, halsende som før etter å rekke jobb, skole, SFO, butikken, Statoil og tannlegetimen. Business as usual. Stressknutene i skuldrene er allerede hjertelig til stede og vel så det.

På jobben er sirkuset i gang og jeg springer som et piska skinn. Timeplanen min i år er nådeløs og pedagogisk ubegripelig. Det er lange dager og jeg har så langt null kontroll og oversikt over hva jeg sier og gjør. Foreløpig flyter jeg på sjarmen og erfaringen, for jeg vet at det retter seg. En gang. Til slutt. Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å være noe annet enn en utslitt og forhutlet norsk- og engelsklærer. Sannsynligvis ikke. Men noe må jo jeg også være.

Viktigere er det at min eneste sønn har trådt inn i løvens hule i år. Han begynte i 1. klasse og dermed har jeg mistet han for godt. De neste 13 årene vil min innflytelse bli mindre og mindre, for til slutt å ende opp som helt marginal. Han vil tilbringe mesteparten av sin tid i et skolevesen jeg ikke har innsyn i, med unntak av noen foreldresamtaler her og der. Det er en sorg å slippe barnet sitt til gribbene. Jeg kan levende huske hvordan det er i en skolegård, thank you very much. Enkelte dager er en kamp på liv og død, uansett hvor påpasselige de voksne måtte være. Men hvilket valg har man? Intet valg. Heldigvis er han årvåken og kvikk. Leksene går greit og jeg kan ikke avdekke noen alvorlige feil og mangler. Som de fleste barn av lærere er han selvgående og leser og skriver uten min hjelp. Gudskjelov. Hvis jeg hadde måttet begynne med ekstraundervisning om ettermiddagene, hadde jeg sannsynlivis klikket internasjonalt. Jeg har i tillegg et meget godt inntrykk av skolen og læreren, så her er det bare å følge opp profesjonelle pedagogers anbefalinger og ellers ikke legge meg unødig borti noe. Jeg kan ingenting om grunnskolenivået og 6-års pedagogikk, og har nok ydmykhet i lange baner til å tilkjennegi mine shortcomings på det området. (Men bare vent til han kommer på videregående...)

Forresten deltok jeg på min første personalfest på min egen skole her forleden. Det var en ganske artig opplevelse. Man blir kjent med de andre på en annen måte over et glass vin og en bedre middag. Jeg må si det var utbytterikt på mange måter, for hør no bare: jeg fikk for det første ordnet meg ved til vinteren. Fritt tilkjørt og satt foran trappa. For det andre hilste jeg på en nytilsatt dansk lærer, og vips - var jeg tilbake i skoleåret 1991/1992 og stirret min forhenværende lærer i eldre historie i øynene. Herved hans kollega. Jeg ble i tillegg kjent med en fantastisk bibliotekar - kvinnelig - (og her trekker jeg tilbake det jeg har sagt om kvinnelige skolebibliotekarer tidligere) som også er innflytter og ga meg flere overlevelsestips. (Fra Odda, Ingerid! Hun kjente til faren din!) Dessuten ga hun meg prompte Knausgård 2, 3 og 4 på lydbok som hun tilfeldigvis hadde i veska etter at hun hørte om min lunkne respons på mannen. Så nå er det ingen vei utenom, I guess. Karl Ove, høsten er lang og den skal herved tilbringes med deg.

Ellers var jeg på Døgnvill. Det var også fint. Jeg tror jeg er som skapt for musikkfestivaler, i alle fall er det sjeldent jeg føler meg mer hjemme noe sted enn på et festivalområde. Det var folk og stemning og gode greier. Vadsøværinger traff jeg også i fleng. Det verste savnet av Vadsø har gitt seg, og nå er det offisielt: jeg er glad jeg ikke bor der lenger. Likevel leter jeg ofte etter en mulighet til å entre et Widerøefly og ta en tur "hjem". Håper jeg får det til i høst, det hadde vært fint. Varanger er nemlig aldri så fint som om høsten, bare jeg slipper å jakte ryper og plukke multer. Noen mytiske opplevelser skal finnmarkingene få ha for seg selv.

Avslutningsvis vil jeg på mitt varmeste anbefale "Alfabethuset" av Jussi Adler-Olsen. Det er en krim som nesten bergtok meg, og det er uhyre sjelden kost. Den kombinerte et par områder som alltid har interessert meg, som 2. verdenskrig og den menneskelige psyke. Tenk over følgende retoriske spørsmål: hvis du var en engelsk pilot nedskutt over fiendtlig territorium og livet ditt var truet, hvor langt ville du gå for å beholde det? Ville du for eksempel være i stand til å anta en fremmed identitet, simulere sinnsyk og oppholde deg på et tysk krigslasarett og utsette deg for elektrosjokkbehandlinger og eksperimentelle medisiner? Hvordan ville sinnet ditt reagert? Ville du til slutt visst hvem du egentlig var? Mer om dette og mere til i denne boka. Ikke rart Ingvar Ambjørnsen anbefalte den.

Gode og spennende høstkvelder ønskes alle!

14 år igjen.....

2010-09-02T19:56:00.000+02:00

......når A-ha spiller på Døgnvill.

The Swing Of Things

You say the world's an eventful place
You give me news
I don't want to know
You say that I should care
That I should speak my mind

Oh, but how can I speak of the world
Rushing by
With a lump in my throat
And tears in my eyes
Oh, have we come to the point of no turning back
Or is it still time to get into
The swing of things

Let us walk through this windless city
I'll go on till the winter gets me
Oh, "sleep..." you wrote "sleep, my dear"
In a letter somewhere

Oh, but how can I sleep with your
voice in my head
With an ocean between us
And room in my bed
Oh, have I come to the point where I'm losing the grip
Or is it still time to get into
The swing of things

Oh, when she glows in the dark
And I'm weak by the sight
Of this breathtaking beauty
In which I can hide
Oh, there's a worldful out there
Of people I fear
But given time I'll get into
The swing of things

Yes, when she glows in the dark and
I'm struck by the sight
I know that I'll need this for the rest of my life

What have I done
What lies I have told
I've played games with the ones that
rescued my soul
Oh, have I come to the point where I'm losing the grip
Or is it still time to get into
The swing of things

E du lykkelig?

2010-08-10T21:44:00.000+02:00

Jeg har vært på klassetreff. I år er det 20 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, tenk. I 1990 ble jeg og ca. 50 andre "uteksaminert", ferdig med matte og spynorsk mordliste. Trodde vi. Med kullsviertro på vår egen fortreffelighet og framtid. Trodde vi også. Det var før livet banket på døra på alvor med alt sitt besværlige drama.

Jeg har i grunnen hatt litt motvilje mot disse klassetreffene. Hva skal være vitsen med det, liksom. Man holder kontakten med dem man vil holde kontakten med, resten av gjengen blir en slags statister i livet - det eneste til felles var at man satt i samme rom en tre års tid for deretter aldri mer ha en kontaktflate og møtes på. Og hva ville de andre si til at jeg er kommet så.....kort? Kunne jeg møte opp og si at jeg ikke er gift engang? Ingen hund? Ingen putekasse på verandaen? Riktignok barn og stasjonsvogn, men. Resten er det jo dårlig stelt med.

Men det kunne jeg. Jeg overrasket meg selv med å møte opp og si det som det var, og ikke en kjeft reagerte på det. Tvert imot. Slett ikke alle var gift, viste det seg. Ikke alle hadde barn heller. Og noen hadde til og med ikke stasjonsvogn. Det morsomme var at alle var så lik seg - noen litt tyngre, noen med litt mindre hår, men stort sett så alle akkurat ut som seg selv. Jeg hadde ingen problemer med å identifisere folk og huske navn. En av oss var desverre død. Noen kom ikke, men slik vil det alltid være. For de med en vanskelig skoletid er ikke klassetreff et alternativ i det hele tatt. Jeg forstår dem. Da er porten til ungdomsskolen et sted de låste og kastet nøkkelen til så fort de kunne. Jeg hører til blant de heldige som ikke ble nevneverdig plaget og mobbet i min skolegang, selv om det tidvis kunne være tungt nok. Jeg trenger ikke å komme for å revansjere meg eller unnskylde meg, bare tulle og mimre og ha det artig. For nå er vi voksne. Takk og pris for det.

For meg ble det et spesielt kjært gjensyn med min kombinerte klasseforstander (som det het den gangen) og norsklærer. Jeg hadde henne i alle tre årene jeg gikk på ungdomsskolen. Hun er med handa på hjertet uten tvil den beste læreren jeg noen gang har hatt - og jeg har hatt mange. Hun fortalte meg om tankene hun hadde hatt den gangen om prosessorientert skriving, og om hvordan hun hadde forsøkt å introdusere det i klassen min. På toppen av det hele ga hun meg tilbake et 20 år gammelt skriftlig arbeid, et resultat av skrivinga mi under hennes ledelse. Dette var en stil jeg hadde videreutviklet flere ganger, og vedlagt lå alle utkastene. Det var virkelig artig. Snakk om å møte seg selv i en yngre utgave. Og tenk at hun hadde oppbevart det i 20 år! "Du var en storskriver", sa hun til meg. En kompliment jeg øyeblikkelig kapslet inn i en gullmedaljong i hjertet mitt. Grunnen til at jeg var en storskriver på ungdomsskolen, var at hun så meg. Jeg hater å bruke en klisje fra den generelle læreplanen, men hun gjorde virkelig det. Hun så meg som det mennesket jeg var, strukturerte meg, veiledet meg og plukket av meg tabbene og feilgrepene. Akkurat slik jeg prøver å gjøre med mine egne elever. Nøyaktig slik. Vi utvekslet naturligvis en del lærererfaringer, og det slår meg hvor formet vi alle er av våre lærere - spesielt når vi ender opp som lærere selv. Ubevisst har jeg nok adoptert mange av hennes metoder og didaktikk, fordi det fungerte så bra på en elevtype som meg selv. Et sannhetens øyeblikk på mange måter.

Egentlig skal man personlig spørre alle før man publiserer et bilde hvor noen kan gjenkjennes, slik at man ikke bryter personvernloven. I dette tilfellet tar jeg sjansen. Jeg oppgir ingen navn, dette er et "offisielt" bilde og dessuten så jeg det publisert på facebook tidligere i dag. Ta det som det er - et klassebilde.

E du lykkelig - Kossn går det med dæ no
E du like blid - Har du fortsatt platåsko?
På klassebildet - I rekke nummer en
På klassebildet - Der e du suveren

(Tre små kinesere)

Graveyard paradise

2010-07-25T20:58:00.000+02:00

I bilen hører jeg en lydbok jeg rasket med meg på salg forleden dag. Den handler i hovedsak om en arabisk kvinneskjebne, sjal og skjørt og mye kjærlighet. Noe sånt.

Det var en setning som fikk meg til å spisse ørene og som har festet seg hos meg. Fritt gjengitt: "Den som roter rundt på kjærlighetens kirkegård, må være forberedt på å bære liket selv. Etter noen år vil man oppdage at det er ens eget kadaver man går rundt og sleper på."

Jeg likte den formuleringen. Kjærlighetens kirkegård. Godt sagt om destruktiv og håpløs kjærlighet, og hvor sant er det ikke for mange?

Husk spaden neste gang. Det er tungt å grave, men tyngre å bære.

Voksen dame lærer å kjøre motorsykkel

2010-07-20T21:40:00.000+02:00

Som tittelen viser, er jeg i gang med kjøreopplæringa på motorsykkel. TUNG motorsykkel, klasse A.

Nei, jeg har ingenting å bevise. Det er ikke fordi 40-tallet nærmer seg. Midtlivskrisen, hvis den finnes, har jeg hatt førpremiere på så mange ganger allerede at den kvota er brukt opp og vel så det. Tanken er på ingen måte ny heller, den har modnet i ca. 18 år - akkurat så lenge som jeg har hatt sertifikat for bil. Men den gangen hadde jeg ikke råd. Og etter det hadde jeg ikke råd. Og så ble det småbarnstid. Og etter det fant jeg meg selv som 36-åring, med makt til å gjøre som jeg vil. Og da gjør jeg det.

Men hvorfor akkurat nå? Og hvorfor motorsykkel? Vel. Jeg har hatt god tid til å fundere i vinter. En av de tingene jeg har kommet fram til, er at alle burde ha som mål å lære seg noe nytt hvert eneste år. Man bør bringe seg selv ut av den gode og trygge komfortsonen med jevne mellomrom og utsette seg selv for faren for å gå kraftig på trynet. Valget mitt sto mellom å lære meg samisk og lære å kjøre motorsykkel, og da virket det siste som det ehm, enkleste. Neste år plukker jeg kanskje opp gitaren igjen og lærer meg å spille ordentlig denne gangen. Eller et annet instrument? Eller kanskje jeg begynner på 1. avdeling jus som jeg også har tenkt på lenge. Hvem vet? Når man blir voksen, er det lett for at man utfordrer seg selv altfor lite. Man finner sine vaner og unngår elegant det ubehagelige. I stedet sitter vi i våre trygge, tilbakelente posisjoner og ser våre barn og elever svette og slite på skoleavslutninger, idrettsbanen og i andre prestasjonsrettede situasjoner. Mens vi koser oss over å være ferdig med alt det ekle andre vil ha oss til å gjøre. Men jeg synes, og her snakker jeg kun for meg selv, at det blir litt feigt og passivt. Som voksen er det ingen som presser deg, da må du presse deg selv hvis det skal skje noen utvikling. Og sist men ikke minst: som lærer mener jeg bestemt at jeg bare har godt av å sette meg selv i en ny og uvant situasjon der jeg skal lære noe nytt. Når jeg står svettesilende foran motorsykkelen og vet at den andre i opplæringssituasjonen har 30 års erfaring og er meg totalt overlegen i kunnskap, kan jeg utmerket godt forstå angsten til en dyslektisk elev. En grei påminnelse om den generelle medmenneskeligheten som er forutsetningen for å være en god lærer.

Det er klart jeg er spent. Vil jeg klare det? Klarer jeg å handtere så mye rå kraft? Hvordan vil erfaringene og vanene fra all min bilkjøring virke inn på sykkelkjøring? Hvordan vil jeg klare å bedømme fart, trafikkbilde, lyd, lukt, lys? Heldigvis er jeg ydmyk. Jeg skal gi meg selv god tid. Dette skal IKKE være noen av mine sedvanlige "flink-pike" prosjekter som nesten tar livet av meg hver gang, bare for at noen skal si at jeg er dyktig. Dette skal jeg føle meg litt fram på, kjenne etter hva jeg kan mestre, stoppe når jeg kjenner at det ikke er morsomt. Som min kjørelærer sier: grensen mellom kontroll og panikk er hårfin. Man må lytte til kroppen og ikke ignorere signalene. (Han er den første mann jeg har møtt som har uttalt den siste setningen. Jeg fikk dermed øyeblikkelig tillit til han).

Så langt har jeg lært å sette sykkelen på hovedstøtta. Hovedstøtta? For noen dager siden ante jeg ikke hva det var. Videre har jeg utført min første sikkerhetskontroll (i alle fall delvis), det vil si sjekke at sykkelen er i forsvarlig kjørbar stand før man legger av gårde. Å overse for eksempel en lekkasje eller en laus kjede her kan fort koste fryktelig dyrt noen minutter etter. Og så har jeg kjørt. Det var forbausende, og litt skremmende, å kjenne hvilke krefter som skjuler seg i gassen under min høyre lærbehanskede hånd. Man trenger definitivt ikke være Einstein for å skjønne at her må respekt og ydmykhet og forstand være med når man slipper clutchen og skal ut på veien. Og ettersom jeg nå er såpass gammel, håper jeg at jeg (omsider) har både ydmykhet, respekt og forstand.

Jeg gleder meg til neste kjøretime.

Sommerhåp

2010-06-15T13:50:00.000+02:00

Ja, måtte det bli sommer. Jeg er så klar for ferie at jeg har ingen sammenligning med noe. Innspurten har vært så hektisk at jeg enkelte ganger ikke har visst om det var natt eller dag. Karakterene er satt, sjekket og dobbeltsjekket, fraværsdokumentasjon utformet og lagt ved testvitnemål, papirer ryddet og makulert, utmelding av barnehage ordnet, SFO-søknad i boks, post og avis stoppet, europeisk helsekort bestilt og tusen andre slike ting som krever nogenlunde tilstedeværelse og konsentrasjonsevne. Det siste jeg rekker nå, er avslutningsfesten til tredjeklassingene og teorikurset for motorsykkel.

Sånn sett kom storkonflikten i lønnsoppgjøret beleilig, selv om det nok engang ikke får noe stort utslag for min gruppe. Det lønner seg nemlig ikke å ta lang utdanning her i landet. I mitt neste liv skal jeg derfor bli sykepleier eller førskolelærer, eller aller helst ikke ta noe utdanning i det hele tatt. Da skal vi se på lønnsløft, tenker jeg. Uansett: det partiet jeg fikk opp til muntlig eksamen, ble avlyst fordi den eksterne sensoren min var i streik. Politisk ukorrekt som jeg er, var jeg bare glad til. Synd for elevene som ikke fikk vist sin kompetanse på tvers av læreplanmålene og bla-bla-bla, men flott for meg fordi jeg da endelig fikk tid til å få.....

....den influensaen jeg har båret på helt siden i vinter, men ikke hatt mulighet til å slippe løs før nå. Det var tre dager i en slags langvarig, leddverkende drømmetilstand jeg ikke husker så mye av, bortsett fra at jeg kjørte fram og tilbake til barnehagen med noe som i ettertid virker som 5 i promille. Feber skal man ikke spøke med. Nå er det over - bortsett fra natthosten som blir mer og mer skramlende og iherdig og lungebetennelsesaktig. Heldigvis for naboen som har dratt til Sør-Afrika på fotball-VM. Den andre naboen ønsker seg nok vekk han også, for det er uhyggelig lytt i Seksmannsboligen og min skrallende kamp for søvn natt etter natt er nok ikke det artigste å høre på. Men hvis nå bare vekterne på flyplassene er såpass greie at de ikke streiker akkurat i det jeg passerer sikkerhetskontrollen, skal han snart få ro og fred igjen.

I ferien skal jeg prøve å slappe av litt. Faktisk. Det har vært store omveltninger og knallhardt arbeid for både liten og stor siden vi kom flyttende hit for 10 måneder siden. Til høsten venter nye overganger, først og fremst med skolestart for Johannes. Da gjelder det å ha noe å gå på. Noen gode ferieminner og fine mentale bilder vi kan hente fram når mørketida faller på og melketennene faller ut.

God sommer.

En liten forsker på gullbillejakt.

Helter som kommer og helter som går

2010-06-02T01:03:00.000+02:00

Jeg har nå lest ferdig biografiene om Jens Bjørneboe og Eva Braun. Dessuten pliktskyldigst hørt Knausgård 1, og etter det kost meg med min yndlingsforfatter Håkan Nesser og Carmine Street. Nå er jeg i gang med en inn-av-det-ene-øret og ut-av-det-andre krim av Camilla Läckberg (Fyrvokteren) og dessuten falt jeg for fristelsen til å begynne på Suzanne Collins: Opp i flammer, som er oppfølgeren til Dødslekene og del av en triologi.

Om sistnevnte: det er uhyre sjelden jeg sjekker ut bøker for ungdom. Men etter at jeg og min vg1-klasse deltok i prosjektet ”Tromsungdom leser 2010”, fattet jeg interesse for denne boken (Dødslekene). Mange av elevene leste den og hadde ekstatiske presentasjoner om den. Jeg overvant min motvilje mot bøker anbefalt av kvinnelige skolebibliotekarer, som jeg har grusomme og helt sikkert urettferdige fordommer mot. Det er bare at jeg så sjelden har møtt en hyggelig kvinnelig skolebibliotekar. Jeg har til gjengjeld bare møtt hyggelige mannlige skolebibliotekarer. De kvinnelige skolebibliotekarene jeg har støtt på er nesten uten unntak en mannbisk, gretten, lærerhatende yrkesgruppe med sterkt mindreverdighetskompleks og mye uutalt angst. Nok om det. Det er sikkert ikke sånn. Men erfaring har gjort at jeg tenker meg nøye om før jeg våger meg inn over den hellige terskelen i et skolebibliotek. Frykten for å bli utskjelt, misbilliget og kastet ut gjør meg sterkt tilbakeholden. For å si det sånn. Uansett: Dødslekene kan absolutt anbefales: det er en framtidsvisjon om det som en gang var Nord-Amerika. Statene er nå 12 distrikter. Hovedstaden heter Capitol, og holder sine innbyggere i et jerngrep. For å minne alle distrikter om hvem som har makten, arrangeres hvert år et makabert mesterskap: Dødslekene. Fra hvert distrikt blir det trukket ut to deltakere, en gutt og en jente. De blir sluppet ut på en enorm arena hvor poenget er å overleve – med alle midler. Lekene blir direktesendt på TV som en påtvunget realityserie, og alle innbyggere fra alle distrikter må se på. Det skal bare stå igjen en vinner, og denne vinneren må ha drept og eliminert de andre. Det er alle mot alle, bokstavlig og billedlig talt. Det jeg liker best er at hovedpersonen er en jente. Hun kan jakte, bevege seg i terrenget og synes ikke synd på seg selv om motgangen synes overveldende. Slike jenter liker vi. Les no!

Eva Braun blir jeg ikke klok på. Hun har alltid interessert meg som historisk skikkelse: den som var nærmest Hitler i en årrekke og som burde vite mest både om både han og utviklingen av det Tredje Riket - men gjorde hun det? Historikere (de mannlige, såklart – historien er skrevet av menn) har hatt en tendens til å betrakte henne som enten a) altfor viktig (hun måtte jo vite NOE og kunne gjøre NOE) eller b) altfor uviktig (hun var bare en dum pyntedukke og helt uinteressert i politikk). Angela Lambert sin biografi interesserer meg fordi den tar utgangspunkt i Eva Braun, ikke i Adolf Hitler. Det er skrevet tusenvis av bøker om ham – nesten ingen om henne. Det lille som er dokumentert om henne, er tolket i den forbindelsen hun hadde med Hitler. Her lærer jeg om kilder ingen har brydd seg om å sjekke, som for eksempel det faktum at Eva Braun var en profesjonell fotograf. Hun har dokumentert livet på Berghof i tusenvis av bilder. Men i og med at hun etterlot seg lite skriftlig materiale, har hun vært uinteressant for historikere som liker å beskjeftige seg med dagbøker og brev. Det har vært tolket som et tegn på at hun ikke visste noe, ikke ville vite noe – eller ble holdt utenfor det som var å vite. Jeg tror mest på det siste. Eva Braun er en fascinerende kvinneskjebne å lese om. Så nær maktens kjerne, men likevel så fjern. Jeg tror at hun fikk tildelt sin rolle som lettlivet selskapsdame, og valgte å ta den av egen vilje. Det kostet henne mange depresjoner og et par selvmordsforsøk. Hennes dekadente forsøk på å muntre stemningen med å innkalle til fest mens skipet synker gjør at man spyr av henne i ”Der Untergang”. Men så skal man også huske på at de som hadde svoret Hitler evig troskap, rømte fra bunkersen som en gjeng høyt dekorerte drukningstruede rotter i 1945. Det gjorde ikke Eva Braun. Hun valgte å svelge cyanidkapselen av egen vilje, selv om hun ble nødet fra alle hold til å dra. Det forteller meg en del om personlig mot og besluttsomhet, politisk innsikt eller ikke. En god biografi som anbefales alle som er interessert i et litt nyansert bilde av denne kvinnen. Eller Hitler.

Det var et sterkt gjensyn med Jens Bjørneboe. Han var min ungdoms helt. I en periode av mitt opposisjonelle tidligere liv leste jeg alt i hele forfatterskapet og skrev også oppskriftsmessig særoppgave på videregående om ondskapens problem og frihetens øyeblikk. Han tiltalte meg så inni hamperokken, som den anti-autoritære, frihetsforkynnende og selvstendig tenkende skikkelsen han var. Jeg slukte det rått. Jeg elsket det, og jeg digget det. Han var min ledestjerne og fører. Jeg strødde om meg med Bjørneboe-sitater og utnevnte meg selv til en anarkistisk, intellektuell og kritisk fritenker som gjorde hån av alle andres småborgelige meninger. Jeg diskuterte og opponerte, erklærte Gud for død og moralen for ikke-eksisterende, hang opp bilder av han på veggen og følte meg 150 år eldre enn alle de andre på min alder, lenge før begrepet ”emo” var oppfunnet . Ikke så rart kanskje. Jeg var det. Jeg både angrer, og angrer ikke, på de to somrene som formet min intellektuelle kapasitet, fikk meg ut av bygda og inn på mine egne, vanskelige veier. Det var a) sommeren med Hamsun og b) sommeren med Bjørneboe. Det var to somre mamma og pappa var borte og jeg fikk være igjen med sommerjobb og plenklipping i kommunen, uten annet å gjøre enn å lese, tenke og leve. Jeg leste og leste. Jeg tenkte og tenkte. Jeg levde og levde. Det er, i ettertid, de to mest intense somrene i mitt liv. De formet meg som intellektuelt menneske og for å si med Robert Frost: ”And that has made all the difference”.

Det var før jeg erfare hvilke begrensninger livet gir. Absolutt frihet? Kiss my ass. Når man er et mannlig, egenrådig og alkoholisert geni, kan man gjøre som man vil . Det er alltid noen der som berger stumpene. ”Noen” vil si en mor, en ektefelle, en samboer eller en datter. Det vil alltid være noen der som tar regninga, tørker spyet, vasker klærne og glatter over. Men et kvinnelig alkoholisert geni? Der er det ingen støttespillere. Tell over hvor mange du kjenner.

Riktig. Ingen.

Jeg ser nå at Jens Bjørneboe var et geni. Ja, det er riktig, han var en fremmed fugl i den norske faunaen av etterkrigsforfattere og han gjorde og sa mange svært viktige ting. Men: han var også et bortskjemt barn av overklassen som kunne herje som han ville, der grensene ville blitt satt langt før for alle andre. Han var til tider ravende gal av alkohol, depresjoner og angst. Han voldtok en ung jente og kom unna med det. Han hadde sprit i skapet på klasserommet. Som lærer i Steinerskolen klarte han ikke å redde alle Jonaser som behendig fikk et nytt liv i et alternativt skolesystem i Jonas. (Odd Nerdum er Jens Bjørneboes mest kjente elev. Men hva med de andre som ikke var like ressurssterke?) Han tok seg ikke bare friheter, han hadde mange av dem fra før. Da blir det litt enklere å sette seg selv på utsiden og si nei til alt og bort med ut. Han hadde på mange måter råd til det. Min respekt for Jens Bjørneboe og hans tanker har ikke blitt mindre, men mer nyanserte. Jeg er ikke like nesegrus lenger. Jeg kan tenke selv. Jeg ser mennesket og hans beveggrunner tydeligere, og fremfor alt jeg ser hva det koster for de nærværende å være i nærheten av et frittenkende geni. Det koster. Det koster for kvinnene, det koster i den grad at de ikke har tid eller kapasitet til å være geni selv. Et mannlig geni må bæres på hendene og pleies, et kvinnelig geni må krype selv. That has made all the difference.

Mange år etter kan jeg fortsatt anerkjenne de litterære kvalitetene til min ungdoms helt. Jeg setter for eksempel stadig større pris på diktene til Jens Bjørneboe, noe jeg ikke var så interessert i da det sto på som verst. Ett av mine yndlingsdikt har likevel alltid vært ”Mitt hjerte”, en tekst som gir stadig større gjenklang i meg, selv om han i verseformen hermer litt etter søskenbarnet og en av mine andre norske yndlinger: Andrè Bjerke. Vi må koste på oss første strofe:

Mitt hjerte

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
Det har verken hjem eller sted å bo,
Det har ikke klær, ikke mat og sko,
Det har verken seng eller barnetro.
Det har ingen ro.

- Jens Bjørneboe.

PS: jeg har rettet ferdig nynorsken og satt alt av karakterer. Halleluja.

Opptegnelser fra et kjellerdyp

2010-05-12T23:05:00.000+02:00

Det er to ganger i året det er skikkelig pyton å være norsklærer. Det er 1: rett etter jul og 2: NÅ. (Et siste alternativ på dårlige dager er 3: hele tiden, men man skal jo tross alt ikke klage. Da vil bare noen festlige mennesker som sikkert stemmer Frp komme trekkende med sommerferien og alle "fridagene" til lærerne. Screw you! - Og nå er jeg så høflig jeg kan).

Årsaken til at det er pyton er hovedsaklig at man a) må bruke tiden rett etter jul til å rette det man ikke rakk før jul, ettersom kreftene tok slutt ca. der "Grevinnen og hovmesteren" startet og at man b) må bruke tiden nå til å rette det man ikke rakk før påske (pluss at de avsluttende heldagsprøvene ikke starter før etter påske).

I rettearbeidet ligger det et merkelig paradoks: jeg liker vurderingsarbeid. Jeg liker å motivere, veilede, få elevene til å skinne, mestre og utvikle seg. Dette tar jeg ikke lett på og i vurderingsarbeidet ligger svært mye av min yrkesstolthet. Jeg bruker uendelig mye tid på å forklare vurderingskriterier, diskutere karakterer, begrunne beslutninger og ikke minst stå for dem. Selvfølgelig - hva er vitsen med å gi en karakter hvis den ikke er begripelig og forståelig? Hvis man ikke oppgir hva som kan gjøres videre, hva neste trinn på stigen er? Ingen vits.

Så til paradokset: jeg haaaaaater rettearbeid. Tiden det tar. Kveldene som stjeles. Nattesøvnen som går tapt. Senebetennelsen som dukker opp i min høyre skulder. Kommentarene jeg må skrive (til ingen nytte). Elevene jeg er nødt til å stryke fordi ingen utredet dysleksien deres i grunnskolen. Dokumentasjonen jeg må lage. Ettermiddagene med sol og godt vær jeg må ignorere, der andre er ute og griller uten tanke på jobb eller noe annet. Den evigvarende dårlige samvittigheten for mitt eget stakkars barn, som i likhet med andre norsklærerers barn har blitt vant til å oppdra seg selv fordi mora alltid er opptatt med andres barn. Ingenting gjør meg surere, mer depressiv, amper, aggressiv og forbannet på Utdanningsdirektoratet og norsk skolevesen enn rettearbeid. Jeg blir et innesluttet, dostovjestisk kjellermenneske, omsluttet av heldagsprøvebunkene mine, spynorskmordlista mi og en svart tordensky rundt hodet.

Lektor Laastad skriver om et forsøk på Fana gymnas med kun en karakter i norsk på vg1 og vg2. Jeg kunne ikke vært mer enig. Med èn karakter i norskfaget i stedet for tre, slik situasjonen er i dag, kunne det vært levelig å være norsklærer i videregående skole. Det merkes på kroppen å ha en slik vanvittig arbeidsmengde som jeg har i år: tre klasser i norsk. Hver elev skal ha tre separate karakterer. Med tilhørende pedagogiske og begrunnende fagsamtaler. Rundt regnet blir det for meg omlag 160 karakterer pr. termin, 320 i dette skoleåret. Og da snakker vi bare om termin- og standpunktkarakterer, ikke om karakterene som er satt på vurderingsgrunnlaget på veien dit. Det er helt på grensen til fagforeningsmat, etter min kanskje selvmedlidende mening - men likevel.

Jeg vurderer i sterkt alvor å omskolere meg til skolebibliotekar. Da kunne jeg i praksis gjort mye av det samme som jeg gjør nå, bare uten den sinnsvake rettebyrden. Noe av det morsomste med jobben er jo nettopp litteraturformidling, å åpne unge menneskers øyne og ører for de utrolige mulighetene det ligger i å kunne lese. Min største pedagogiske seier i år må være den gutten som hadde totalt lesevegring, men som jeg fikk lirket og lokket til å høre en lydbok. Han valgte Herbjørg Wassmo, av alle ting - men fullførte. Jeg var nesten på gråten da han holdt sitt fremlegg om Et glass melk, takk - den første boken han hadde fullført i hele sitt liv. En annen gutt med tilsvarende sperre jobbet seg gjennom Yatzy av Harald Rosenløw Eeg, også det en stor seier og triumf for både han og meg. Og det var i bokform, skrift på papir, den store fienden. Hvorfor kan ikke norskfaget handle om dette? Hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om å ta hjem slike seire? Hvorfor dette idiotiske tidspresset og jakten på vurderingsgrunnlag (i nynorsk)? Jeg blir så frustrert. Jeg skjønner ikke vitsen.

Elevene mine i den ene tredjeklassen kom opp i nynorsk i dag og jeg vet det blir noen stryk der. Hvem vil få skylda? Ja, gjett tre ganger. "Lærerne" virker på meg som et skjellsord noen ganger, og hvis noen elever skulle gjøre det dårlig (og her skal vi ikke komme inn på PISA-undersøkelser og statistikker en gang) er det min yrkesgruppe som får blamen i VG. Vi gjør jo ingenting. Sitter bare og later oss i sommerferien og på alle fridagene. Vi har ingen disiplin i klasserommet, for dårlig utdanning, for dårlig etterutdanning, for dårlige IKT-kunnskaper, kan ikke lære fra oss, er storforlangende, krever for mye og jobber for lite. Jeg sier med Raga Rockers: Er det ikke deilig å ha noen å hate? Bytt jobb med meg i en måned, så skal vi se hvem som hater.

Jeg har denne jobben hovedsaklig av tre grunner:

1) Lønn: på grunn av at jeg har investert i meg selv i form av høyere utdanning, får jeg best uttelling for det i skoleverket.

2) Fleksible arbeidsdager: jeg har for lengst innsett at jeg ikke er noe åtte til fire-menneske. Blir tvungen arbeidstid innført, er jeg ute av skoleverket fortere enn noen kan si "arbeidstidsavtale".

3: Dyktighet: jeg vet at jeg har noe i et klasserom å gjøre. Det forteller tilbakemeldinger fra elever og foreldre samt min egen vurderingsevne meg. Hadde jeg ikke hatt denne vissheten, hadde jeg ikke jobbet som lærer. Jeg har ikke noe kall. Det var helt tilfeldig at jeg kom inn i dette yrket. Jeg ville aldri jobbet gratis, bare fordi det var så "artig". Jeg får lønn som fortjent, ferdig med det.

Nå ser jeg bare fram til å legge meg strak ut på en strand i Syden med noe skikkelig gjennområtten kiosklitteratur og ikke brenne av en eneste hjernecelle før langt ut i august. I morgen er det forresten meldt 18 grader her. Kanskje det blir lettere hvis jeg tar bunken med meg ut på verandaen og anskaffer meg noen fregner i samme slengen? Eventuelt går jeg for Kunnskapsministerposten og utraderer nynorskkarakteren for godt i norsk skolevesen.

Værsyk ode til Waltzing Mathilda

2010-04-28T11:13:00.000+02:00

Skjebnen tildelte oss en uventet hjemmedag i dag. I barnehagen i morges ble vi snudd i døra, ettersom alle de voksne på avdelinga var syke og ingen drift kunne foregå. Jaha. Der sto en stresset lektor med en jublende 5-åring i handa, fortvilt over at arbeidsdagen og eksamensoppkjøringa til tredjeklassingene mine forsvant på et blunk. Men vi omstiller oss. Hjem til Mikke Mus og langsomme sysler uten dårlig samvittighet. Ut av vinduet orker jeg ikke å kaste blikket en gang. Det laver ned. Det gikk fra vårsøg og småsko til tidenes snefall, og det ser ikke ut til å stoppe. Jeg erkjenner: jeg kan bli så værsyk at jeg banker skallen i veggen når jeg drar fra gardinene om morran og ser ut.

Kom sommarvijnn? My ass.

Nok om det. Jeg kan heller bruke min uventede fridag til å gjøre noe mer konstruktivt, som å hylle min mamma. Mamma heter Grethe Mathilde (mellomnavnet er det ikke mange som vet) og fyller hele 60 år i dag. Det er litt vanskelig å tro. Hun ser ikke ut som 60 og oppfører seg ikke som 60. Men datoene lyver ikke; hun ble født 28. april 1950 og det er 60 år siden i dag. Jeg er 36, og hun er 60, det vil si at hun var 24 år gammel da hun fikk meg og ble mor for første gang. Til sammenlikning var jeg en olding på 30 da jeg fikk mitt barn.

Mamma er yngst i en søskenflokk på tre, og vokst opp på gård i Lyngen. Hun er en smart og klok dame som hadde en smart og klok mor. Det vil si at utdanning ble vektlagt og evner forventet utnyttet: mamma gikk derfor på gymnas i Brønnøysund. Jeg tror ikke det var så vanlig verken å gå på gymnas eller flytte såpass langt hjemmefra for jenter på den tiden. Mulig jeg tar feil, men jeg tror hun var litt i forkant av kvinnefrigjøringen på 70-tallet. Etterpå kom hun hjem igjen, traff pappa og resten vet vi. Hun har jobbet hele tiden, med tall, økonomi og administrasjon. Jeg ble plassert hos dagmamma, senere i barnehage (og hadde dessuten bestemor som skolefritidsordning) og har aldri lidd noen nød med det.

Mamma er limet og latteren i vårt hjem, som ellers er satt sammen av mutte og innesluttede kvener. Uten henne blir vi litt hjelpeløse og kan stå å se i kjøleskapet i lange og ubesluttsomme tidsintervaller av gangen uten at det liksom blir til noe. Mamma er også ordneren i huset. Det er hun som tar seg av feriebestillinger, innstillinger av dvd-spillere og Internettavtaler. Hun liker tekniske utfordringer og får alt digitalt/elektronisk maskineri til å virke og gå. Hun har ikke data-angst, tvert imot. Stadig får jeg høre om tips til nye nettsteder og nyttige nedlastinger. Hun brenner musikk og lager billedkavalkader, utforsker nye dataprogrammer og gir seg ikke før hun er en kompetent bruker. Jeg vet ikke, men jeg tror hennes digitale kompetanse er forholdsvis god sammenlignet med andre 60-årige damer.

Jeg har alltid syntes mamma har så vakre hender. Hun har alltid hatt ganske lange negler som bestandig er filt så pent. Disse hendene er stadig virksomme med noe, selv om en snikende gikt gjør at hun ikke strikker så mye som før. Likevel kan hun fortsatt produsere de stripete lestene av tynt garn som har blitt så populære i vennekretsen min: det kommer stadige ønsker etter dem fra fjern og nær. Hun knekker Lørdagskryssordet i Dagbladet relativt lett, og går slett ikke av veien for de vanskeligste sudokuene. Det er også utfordringer hun liker godt. Av andre fysiske kjennetegn er hun ganske høy, høyere enn meg og en god del høyere enn pappa. I en liten nordnorsk bygd preget av sjøsamiske gener for vekst og høyde, sier det seg selv at hun raget i terrenget da hun kom dit på 70-tallet. Noe jeg forøvrig synes er ganske stilig. Hun bærer en rolig autoritet med seg som ikke er til å spøke med, forsterket av denne høyden. Mamma kan godt være tålmodig og overbærende lenge, men når hun først sier ifra står uttalelsen som en påle og det er ikke mer å diskutere. Dette har blant annet jeg fått merke (med god grunn).

Jeg er glad for at hun er min mamma, selv om vi er ganske forskjellig skrudd sammen. Jeg har ikke arvet de finmotoriske finessene og er ikke like smart som henne. Utålmodigheten min står foreløpig i veien for den rolige klokskapen hun har, og noen matlager i hennes divisjon blir jeg aldri (ikke i noen divisjon egentlig). Hun er en veldig god bestemor som kan både skjemme bort og sette grenser, finne på spennende ting og roe ned hysteriske anfall. Hun liker å fiske og lese bøker, og pappa ville ikke vært pappa uten henne. Mamma har ofret ting i sitt liv, men aldri ofret seg selv. Hun står i seg selv som det så fint heter, og trenger ikke å være noen annen. Dette respekterer jeg henne veldig for. Hun er kort sagt Grethe Waltzing Mathilda, og hun er vår!

Gratulerer med dagen til mamma!

What's another year?

2010-04-15T23:31:00.001+02:00

Jeg er 36 år i dag.

Egentlig burde jeg kommet med en lang og begredelig utredning om hvor årene har blitt av, men jeg gidder ikke det. Til det er historien for lang og traumatisk.

I stedet kan jeg melde følgende: det er på tide å begrave alle tidligere hunder, stridsøkser, identiteter og livsvisjoner. Det er på tide å takke for all kortvarig og langvarig kjærlighet jeg har fått fra alle mennesker i mitt liv og la bli med det.

Det er på tide å begynne og kjøre motorsykkel.

Tear down the walls

2010-03-29T17:16:00.001+02:00

En gang i verden, da jeg gikk på videregående, kom jeg opp til muntlig eksamen i engelsk. For så vidt greit nok, det var et av mine beste fag - men forberedelsene var den gang som nå noe ustrukturerte. Sammen med en av jentene i engelskklassen min så jeg gjennom novellene vi hadde lest og prøvde å si noe vettig om hver av dem. Den andre jenta var uhyre dyktig og skoleflink, overjordisk vakker og i tillegg et stort idrettstalent. Vi hadde med andre ord ikke så veldig mye felles.

En av novellene var satt i London og handlet primært om en kvinne som solte seg på et tak. Dette provoserte noen nærværende handverkere i den grad at de til slutt ikke klarte å gjøre noenting. Dagene gikk med til å smugtitte på den solende med stadig større underliggende aggresjon. Og det var egentlig det hele av handlingen. Budskapet i historien gikk meg hus forbi og vel så det. Men min klassekamerat hadde løsningen: "Det handler om lack of communication between the sexes", mente hun, og jeg var enig ettersom jeg ikke hadde noen formening i det hele tatt. Eksamen kom. Novelle ble trukket, og ganske riktig. Jeg gjorde rede for handling, soling og snekring, og avsluttet overbevisende med at det hele i bunn og grunn handlet om lack of communication between the sexes. Dermed var jeg og sensor venner, og toppkarakteren i boks. Jeg var ydmyk nok til å takke min klassevenninne etterpå. Jeg forsto ikke henne, og hun forsto ikke meg - men hun ga meg nøkkelsetningen som slo hull på novellen og oppsummerte det hele.

Så hvor vil jeg med dette?

Av og til handler det om nøkkelsetninger som har kraft nok til å kappe den gordiske knuten som også kalles mangel på kommunikasjon. Jeg visste det ikke da, men jeg vet i dag hvordan lack of communication føles. Det føles som en stor og uovervinnelig murvegg. Innvendig som utvendig. For hver dag uten kommunikasjon mellom to som absolutt burde kommunisert, legges det til another brick in the wall. For hvorfor bygget man Berlinmuren? Hvorfor bygget man den kinesiske mur? For å holde noen ute. Men det logiske premisset blir dermed at noe eller noen samtidig holdes inne. Til slutt er det så mange murer mellom to som ikke vil snakke at det blir umulig. Lack of communication between the sexes er ikke lenger et litterært gymnasbegrep, men et skadelig og smertelig faktum.

Det er da man må ta fram David Copperfielden i seg. For de som ikke husker, er han en amerikansk illusjonist som gikk gjennom den kinesiske mur. Jeg bryr meg ikke om hvilke triks han brukte for å greie det, hovedsaken er at han greide det og da kan andre også greie det.

Jeg greide det. Jeg splintret muren og kappet den gordiske knuten. Mursteinsrestene ligger fortsatt igjen på slagmarken, sammen med noen metaforiske blodige bandasjer. Men hovedsaken er at jeg har skrittet over og er ute på den andre siden.

Og nå kommer våren!

Break on through

You know the day destroys the night

Night divides the day

Tried to run

Tried to hide

Break on through to the other side

We chased our pleasures here

Dug our treasures there

But can you still recall

The times we cried

Break on through to the other side

I found an island in your arms

Country in your eyes

Arms that chain

Eyes that lie

Break on through to the other side

(The Doors)

Eat, pray, love in London: Skrivedamene on tour

2010-03-14T21:29:00.000+01:00

Det er så deilig å reise bort. Det er noe av det aller, aller beste jeg vet. Bare det å slippe unna de samme fire veggene og se, lukte og høre noe annet. Et annet språk, en annen luft. Andre mennesker som man kan studere uten skam fordi man aldri kommer til å se dem igjen.

Denne gangen var det London. Jeg har ikke vært der siden jeg var helt ung (og ja, det begynner jo å bli en del år siden). Damene i Skrivehjørnet har et spennende prosjekt på gang, og vi bestemte oss for å reise bort for å videreutvikle konseptet. For å tenke gode og kreative tanker, er det fruktbart å komme vekk litt. Konsentrere seg. La sanseapparatet bombarderes av ukjente inntrykk. Ha en pc og en blokk med under armen og notere det som dukker opp. Og det dukket opp mye og mangt. Det var en meget vellykket skrivetur. Mer om resultatet en annen gang – foreløpig er ikke noe av det klart for publisering.

Damene utgjør litt av en trio delight, om jeg får lov til å si det selv. Jeg er stum av ærefrykt over den intelligensen og besluttsomdyktigheten som ble lagt for dagen av de to andre musketerene. Men så er de jo også der de er og jobber med det de gjør, i motsetning til andre som tilbringer sine dager i … for eksempel skoleverket på en mindre plass i indre Troms. (Også kjent som stedet Gud forlot og Forsvaret overtok). Jeg blir rett og slett fascinert over så mye kompetanse og orienteringsevne i skriving, shopping, kartlesing, instant problemløsing, medmenneskelig psykologi, teknologi og spretting av champagnekorker. Det er fantastisk stimulerende selskap og virkelig noe å strekke seg etter for en ytterst vanlig lønnsmottaker. Men sammen er vi en spennende og svært ulik blanding av ulike erfaringer, livssituasjoner og måter å betrakte verden på. På slike ustadige variabler kan vennskap av granitt faktisk bygges. Jeg føler meg heldig som har muligheten til å utvikle meg i et sånt dynamisk selskap. Hurra! Det er godt å kjenne at det faktisk er noen hjerneceller igjen der inne. Kanskje. Av og til.

Tittelen på blogginnlegget henspiller på Elizabeth Gilberts bestselger Eat, pray, love: one woman’s search for everything across Italy, India and Indonesia. En aldeles glimrende chick-lit bok for oss som tør å innrømme at vi av og til leser sånt (men samtidig har lest Raskolnikov, by all means. I alle fall til forbi øksemordet og vel så det). For bortsett fra skrivingen, handlet det jo en smule om disse tingene. For eksempel spiste vi oss gjennom flere nasjonaliteter og kjøkken. Det var japansk, italiensk, spansk, thai, fransk cuisine og engelsk publunsj. Stikkordene ”pray” og ”love” ble dekket opp av for eksempel et gledelig gjensyn med The phantom of the opera, sist sett i min ungdom i Toronto (også en del år siden). Med min sans for sterke følelser og drama, var det ikke til å hindre at jeg snufset og hulket meg gjennom samfulle første og andre akt. Heldigvis etter hvert ikke som den eneste i salen.

Nå gjelder det å skrive videre. Holde fast på ideene, videreutvikle tekstene. Ikke la dem forsvinne i nynorskretting og snemåking, oppvask og trusebretting. Så får vi se, da. Hva det kan bli til. Om det kan bli til noe. Livet har en lei tendens til å gripe forstyrrende inn og vanskeliggjøre konsentrasjonen, det vet alle alenemødre absolutt alt om. Og sikkert andre mødre også, og dessuten også de som ikke er mødre i det hele tatt. Men som Lars Saabye Christensen sier: hvis litteraturen ikke fantes, ville mange tanker forbli usynlige.

Og det har jeg ikke tenkt.

Roll over Beethoven and tell Freud the news

2010-02-22T20:29:00.000+01:00

Jeg drømmer så mye for tiden. Tidvis er nettene svært turbulente og jeg våkner med en følelse av å ha spilt i en Tarantino-film på timesvis. Periodevis i livet når jeg drømmer som verst, har jeg prøvd å føre en slags drømmedagbok for om mulig å forstå hva det er som foregår. Hittil uten noen videre suksess. Det blir rett og slett for sprøtt.

Jeg drømmer om de merkeligste ting. Om de merkeligste folk. Og om de merkeligste situasjoner. Eksempel: jeg drømte at jeg traff en god venn. Han opptrådte helt som vanlig, men hadde et sterkt forslått høyre øye. Det var en tydelig skade, selv om han ikke lot til å være plaget av det. Denne drømmen forfulgte meg hele dagen. Drevet av en indre uro måtte jeg til slutt sjekke at alt sto bra til, hvilket det heldigvis gjorde. Jeg er dermed ikke sanndrømt.

Heldigvis for det, for i natt drømte jeg at jeg skulle ha tvillinger. Jeg oppdaget det liksom helt tilfeldig og plutselig. Jeg reagerte ikke nevneverdig på det, det var sånn jaja, det kommer tvillinger *skuldertrekk*. Deretter mistet jeg dem like fort igjen, før de rakk å bli født. Det gjorde heller ikke noe inntrykk: jaja, der forsvant de *skuldertrekk*. Underlige greier.

Mulige tolkninger:
Får jeg dobbelt så mye bekymring? (Som forsvinner?)
Får jeg dobbelt så mye glede? (Som forsvinner?)
Har jeg drømt om de to rettebunkene jeg har inne (som forhåpentligvis forsvinner? Av seg selv helst, det hadde vært ønskedrømmen sin det).
Planlegges det et nytt terroranslag mot noen tvillingtårn et sted i verden (som forhindres?)
Eller er tvillingene et symboltungt uttrykk for den universelle kampen mellom good and evil? (Har kanskje sett litt for mye Wallanderkrim i det siste)

Kanskje løsningen kommer i neste episode. Sendes i HD-kvalitet i natt.

Play it again, Sam

2010-02-04T22:38:00.000+01:00

Amor fati

Ikke som en cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret

Andrè Bjerke.

Og du dør så langsomt at du tror du lever

2010-01-29T22:30:00.000+01:00

Meditative norskkurs er fine greier. Bare sitte med vandrende tanker og av og til høre etter foreleserne. Bla i utdelte papirer og pliktskyldigst notere ett og annet stikkord som siden aldri blir lest. Se andre deltakere fingre med appelsinskall og lage forunderlige kunstverk av det.

Og plutselig våkne til en ubehagelig god tittel på en diktsamling.

Jeg har ikke et indre punktum
jeg bare fortsetter og fortsetter
som en setning uten slutt
forsøker å frigjøre meg
fra min Hamletskygge
før den dolker meg ned
forsøker å finne et mørke
hvor jeg er synlig
og Hamletskyggen usynlig
og prinsens skygge sier
Være eller ikke være,
spørsmålet, er alt du har
Være eller ikke være,
et vandrende valg av kjøtt og blod
det er alt du er!

Utdrag fra "Hamletskyggen" av Bertrand Besigye
Og du dør så langsomt at du tror du lever (1994)

Simple living

2010-01-15T23:18:00.001+01:00

Jeg får mer og mer sansen for konseptet simple living (som det så fint heter) - en kombinasjon av miljøvern, feminisme og feng shui. (In its own way). Det er noe med at: skal det bli plass til noe nytt i livet, må den gamle mannskjiten ut. Helt ut. (Ikke over i boden/garasjen/på loftet).

De siste årene har jeg kastet og kastet. Sortert og gitt bort. Solgt og kvittet meg med. (Men det minker liksom ikke??) Uansett: det er deilig å hive ting. Jeg har blitt fullstendig skruppelløs og helt og holdent kynisk: ikke brukt det siste året? Ut. Ikke ant at jeg hadde? Ut. Gjenstand fått av verdens beste velmenende gamle tante/onkel/øvrig person, men grusom? Ut. Impulskjøp til irritasjon siden? Ut. Arvede kopper, klær, følelser, holdninger? Ut. Gaver fra gammelkjærester? Uuuuuuut. (Ja, unntatt Hamsun-førsteutgaven min. Og muligens ett og annet litt for fint smykke. Men resten: good riddance).

Det gir en herlig følelse av å være herre i eget hus. Her bestemmer jeg over tingene, ikke omvendt. Det er ikke det at det skal se så stramt og minimalistisk ut. Det gjør det ikke hos meg. Men når ting begynner å ramle i hauet på meg når jeg åpner skapdører, er det stopp for min del. Ting har en tendens til å hope seg opp fortere enn man kan si kapitalisme og kjøpefest.

I tillegg gir det en mental indre ro å rydde opp. Det er en slags meditasjon. Jeg tenker aldri så godt som når jeg vasker kopper eller fyller sekkene med unødvendig mannskjit. Jeg får ikke til å konsentrere meg i rot og uorden (det KAN tilskrives tyskeren i meg, men det får nå bare være). Det må ikke være strøkent. Men det må gå an å finne det man leter etter. Og hvor mange blødende penner, uformelige H&M-topper og halvtomme fotkremer trenger man? Retorisk spørsmål til ettertanke.

Nå skal jeg ikke snakke så høyt om alle støvsamlerne jeg har satt igjen hjemme hos mine foreldre. Hundrevis av bøker and such. Det at jeg har et sted å lagre ting, gjør jo simple living relativt enkelt på mine varierende bosteder. Men det kommer en dag (har jeg forkynt dem) at drømmehuset er i min besittelse, deriblant med et eget bibliotek. Og da. Da skal alle enheter hentes og stå i møte med skjærsilden.

En fin ting med dette konseptet, er at det blir mye artigere å få noe i gave. Eller kjøpe noe nytt. For da er det plass til både gjenstanden og takknemligheten for den. Min enkle og selvdefinerte regel er: for hver ny ting som entrer huset, skal minst to ting ut. Det er ikke alltid at jeg klarer å overholde dette. Jeg er ikke noen seig og systematisk kildesorterer, jeg har mer sans for den plutselige razzia-metoden: fram med sekken og ut med det (før man rekker å angre/tenke seg om). Men jeg tror det går opp i opp på denne måten.

For meg koker det ned til ett spørsmål: hva skal man bruke penga på? Det må hver enkelt finne ut. Men jeg skipper gjerne Nille-mannskjiten hvis jeg heller kan få kunst, reiser og kamera til litt for mange tusen. Det er mulig det er snobbete. Men jeg rår over mine egne materielle vilkår og har forbrukermakt til å bestemme selv.

Så det.

Nyttårsaften X tre

2010-01-08T21:39:00.000+01:00

Riktig godt nytt år. Først noen uselviske ønsker: jeg håper med handa på hjertet at alle jeg kjenner får være ved glimrende psykisk og fysisk helse i 2010 og får oppfylt i alle fall en bitteliten drøm. Om ikke en stor (som jo selvsagt er å foretrekke). Deretter mer selvisk: jeg håper det samme for meg selv også.

Ved årets slutt befant jeg meg atter tilbake i Finnmarks hovedstad. Som midlertidig jule- og nyttårsbarnløs ble det et fornuftig og særs hyggelig alternativ. For uinnvidde kan jeg opplyse at skilsmisseraten og barnefordelingssakene i Vadsø sprenger statistikkene på landsbasis, og det betyr i samme slengen at sånne som meg ikke er så pinefullt synlig i Den Store Lykkelige Familiehøytiden. I alle fall ikke der. Vadsø er de single alenemødrenes Mekka. Så det er med andre ord dit vi må legge våre pilgrimsreiser. Heldigvis har jeg et foreldrehjem som alltid tar imot meg, selv om det er bare meg. Lykkelig er den som har et hus å være velkommen i.

Nok om det. Jeg ankom etter nok engang ha overlevd Widerøes melkerute oppover kysten, og allerede der ble grunnlaget for det første nyttårsforsettet lagt: jeg skal aldri, gjentar ALDRI, fly kysten rundt flere ganger (i alle fall ikke vinterstid). Hasvik gikk bra, Hammerfest var et mareritt, i Berlevåg skjente vi inn på skrå og tok rullebanen med ett hjul, over Båtsfjord trodde jeg vi alle skulle dø. Jeg vil bare nevne at jeg ikke har flyskrekk. Åtte år i Finnmark og utallige reiser opp og ned kysten med Dashen har fjernet alle nerver i så måte. Men likevel. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan disse flyene enda henger i hop etter total filleristing ved hver landing? Jeg stoler heller overhodet ikke på strålende opplagte flyverter som klokka seks om morran påstår at det "alltid" er godt flyvær. Niks. Ikke på denne kyststrekninga. Jeg var ganske Shakin' Stevens da Linda møtte meg i Vadsø (hvor det heldigvis var fløyelsmykt vær og hjulene møtte rullebanen som med et varsomt kyss).

Det ble gode dager med mye fliring og mange gode møter. Det er godt å komme til et hus hvor man ikke trenger å forklare noe, bare være der som representant for seg selv og ingen andre. Slippe å svare på spørsmål om hvor Johannes er, hvorfor jeg ikke har noen mann, ikke noe stort og fint hus, hvorfor jeg ikke er kommet lenger i livet. Lykkelig er den som ikke trenger å skjemmes og føle seg utilstrekkelig i selskap med likesinnede.

På nyttårsaften tok jeg på meg min famøse gullkjole fra Reykjavik (har jeg fortalt om den? Det får i så fall være til en annen gang). Vi, eller det vil si Linda, tilberedte kalkun med en god del eksotisk tilbehør. Jeg er en god kokk hvis jeg blir fortalt hva jeg skal gjøre, det vil si hakke/skjære/kutte noe opp. (Hvor mange løker har jeg for eksempel ikke skåret i mitt liv? Det er jobben ingen vil ha. Men jeg har blitt ganske god til det etterhvert). Vi mottok en gjest, og spiste så vi måtte rulle bort til kaffekanna etterpå. Henimot midnatt tok vi turen bort til utkikkspunktet ved Ruija Barnehage. Der står det et lite tårn inne på barnehagens område, med tilhørende sklie. Derfra har man utsikt over hele byen, fra indrebyen til ytrebyen pluss Vadsøya. Det var da jeg kom på det: mine tidligere nyttårsaftener i Vadsø.

Nyttårsaften 1): Jeg står på utkikkspunktet, altså tårnet i Ruija Barnehage, ved siden av en mann som jeg elsker. I magen har jeg det som skal vise seg å bli Johannes året etter. Jeg kan ikke bli lykkeligere. I det rakettene går av ved midnatt, hviskes det meg søte ord om lykke og framtid i øret. Min eneste kommentar til dette i dag er: yeah right.

Nyttårsaften 2): Jeg står på platten min utenfor leiligheta i Mosvingen. Jeg er helt alene, bortsett fra en liten gutt som sover godt i senga si etasjen over. I 19. 30-tida om kvelden, det drøyeste jeg har kunnet holde ham våken, har vi sammen sittet inntullet i pledd og sett ut av vinduet. Han har sett de første rakettene i sitt lille liv og undret seg over lysene og lydene. Både lykken og framtiden har forandret seg, for å si det sånn. Jeg stirrer opp mot stjernehimmelen og prøver å finne på noen taktiske smarte grep for livet mitt. Jeg er blendet og blindet, og kommer ikke på noe. Stille går jeg inn og lukker døren etter meg.

Nyttårsaften 3): Tilbake på utkikkspunktet i Ruija Barnehage. Eldre, klokere og fullstendig klar over livets realiteter. I selskap med en god venn og gjesten. Mange år har gått siden jeg var der sist på en nyttårsaften. Det er litt sårt et kort øyeblikk, men jeg rister det av meg og gleder meg til å komme tilbake til champagneglasset mitt. Vi ser på rakettene, klemmer hverandre og kaster oss i sklia uten tanke på verken gullkjoler eller noe annet.

Det er antakelig her bilnøklene mine forsvinner. Da jeg dagen etter kler meg for å dra tilbake til flyplassen, klappes det på alle lommer uten at jeg finner bilnøklene mine. Skrekk og gru. Bilen min står i Tromsø, og den er transporten min hjem til foreldrehuset. Vi ringer. Vi leter. Vi sjekker alle tenkelige og utenkelige plasser. No use. Fra flyplassen gjør jeg det eneste man kan gjøre når alt skjærer seg: ringer til klippen i våre liv - som med rolig og stødig røst forkynner at alt kommer til å ordne seg. Hans Petters transportbyrå legger ut på tur for min skyld (igjen). Først til Bardufoss for å ta seg inn i hus og finne ekstranøkler. Det er 2 timer. Deretter kjøre til Tromsø for å møte meg og min nøkkelløse bil. Det er ditto 2 timer. Til slutt, da bil og ekstranøkkel har fått kontakt, hjem igjen. 2 timer der også. Min kjære pappa fikk seg altså en luftetur på 6 timer og en sjanse til å skue det meste av Troms fylke på 1. nyttårsdag. Som jeg sa til ham da vi møttes: "hvordan skulle jeg klart meg i dette livet uten deg?" "Nei", vedgikk han, "det ville nok blitt vanskelig". Ja, det ville det virkelig. Jeg vet ingen annen som hadde stilt opp på den betingelsesløse måten, uten anklager, uten kjeft. Lykkelig er den som har en slik pappa som jeg har.

Nå er vi her igjen, i Midten av Ingenting, som en meget kjær, men noe skadefro ekskollega kalte mitt nye bosted. Kanskje som hevn etter at jeg i alle år har påpekt Vadsøs litt usentrale posisjon?

Pepperkakehuset er knust og julegavene tatt i bruk. Jobben har begynt og rettebunkene er nesten ferdigstilt. Jeg aner ikke hva som skjer i 2010. Jeg tror det blir et konsolideringsår, hvis det er noe som heter det. Et år hvor jeg fortsatt må bite tennene sammen og kanskje gradvis høste noen få, små postive frukter av valgene jeg tok i 2009. Men jeg er forberedt på flest sure epler.

Ønsket mitt, og drømmen min for det nye året er veldig enkelt, men samtidig veldig vanskelig: et godt og meningsfylt liv for meg og Johannes.

Godt nytt år til oss.

God jul, mitt elskede barn.

2009-12-18T14:49:00.000+01:00

Å, KUNNE Æ SKRIVE

Å, kunne æ skrive på himmelen
så skreiv æ ditt navn
og hvis mitt liv va ei skute
skulle du ha vært mi havn.
Å, kunne æ hente ned skyan
og re dæ ei seng
og dette fjellet va et flygel
så spelte æ Chopin.
Men æ måtte ha øvd på forhånd
-ville du forstå?
Musikken begynn førr alvor snart
- æ snur mæ førr å se om du skal gå.

Å, va æ mektig som stormen
som herske og rår
-æ skulle ikkje røre huset ditt
kun lyske lett ditt hår
Og om du skulle bli redd mæ
fordi det blei kaldt
så skulle æ blåst den akkorden
som kunne forklare alt.
Men æ måtte ha øvd på forhånd
- ville du forstå?
Musikken begynn førr alvor snart
- æ snur mæ førr å se om du skal gå.

Å, kunne æ skrive på himmelen
så skreiv æ ditt navn
og hvis mitt liv va ei skute
sku´ du ha vært mi havn.
Å, kunne æ hente ned skyan
og re dæ ei seng
og dette fjellet va et flygel
så spelte æ Chopin.
Men æ må øve litt på forhånd
håpa du forstår
Musikken begynn førr alvor nu
Æ veit den vil forstumme hvis du går.

Lars Bremnes

Søndagstur i blåtimen. 17 minusgrader.

2009-11-29T15:30:00.000+01:00

Ut og lufte nesen.

Det er ikke tull, det der med Blåfjell og blåtimen.

En optimistisk sønn med sparken.

Ring på i nr. 5 hvis du er i trakten..kaffen er nesten alltid klar.

Seksmannsboligen. Spør ikke hvem som har bodd her, spør heller hvem som ikke har bodd her.

Blue moon over Bourbon street..

Kulden framtvang en liten hallingdans på gangveien.

Best å komme seg inn til dette...

...og dette.

Ha en fortreffelig 1. søndag i advent.

Something's rotten in the state of Denmark

2009-11-27T22:03:00.001+01:00

Jeg har begynt å tvile. Nå stiller jeg spørsmål om hva som egentlig skjer her i landet. En stor og gedigen skuffelse har begynt å snike seg på. Noe stinker her.

Altså: jeg var positiv og svært optimistisk ved tiltredelsen av Stoltenberg I-regjeringen. Det var samling i bånn og fingern i jorda, ut med tåkefyrsten Torbjørn Jagland og 36, 9 og inn med dyktige realpolitikere og Helga Pedersen. At Helga ble hentet fra fylkesordførerjobben i Vadsø var en bitter pille man svelger fordi man vet det blir bedre etterpå. Jeg var en av dem som stemte på en visjonær, dyktig og uredd ung kvinne med samisk identitet som den gang parkerte gubbeveldet i Finnmark med målet om 500 nye kulturarbeidsplasser i fylket og ikke bare snakket om trålerkvoter og retten til land og vann. AP og Stoltenberg tok meldingen med Soria Moria I og skjønte: det må merkevarebygging og modernisering til. Maktarrogansen, partipisken og ettpartistaten døde allerede med Einar Gerhardsen. Det var mot nok til å danne en rød-grønn koalisjon med tverrpolitisk mål og plattform. Well done!

Jeg ante uråd allerede med lanseringen av Soria Moria II. Det er noe med makt og tillit. Det korrumperer den som har det: revolusjonen spiser sine barn. Soria Moria II er ikke visjonær og modig, den er en rotur langt ut på fjorden for å bortforklare alt som ikke ble gjennomført i Soria Moria I. Det var ikke en samlet gruppe som la den fram, det var tre stykker bak et mahognibord. Og nå dette tullet med biodiesel og Lisbeth Berg Johansen. Det er tull og politisk dårlig håndverk. Det er å ikke kjenne sitt publikum. Det er Gro Harlem Brundtland og utålmodigheten om igjen, det er å si til velgerne: vi vet best, klapp igjen sutringa. Det er det pedagogiske problemet til AP nok engang (selv om Jens Stoltenberg er den beste pedagogen Ap har hatt): å bli sur fordi noen stiller spørsmål når den logiske bristen er åpenbar.

Grrrrr. Og jeg som hadde begynt å vurdere innmelding.

November nights

2009-11-24T17:29:00.000+01:00

Love, Leave Me Alone

Love, leave me alone

I have done you no wrong

I don't understand

Why you always escape me

And then turn to me again

I must think you just hate me

I've completely forgotten you

Please don't come seek me again

Don't tug at my sleeve

I am sleeping, let go of my hand

Love, leave me alone

Love, I have got no faith in you

You have fooled me through and through

You tell me be patient

You tell me to follow

Then you go to places

You know that I don't go

I've got no religion

My life was entrusted to you

Now you have forsaken me

I just don't know what to do

Love, leave me alone

- Sivert Høyem.

Og stikkordet er.......

2009-11-23T18:10:00.000+01:00

Dette gleder et gammelt lektorhjerte. Her har vi for en gangs skyld en nordnorsk klasse som hevder seg på statistikken i den positive enden av skalaen. En slik oppsiktsvekkende nyhet må selvsagt dekkes av et euforisk Nordnytt, ettersom det i våre dager antakelig regnes som sensasjonelt at 5. klassinger kan lese og skrive.

Hvordan har så dette miraklet kommet i stand? I intervjuet sier læreren at suksessen hovedsaklig skyldes tre ting: 1) en flink elevgruppe 2) foreldre som følger opp sine barn og 3) at hun som lærer stiller krav til sine elever.

Gjett hva som er den mest tungtveiende faktoren. Jeg synes det er strålende at en representant for lærerstanden faktisk uttaler på TV at å stille krav til noen er en vesentlig del av en læringsprosess. Ja, ja, ja, man skal tilrettelegge og tilpasse og dokumentere og individualisere - men å legge den faglige lista høyt og forvente at alle gjør sitt beste for å nå dit, skal ikke undervurderes. Å stille krav er det samme som å vise noen respekt. Respekt gir tilllit, tillit gir læring. Og dermed er man i gang.

Ja, det var dagens pedagogiske refleksjon fra Seksmannsboligen..........

Tilværelsens uutholdelige tunghet

2009-11-13T23:30:00.000+01:00

Det er kjedelig å være voksen. Det er gørr. Alt man må tenke på: inntekt, tak over hau, ved til vinteren. Huske PIN-koder. Være et godt forbilde. Passe munnen og språket. Er det bensin på bilen? Melk i kjøleskapet? Regninger betalt? Og hva med restskatten? Og oppvasken? Jeg har ikke tid til å leke. Alltid er det så mye som må ordnes.

Sitte på møter. Handle middag. Vaske klær. Sjekke forsikringer. Rette stiler.

Gørr.

Av og til (eller ganske ofte) ønsker jeg meg tilbake til en fullstendig ansvarsfri tilværelse. Der jeg var Pippi, Maiken fra verdensrommet og Dronningen av Saba i en og samme person. Med all verdens rett. Hvorfor er det så kjedelig å være voksen? Hva skjedde egentlig? Hvorfor alle disse teite begrensningene?

Jeg ønsker meg usynlighetskappen til Brødrene Løvehjerte. Eventuelt kopieringsmaskinen til Tommy og Tiger'n. Tenk om jeg kunne kopiert meg selv og sendt meg avgårde om morran, med gutt i rene klær og ordentlig pakket sekk til barnehagen, ankommet klasserommet presis med bunker rettet på rekordtid inneholdende pedagogisk uangripelige kommentarer, opptrådt som en ansvarlig bærebjelke i personalet og hatt orden på de nye vurderingsforskriftene og kommet hjem med en næringsrik og fargeglad sammensatt middag bestående av alle vitaminer og mineraler som tenkes kan. Hvorpå jeg hadde lest, sunget og stimulert mitt barn til å bli den nye Magnus Carlsen for deretter å være en interessert og støttende venn for alle jeg kjenner etter leggetid. Til slutt hadde min kopi skummet et par klassikere for å vedlikeholde et skrantende intellektuelt nivå og utført hardt tiltrengt vedlikeholdsarbeid på skrotten (Øst-Europeisk bikinilinje og neglisjerte neglebånd hadde aldri vært en problemstilling) før flinke og pliktoppfyllende åtte timers skjønnhetssøvn hadde vært avlagt med et smil om munnen og ingen mørketidsplager.

Mens mitt egentlige jeg hadde tilbragt dagen med å spille støyende rock'n'roll og latt humla suse, ikke tatt telefonen og bare tenkt på upcoming primærbehov som kaffe, røyk, hvilke bilder jeg skulle ta og bøker jeg skulle lese.

Akk ja. Jeg håper årene fram til pensjonsalderen går fort. Er det ikke når man blir seksogseksti at man gjør som man vil?

An American in Paris. Eller, en finnmarking og en nesten-finnmarking på rockefestival på Finnsnes.

2009-11-03T20:02:00.001+01:00

Super helg. Rocktober på Finnsnes var et uventet proft arrangement, og det ropes om kulturprisen til arrangør Frank Berntzen. Det kan han godt få for min del. En rockefestival i et avdanket sirkustelt i en søvnig småby i Midt-Troms høres i utgangspunktet ikke ut som det helt store, men kan fort bli det hvis man er en smart avholds- og forretningsmann som treffer på bookinga av artister. Hvilket han gjorde, skal man dømme etter kvantitativt oppmøte og den rungende allsangen. Folk kom reisende med bobil, båt og buss - til og med helt fra Vadsø. (Og Bardufoss).

For min del var trekkplastrene (i tilfeldig rekkefølge): slippe å rette stiler en hel helg, drikke kaffe og lese avisen i ro og fred, Sivert Høyem, samvær med etterlengtet venninne, sjansen til å sove uten avbrudd en hel natt, Jo Nesbø og ellers bare bivåne folk og fe på Finnsnes uten å være et pedagogisk forbilde for noen. Det holder for meg. Jeg har ingen store krav til Det Gode Liv. (Det måtte i tilfelle være å få en bedre mobiltelefon med bedre kamera...)

CC Cowboys har jeg aldri sett live som jeg kan huske, og det var som å være på en russekro 20 år etter. Du verdens navn som underbevisstheten min må ha hørt disse sangene, og det uten at jeg har eid en eneste plate. Flere av tekstene satt som spikret. Det tyder enten på a) fotografisk hukommelse fra min side, eller b) at Magnus Grønneberg er et betydelig låtskrivertalent med evne til å snike inn tekstlinjer i uoppmerksomme øyeblikk.

Men, som jeg også formidlet til Troms Folkeblad i et reflektert øyeblikk, det var Sivert Høyem som var min Roctober-opplevelse. Ok, ok, jeg vet han er blitt allemannseie og at 7-åringer og bestemødre valfarter til konsertene hans, men jeg har fulgt han så lenge. Vi eldes i lag, på en måte. For å si det sånn. Jeg har mistet tellinga på hvor mange Madrugada/Sivert Høyem-konserter jeg har vært på nå, jeg vet bare at jeg mer enn gjerne møter opp der han spiller. Det er fint å følge utviklingen hans, og min beundring synker ikke akkurat. Det er noe med den lavmælte integriteten. Diktsamlingene han leser. At han spiller stemningsmettede ballader selv om folk er fulle og vræler etter Kids. Jeg synes stemmen hans blir dypere og dypere, selv om solo-Sivert spiller lysere og lettere. Jeg registrerer også at han beveger seg mer i retning av å være en guitar man enn "bare" gudebenådet vokalist. Personlig liker jeg Madrugada-Sivert et hakk bedre enn solo-Sivert, men det har noe med Robert Burås å gjøre. Han har gode gitarister nå også, men det malstrømaktige og nådelåse lydbildet er ikke tilstede lenger. Men det er en annen sak. Belorado er temmelig monumental den også. In its own way.

Så var det en annen kar jeg var nysgjerrig på; Jo Nesbø. Det er mer en personrettet akademisk beundring enn musikalsk begeistring for Di Derre. Jeg lurer på: hvordan er det mulig å være i besittelse av så mange talenter? Jo Nesbø er låtskriver. Sanger. Han kan spille gitar. Han utgir barnebøker. Han er diplomøkonom eller aksjemegler (eller noe tilsvarende imponerende). Han er pr. nå Norges mestselgende forfatter. Han lemper millioner inn til veldedighet for vanskeligstilte barn. Han har gitt oss Harry Hole (min yndlingsmann etter Sivert Høyem). Han er for svarte det nærmeste vi kommer et norsk renessansemenneske. Og jeg er starstruck og ikke så lite misunnelig. Hvordan er det mulig? Jeg blir full av begeistring over noen som forvalter seg selv og sine talenter så briljant. Bare en sånn detalj som at han lar Harry Hole ha T-skjorter med Jokke&Valentinerne i skapet, forsikrer meg om at Jo Nesbø er min mann. Jepp. Selve konserten ga meg en ny erkjennelse av at jeg kan mange tekster jeg ikke er meg bevisst. Børs kafe og Erik Vea. Om 20-30 år er Jo Nesbø på linje med Alf Prøysen hva folkekjærhet angår. Og hvem kan ikke sangen om jenter som kommer og går? Samtlige vers og refreng? Det kunne i allefall samtlige i teltet. Jeg vil oppsummere konserten med en overhørt kommentar fra folkedypet på den lokale puben etterpå: "Jau, tel å være førfattar så må æg sei at han holdt et helsikas show". Jo Nesbø kan med andre ord sine saker uansett hvilken arena han beveger seg på.

Som en ekstra bonus med oppholdet viste helga seg å være som en sosiolingvistisk studietur. Det var et ramsalt gjenhør med kystkulturens dialekter, og et aldri så lite kultursjokk for en som har bodd borte så lenge og er mest vant med vadsøværingenes sobre og stilrene bokmål. Jeg lærte to nye uttrykk som jeg nå, med stor begeistring, arbeider med å implementere i dagligtalen:

a) avskoilta = dritings og ubrukelig, en som har sovna av -i.e "gådd åt"

b) laushund = singel, mest brukt om gutter.

Ingen vet hvor Harry er gravd ned

Ingen vet at Harry er død

Ingen vet hva Harry gjør

Men alle vet at Harry er sprø...

CC Cowboys.

Blomster og blod

2009-10-18T21:47:00.000+02:00

I det siste har jeg tenkt og tenkt på nordlandssommerens evige dag.

Tok du den? Det er åpningslinja på Pan. Jeg har kommet fram til at ingen kan slå Hamsun i å beskrive kjærligheten. Fremfor alt den idiotiske og lykkelige/ulykkelige kjærligheten. Jeg har tvunget elevene mine i tredjeklassene til å se Telegrafisten (drittfilm), Sult (klassiker) og Pan (ganske bra). De likte Telegrafisten best. Klart det. For Ove Rolandsen, hovedperson, er en player som oppfører seg mot kvinner som mine tredjeklassegutter vil oppføre seg mot kvinner (men som de aldri får sjansen til fordi kvinner er og blir for sterke - unntatt i Hamsuns machovennlige fiksjonsunivers).

Sult er den optimale filmopplevelse når man er noen og tyve år og har begynt på universitetet og har blitt såpass intellektuell at man har skaffet seg sin første piercing og filmklubbmedlemsskap - men Gud, for 18-åringene er den jo i svart-hvitt. Så gammel, liksom. Pan (1995) er egentlig en av de mer vellykkede Hamsun-filmatiseringene. Og tilfeldigvis min yndlings-Hamsunbok. Et sant mesterverk. I flere år leste jeg den hver vår, for å sette meg selv i stemning og lage trøbbel i det forholdet jeg måtte befinne meg i. På min hamsunske pilegrimsreise til Hamarøy for lenge siden klarte jeg knapt nok å tenke på annet enn setninger fra Pan. Man blir jo helt forstyrret av så mye erotikk i skogen. Plutselig har man gjort de mest irrasjonelle ting, og det uten å angre i det hele tatt. Ikke bra. Ikke bra. Det ansvarlige sosialdemokratiet går fort på dunken hvis man leser for mye Hamsun.

Men tilbake til temaet: den idiotiske kjærligheten. Eller den lykkelige/ulykkelige. Eller, et bedre ord, den maktsyke kjærligheten. All kjærlighet handler etter min mening om en maktfordeling. De som klarer å bli lykkelig med hverandre, er de som har evnen til å (tilsynelatende) gi etter. De som holder ut med å tape slagene, men vinne krigen. De vinner også kjærligheten. Men de som ikke er listige nok til dette spillet og forsvarer seg selv med nebb og klør, faller til jorden som et tonn med murstein. "Det handler om kommunikasjon", vil de flinke jentene/guttene med grunnfag i psykologi og to års praksis i familierådgivning si. Selvsagt gjør det det. Det er jo dette Hamsun er en mester i å beskrive. Alt som går galt i kommunikasjonen. Selv kampet han jo med Marie i alle de år, så han burde jo vite det (dette perspektivet er det utskjelte historisk-biografiske og egentlig ikke lov til å ta hvis man skal være en ordentlig litterat og tekstnærleser, men jeg gir f...).

Uansett, og for å komme til pointet: det er Hamsun-år i år. Les Pan. Eller se Pan. Og tenk på hvordan du kommuniserer på hjemmebane.

Og kjærligheten blev verdens ophav og verdens hersker, men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.
- Knut Hamsun.

Krig og fred og sånn

2009-10-11T00:44:00.000+02:00

Intelligentsiaen raser. Men jeg har en nagende mistanke om at Jagland har gjort en genistrek. Bare Yes, we can-talen til Obama er verdt en fredspris alene. Fyren framstår som en retorisk og visjonær gud. Men så er han jo gift med Michelle og har i tillegg Hillary i staben. No wonder.

Ellers hørt i Bardufoss:

Besøk: ka tid får du mensen?
Eg (overrasket): kordan visste du det? Om et par daga trur eg. Kordan då?
Besøk: Lurte bare på ka tid du blir deg sjøl igjen i hauet.

Ok. Point taken.

Fredsprisen til den som kan finne opp en kur mot PMS.

Taterliv

2009-10-06T17:37:00.000+02:00

Har vært fraværende på bloggen en stund på grunn av utstrakt reisevirksomhet (yeah). Ikke utstrakt i den forstand at det har vært så forferdelig mye av den, men at den har foregått til så vidt motstridende steder som a) Kreta og b) Vadsø. I løpet av en 14-dagers intervall har jeg både blitt brent av sol og brent av frost (der røpte jeg samtidig min Knut Erik Jensen-liking. Yeah!)

Kreta var behagelig og bedagelig. Jeg fikk både sovet og badet, og kom nesten gjennom den ene Gunnar Barbarotti-boka. Reisefølget besto av meg selv og sønn, pluss resten av familien Glum. Etter en del telling og dividering kom vi fram til at vi ikke har vært samlet på sydentur siden 1987. Det var på Gran Canaria i pastellbadedraktenes tid. Et minneverdig øyeblikk ved den turen er at jeg anskaffet meg mitt første kyss fra en eller annen pizzasjarmør en kveld jeg fikk gå en tur alene. (Det er utrolig hva man greier på 20 minutter når man er 13 år og uberegnelig). Desverre og heldigvis var også pappa ute og gikk kveldstur, så det amorøse eventyret fikk en brå slutt. Og nå, 22 år og flerfoldige sjarmører senere, har jeg blitt så gammel når jeg drar på sydentur at jeg er bare glad til hvis jeg slipper å kysse. Takke meg til Gunnar Barbarotti og en kald øl på balkongen.

Vadsø var også behagelig og bedagelig - in its own way. Jeg fikk både sovet og badet der også, men innendørs selvfølgelig. Til alt overmål kom jeg ganske langt i Gunnar Barbarotti-bok nummer to. Andre hyggelige aktiviteter var kafebesøk med venninnner, besøk hos gamle kolleger på skolen, fjelltur og trening, standup og pubkveld samt visitter både her og der. Spørsmålet er: var det hyggelig fordi jeg visste at jeg bare var på besøk? Eller fordi det er en genuint hyggelig plass? Dette kalte på en del refleksjon i badekaret om kveldene. Det var godt å treffe folkene jeg er glad i. Som en sa til meg: "Velkommen hjem!" Samtidig var det, som alltid, godt å dra derfra. Så det blir nok et kombinert løsningsforslag på det spørsmålet.

Konklusjonen får bli at byen bak gardinene får være plassen i våre hjerter, som vi kan idyllisere og romantisere alt vi orker - nettopp fordi vi ikke bor der lenger. Det er de utflyttedes privilegium. Vi drømmer heller om den høstlige, friske Varangerlufta og glemmer den galopperende skilsmisseraten blant 40-åringene og knarkproblemene blant ungdommen. Så kan vi være gode og ektefølte Finnmarksambassadører og Vadsøpatrioter - med ståsted Bardufoss.

Trur eg.

These feet are made for walking...

Håp og glede

2009-09-14T20:02:00.000+02:00

Da håper vi på fortsatt rødgrønt styre. Samt god helse og lykke for alle vi kjenner.

Så gleder vi oss til ferie på Kreta. Og Rocktober på Finnsnes.

Jeg synes vi skulle glede oss mye mer. Det er så mye å klage over likevel.

Og hva nytter vel det anyhow?

Subjunksjoner, discotheque og materialistisk tretthet.

2009-09-02T21:33:00.000+02:00

Begynner å komme på plass no. Livet har gjort noen omdreininger og er på tur inn i gjengene.

Det er litt rart å bo her. Her en dag spaserte jeg bortover i Heggelia for å hente bilen på verksted. (Den skumle lyden=ny dynamo=budsjettsprekk i mangetusenkronersklassen). Da fikk jeg et flashback fra fortiden. I svingen i Heggelia ligger utestedet ....Svingen. (For en kreativitet!) Hit brukte jeg og noen andre jenter å dra når det var NATO-øvelse i luften. Vi snakker nesten 20 år siden. Jeg var den yngste, soleklart under 18, men hvilken dørvakt bryr seg om det i et ellers testorerontungt lokale? Vi drakk og røkte som svamper og sjangsa med de amerikanske soldatene. Og av og til noen av de riktig høye parykkene. Jeg kan enda huske han som sa: "dancing with you makes me feel young again". Knis, knis. Lokalet, så vidt jeg kan bedømme, har ikke forandret seg nevneverdig. Det morsomme er at den wannabe fornemme 80-tallsstilen fortsatt er hjertelig tilstede: Svingen pub og discotheque, må vite. Oh yeah!

Ellers får jeg vel prøve å være litt faglig for en gangs skyld. Jeg har altså blitt ansatt som norsklærer ved Bardufoss videregående skole. Før i tiden kjent som Den Store Yrkesskolen i Troms fylke: I takt med tid og teknikk! (Den visjonen er forlatt, nå heter det: Mestre sjøl - mestre sammen. Jaja. Same shit, new wrapping). Det første jeg gikk på under velkomstomvisningen, var et klassebilde med en meget ung pappa. Landbruksmekaniker avgangskull 1967. Ved nærmere ettersyn befinner det seg en god del pappaer på klassebilder her. Samt en betydelig mengde kjente navn fra Troms og Tromsøs idretts- og politiske verden. Denne trakten har lenge hatt et godt idrettsmiljø, spesielt innen ski og kombinert. Vi nevner i fleng: Børre Lundberg og Bjarte Engen Vik. Og Ingerid Stenvold? Eller var det Finnsnes?

Jeg har vg1 idrett, vg3 idrett og vg3 studiespesialisering. I norsk. Pluss at jeg er kontaktlærer for den ene vg3-klassen. For de som ikke er inne på norskfaget i videregående opplæring, kan jeg nevne at folk i kollegiet blekner av empati/skrekk når omfanget av denne Uriasposten siger inn. Jeg er fullt klar over det selv, men prøver å ikke tenke så mye på det foreløpig. Jeg har heller ikke finregnet på det, men det ligger soleklart an til ny personlig rekord i år med hensyn til terminkarakterer (og det hadde jeg faktisk ikke trodd var mulig etter å ha vært norsk-, engelsk-, samfunnsfag- og historielærer i en årrekke). Jeg skal altså vurdere rundt 40 særemner. Rette og karakterfeste rundt 100 heldagsprøver. Sette litt i underkant av 200 terminkarakterer. Pluss alt av andre mindre innleveringer, muntlige fremlegg og nynorske ordkløyvingjar. Og det er bare 1. termin!

Konklusjon: skoleverket har nettopp tapt en norsklærer for andre gang.

Jeg vet at dette er en mellomfase. Jeg har vendt tilbake til klasserommet fordi jeg må ha et inntektsgrunnlag mens jeg finner min hylle her i yrkeslivet. Jeg er en av de yngste i kollegiet, jeg har den minste ungen, med minst timer i døgnet. Jeg kan ikke rette like mye som en 50/60-åring med voksne utflyttede barn, medhjelpende ektefelle, redusert stilling og en fot i AFP'en. Det er en fysisk umulighet. Hjelper ikke med god lønn og fleksible dager. Har man ikke noe liv, har man heller ikke noe glede av lønna og sommerferien. Nei, i mitt neste lærerliv skal jeg ta hovedfag i skoltesamisk eller en sidegren av latin. Alt for å sikre at jeg aldri overstiger 2-3 elever i antall. Da er man kommet til lærerhimmelen!

Tilleggsforklaring på overskrifta:
Subjunksjoner: har aldri hørt om det, men det viser seg at det er en ordklasse på norsk. Helt ny, kom i fjor. Det er nok å være ett år ute i permisjon, lenger tid trenger ikke departementsbyråkratene på å føkke begrepsbruken i læreplanen. Premie til den som kan forklare subjunksjoner. Det kunne ikke jeg, og jeg er pr. def. norsklærer.

Materialistisk tretthet: har fått ny sofa (veldig fin) og ny flatskjerm som tar halve veggen, samt ny dynamo, nytt bredband og 30 kanaler. Har fått så mye nytt at jeg blir nesten kvalm av å tenke på kroner, barnehender og CO2-utslipp som har gått med til disse investeringene, spesielt fordi vi hadde besøk av en sympatisk kar fra Grønn Hverdag på skolen her nettopp. Trenger jeg noe av dette? Vel.... herav oppstår materialistisk tretthet. I tillegg er det tittelen på en klassisk norsk punkplate som alle bør kjenne til.

Nå venter snart helg med Vadsø-besøk og Gråtass-forestilling på Istindportalen. Og deretter Kreta.............hurra........!

Refleksjoner rundt begrepet "hjem". Hvor er det egentlig?

2009-08-16T19:45:00.000+02:00

I det siste har jeg fundert endel på ordet og begrepet "hjem." Hvor er hjem? Når vet man at man er kommet hjem? Er det et geografisk begrep, eller et følelsesmessig ord? Er hjem der bilen står parkert eller der tankene er?

I mange år har jeg ikke helt visst hva jeg mener når jeg har snakket om hjem. Da jeg flyttet til Vadsø, kunne hjem være hele tre steder; foreldrehuset i Lyngen, leiligheta i Tromsø eller hybelen i Havnegata ved siden av Finnmarken.

Nå er vi her. I Bardufoss. Og jeg vet fortsatt ikke hvor hjem er. Er det foreldrehuset i Lyngen? Er det her i Seksmannsboligen, hvor vi har flyttet inn? Eller er det.........i Vadsø? Vi har vært her en uke nå, og det er ikke fritt for at vi har lenget litt....hjem.

Dette er ikke hjem, jeg har bodd her for kort. Lyngen er ikke lenger hjem, jeg har bodd borte for lenge. Jeg så ikke den komme, men det viser seg at nesten 10 år i Vadsø gjorde at det ble det nærmeste jeg har kommet hjem etter fylte 18 år. Men det er jo ikke hjem, det heller.

Så når skal jeg egentlig komme hjem?

I like to move it move it

2009-07-31T20:15:00.000+02:00

Ja, det kan eg bare si: ved neste fløtting skal eg faen ikke eie mer enn en tannbørste og fire riskorn.

Jeg har sendt en tredel flyttelass hjem med Hans Petters transportbyrå, ett av de mest erfarne og pålitelige firmaer i landsdelen. Jeg er ufattelig heldig som har en slik far: låne stor bil, kjøre 80 mil, ta med seg tante Agnes bare så ho kunne se kor langt det var å kjøre, ta en rask kopp kaffe ved ankomst 10 timer senere og deretter gå i gang. Jeg har aldri sett en fullere bil. Aldri! Og det var bare en tredel av lasset (som jeg innbilte meg var svært nøkternt). Det var så vidt jeg kunne skimte dem bak noen sofaputer da de kjørte avgårde i ettermiddag.

Neste tredel flyttelass vil aldri forlate Vadsø, ettersom plassmangelen åpnet for zen-buddistisk tankegang à la "trenger jeg egentlig en sofa? Bord og stoler? Noe i det hele tatt?" Not really. Solgt på et øyeblikk til noen som trenger det mer. Inn med sterke karer fra asylmottaket, noen tuselapper rett i handa og vekk med det. Flott, bortsett fra at de i iveren også bar ut bokhylla som allerede var halvveis tinga bort til noen andre.

Siste tredel flyttelass deles i to: en liten del i bilen hjem, en enorm del mellomlagres og kommer ved neste korsvei. Takk Gud for at man er omgitt av folk som kan tenke og hjelpe til når man så sjelden evner det selv. Takk og atter takk.

Nå logger jeg av for en stund. Jeg er møbelløs og midlertidig hjemløs og kanskje bittelitt motløs, men alt ordner seg vel. Neste blogging blir som Målselvværing fra Bardufoss! Iiiiihaaaa!!!

Nymalt hus og blue, blue sky..min flinke nabo Martine har tatt bildet og jeg knabber det som illustrasjon til hvor fint det kan være i Vadsø akkurat i det man skal reise fra byen.

Der drømmer blir virkelighet....

2009-07-26T00:13:00.000+02:00

Det er noe spesielt med å flytte til Finnmark. Definitivt mer spesielt enn å flytte FRA. "Alle" flytter jo FRA Finnmark. Det har vi lært gjennom media og svartmaling av nedlagte fiskevær, høye selvmordsstatistikker, høye kjønnssykdom- og abortstatitistikker, skyhøye tall for drop-outs av videregående opplæring, sprenging av alle statistikker for røykerelaterte hjerte-og karsykdommer, over-the-top-tall for trygde- og uførestønader, samt værmeldinger av den sorten som fører til enda mere selvmord, depresjon, skoletrøtthet, kjederøyking, kjønnsykdommer/aborter, trygdemisbruk og alenemortilværelse. Der drømmer blir virkelighet, liksom. Where nightmares come true ser ut til å være den mer korrekte realitetsorienterte virkelighetsbeskrivelsen.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle flytte til Finnmark. For hvem tror vel det in the first place? Jeg hadde definitivt aldri trodd jeg skulle bo og være, jobbe, oppholde meg og leve hele 8 år i Finnmark. Det føles som om jeg har avtjent en samfunnsborgelig verneplikt. Jeg har vært her MYE lenger enn forventet. (Forventet levetid i Finnmark for innflyttere er ca. 2 år). Akkurat i det alle hadde sluttet å stille meg lakmustest-spørsmålet: "du blir?" kommer jeg med kontrameldingen: "jeg drar." Stor skuff. Ikke du også. Akkurat da vi hadde begynt å stole på at du hadde potensiale til å bli en av oss.

Men det lå vel i kortene. Jeg har vært en usannsynlig dårlig Finnmarking - hør no bare:

Jeg har aldri kjørt scooter. Aldri vært i Murmansk eller andre deler av Russland. Bryr meg døyten om moltebær og laks. Aldri vært sykemeldt, arbeidsledig eller ufør. Ikke hytte i Jakobselv (eller noen andre steder for den saks skyld). Fullstendig fraværende i Samemanntallet. Ikke ferdigarvet hustomt og/eller laksevald. Liker ikke badstu og forstår ikke kvenhumor. Begriper ikke vitsen med rypejakt, elgjakt eller nyskilt 40-åring-jakt på Opticom. Aldri satt meg inn i FEFO-reglementet og retten til land og vann og genetisk arvelinje 150 år tilbake. Elendig som intrigemaker og slarvkommentator (kjenner som oftest aldri de det snakkes om). Synes rein på veien er irriterende og trafikkfarlig. Klarer ikke å forsone meg med at 5 grader, tung havskodde og lavt skydekke er en "god sommerdag". Samt flere andre ting som klart diskvalifiserer meg som drømmefanger i Finnmark. Som det sies i filmen 101 Reykjavik (jeg ser her en klar parallell til 9800 Vadsø): "den eneste grunnen til at du bor her, er at du er født her". Skal det virkelig bo folk i husan? Treng virkelig husan folk? Ja unnskyld, eg spør no bare.

Men noe har jeg da lært i min indoktrineringsprosess som Finnmarking. Og noe vil jeg jo definitiv savne. Som for eksempel at 25 000 kroner av studielånet blir borte av seg selv hvert år. Og det hyggelige Finnmarksfradraget på selvangivelsen. Det er jo som en drøm. For la det være sagt med et gammelt ord (referanse for nord-norske litteraturvitere. Slå opp), man skal ha j....... god lønn ellers i landet for å kunne opprettholde den komfortable levestandarden man kan legge seg til (og venne seg til) i Finnmark. Man blir jo, når alt kommer til alt, faktisk talt betalt for å bo her. Men la det også være sagt; Widerøe tar jo halvparten og vel så det av det overskuddet, så det går vel opp i opp. These are the laws of the land. Andre ting jeg har lyktes i som Finnmarking: jeg ble alenemor, med tilstøtende trygdestønad. Så kom ikke der. Røyking og drikking skal vi ikke snakke om; jeg opprettholder antakelig noen mindre hyggelige statistikker helt på egenhånd her vil jeg tro. Jeg har også vært sterkt deprimert av været, riktignok ikke og heldigvis aldri suicidal, så galt har det ikke vært. Men likevel. Det setter sitt preg å sjelden se dagslys og totalt ansvarsløst kunne sykle på jobb i singleten, det er noe med det.

Nå tar jeg mine farewells rundt omkring. Det er litt traumatisk. Mer for gluntebanet enn for meg. For jeg vet jo, men det gjør ikke han; at vi dør jo ikke. Og de man vil holde kontakt med, holder man kontakt med uansett hvor de/vi/jeg bor. Noen lever videre i hjertet og hukommelsen. Noen blir en del av den nye hverdagen. Det er jo sånn det er.

Jeg sier med Queen: Friends will be friends.

Presserende spørsmål

2009-07-21T20:04:00.000+02:00

Hvordan komprimerer man 8 års levd liv i Finnmarka i en bil og tilhenger?
Hvordan skal jeg få sagt et verdig farvel til alle jeg gjerne vil si et verdig farvel til?
Skal jeg like godt tatovere "Carlsberg" på overarmen, ettersom 90 % av min kroppsvæske til enhver tid ser ut til å bestå av det?
Hvem er dette fremmede barnet med rødt hår, som har vokst seg til en trassig og oppkjeftig slamp på tre uker?
Vil jeg noensinne få oppleve sol og godt vær?

.....Nð ogsð som lydtekniker....

2009-07-14T13:30:00.000+02:00

Foto: Sigríður Kristín Birnudóttir

"The cultural walk" som fotomuseet arrangerte ble en stor suksess. Det var en populærvitenskapelig kveldstur pð islandsk, ikke ment for turister. Temaet var den gamle bebyggelsen i en eldre del av Reykjavik sentrum. Jeg spurte Sigga Stina: hvor mange kan komme pð en slik kvelðsgangur? Svar: 20-30 stykker, pð en virkelig god dag med fint vær kanskje helt opp til 50 stykker.

Det kom over 150 stykker.

Det skulle vare en time. Det tok to og en halv time.

Det var knallvær, historieprofessor Helgi var i knallform, vi var knallforberedt (utenom muligens "lydmannen"). Svava viste bildene Gisli satte meg til ð forberede, ettersom ho jo faktisk er fra Reykjavik, forstðr islandsk og har en smule bedre forutsetning til ð henge med i hvilken gate/hus vi skulle befinne oss i/ved. Ettersom jeg har lavest status pð gölvet, fikk jeg jobben med lavest status ogsð: bære höyttaleren og hjelpe professor Helgi med mikrofonen. En liten, men viktig jobb; ingen lydbærer, ingen lyd, ingen lyd, ingen foredrag. I likhet med alle andre institusjoner her pð Island er ogsð fotomuseet rammet av den ökonomiske kollapsen, sð det tekniske lydutstyret er ikke akkurat up to date. De forklarte meg at jeg mðtte holde höyttaleren i den og den vinkelen bort fra professor Helgi, ellers ville den skrape og skrike og alle ville bli döve.

Sð jeg konsentrerte meg om vinklinga pð lyden og forsökte ellers ð se sð interessert ut som mulig, tatt i betraktning at jeg bare skjönte 1-2 ord i hver tredje setning. Etterpð var alle involverte (Svava: bildeframviser, Sigga Stina: fotograf, jeg: lydtekniker) lettet og glad for at det hele var over og godt gjennomfört. Forsamlingen var fornöyd og professor Helgi syntes vi var gode assistenter.

Det e utrolig ka man erfare gjennom et langt liv...

Blue Lagoon og Texanere

2009-07-13T12:34:00.000+02:00

Nð gðr dagene i Reykjavik faretruende fort mot slutten, og godt er det, ellers kunne jeg med fordel like gjerne bosatt meg her. Jeg har blitt vant til byen og islendingene og byen og islendingene har blitt vant til meg. En fin kombinasjon.

Pð fredag tok jeg meg sammen og reiste ut til den Blð Lagune, ettersom det bare ikke gðr an ð være pð Island uten ð besöke selvaste nasjonalsymbolet. Det var en del komplisert bussing hit og dit, men til slutt kunne jeg bivðne anlegget. Og dette mð være klart: alle som drar til Island SKAL dra hit. Det var vidunderlig. Ok, ok, det er en turistfelle og alt er hysterisk dyrt, but still. Det er den ene tingen pð Island alle mð fð med seg. Islendingene drar ikke dit lenger fordi det koster for mye og er blitt sð strömlinjeformet, samtidig er de enige i at noe mðtte gjöres med lagunen. Det var ett tilfelle der en turist fikk hjerteinfarkt og döde pð grunn av at vannet var sð varmt. Man slo seg til blods pð ublide kollisjoner med lavastein (som man ikke kan se, fordi vannet ikke er klart). Slike ting. Nð er sikkerheten pð topp, vakter overvðker de badende og det er dusj og spa og massasje alt hjertet kan begjære. Det var rett og slett fantastisk.

Lördag tok jeg en real gallerirunde og har nð besökt de fleste stedene (tror jeg?) Det er en god variasjon fra det helt smale til det mer konvensjonelle og det har vært veldig spennende ð se hva islendingene har fðtt til. Dette kan de. Det er ogsð gledelig at sð mange unge starter opp, ettersom papirkverna og byrðkratiet ikke er sð omfattende som i Norge. Det er ukomplisert og grei skuring hvis man har en god ide og talent, noen venner og et par liter maling. Vips: et nytt galleri.

Om kvelden sjekket jeg ut nattelivet i Reykjavik og stötte pð en trivelig kar fra Texas med cowboyhatt og bredt smil. Han syntes de islandske kvinnene var vidunderlig vakre, men kunne spare seg for klimaet og temperaturen, thank you very much. Mange utesteder har ðpent til 6-7 om morran, sð hvis man vil feste i langdrag er det ingen sak. Men ettersom jeg har blitt en gammel og skröpelig dame i sð mðte, hadde jeg heldigvis vett til ð gð hjem noe för den tid. Min favoritt i jungelen av cafeer og barer har etterhvert blitt Karamba i Laugarvegir, en krysning mellom Siste Reis i Halden og Circa i Tromsö. Et utsökt trivelig sted med en DJ som ser akkurat ut som han i 101 Reykjavik. Samt en bartender med de korteste og trangeste dongerishorts jeg har sett pð en mann (homseklubben Barbara ligger vegg i vegg, men det kan være en tilfeldighet...?). Det er mulig sðnne shorts (og skotsk skjört som han hadde pð seg en annen kveld) rett og slett er the regular dress code for bartendere i Reykjavik. Uansett, folk er trivelige, öl er billig, what more do you want?

Sð avslutter vi med dagens motto:

Love is all around

2009-07-09T12:19:00.000+02:00

Being in such a transitional state between languages as I am these days, speaking a hybrid of English/Norwegian/Swedish/Danish/Icelandic (and suddenly mixing German into it), my mind sometimes plays with me deciding to settle on English as main language of thinking and acting.
Strange. My identity blurs out in a way. I guess I must make an E.T phone home - call to set it straight and regain my own words.

Anyway, during my countless strollings around Reykjavik I came across this small street called Kærleiksstígur. I had to stand there for a while, just to.....get the feeling, you know? Wondering about love's philosophy and how things work with love, good or bad, or in my case: bad and worse. This old song came floating through my mind-

What is love?

Baby, don't hurt me

Don't hurt me

No more

In memory of I., on what should have been her thirty-fifth birthday. I'll never forgive those waves.

2009-07-08T12:25:00.000+02:00

Death is nothing at all

Death is nothing at all.
I have only slipped away into the next room.
I am I and you are you.
Whatever we were to each other,
that we still are.

Call me by my old familiar name.
Speak to me in the easy way
which you always used.
Put no difference in your tone.
Wear no forced air of solemnity or sorrow.

Laugh as we always laughed
at the little jokes we enjoyed together.
Play, smile, think of me, pray for me.
Let my name be ever the household word
that it always was.
Let it be spoken without affect,
without the trace of a shadow on it.

Life means all that it ever meant.
It is the same that it ever was.
There is absolutely unbroken continuity.
Why should I be out of mind
because I am out of sight?

I am waiting for you,
for an interval,
somewhere very near,
just around the corner.

All is well.

av Henry Scott Holland.

P.S People only die if they are forgotten. And you are not.

Greetings from Reykjavik

2009-07-07T12:48:00.000+02:00

Livet er forunderlig i blant. Hvem kunne forutsi at mitt möte med Jóhanna i Freiburg, Tyskland, for lenge siden (1996? 1997?) blant annet skulle före til at jeg nð, ages and ages hence, sitter pð hennes plass og kan blogge fra hennes PC pð Reykjavik museum of photography.

Very strange. Men det er jo sðnn livet er.

Jeg er her gjennom et stipend fra Reis og Ryk, et Andenes-basert firma som innhenter EU-penger fra forskjellige kanaler og deretter sender folk ut i Europa pð hospitering i selvvalgt bedrift. Jeg kontaktet Jóhanna: kan jeg komme? Og det var kein problem. Etter en del papirunderskriving og CV-sending, er jeg her. Jeg jobber med:

a) Et gammelt fotoalbum i museets eie som viser noen franske overklassekvinner pð reise. Teksten i albumet (snirklete, halvgotisk fransk) viser at de blant annet forvillet seg til Nord-Norge, men hvor? Ettersom jeg er den eneste fra Nord-Norge her, har oppdraget falt pð meg. Av bildene har jeg sð langt klart ð identifisere Nordkapp-platðet. Jeg kan ogsð tyde meg fram til at de har svepet skjörtene gjennom Hammerfests gater. Dette er morsomt for en historielærer. Hva kan bildene fortelle oss? Hvem er de? Hva hadde de i Hammerfest ð gjöre? Dette er aktiv bruk av kildemateriale. Bedre enn noe kurs!

Postscript: Jeg har oppdaget at mine franske damer har vært i ............. Lyngen! Pð veggen pð bygninga stðr navnet Giæver. I teksten refereres det flere ganger til Lyngseidet. Kult!

b) Innflytelsen norsk bygningsstil har hatt pð Islandsk byggeskikk, som helst skal identifiseres pð bilder. Her snakker vi om sveitserstil og og senere kataloghus. Det morsomme var at jeg fant et bilde av Amtmannsgðrden i Vadsö (brant ned 1944) som et eksempel pð denne stilen som kan finnes flere steder i Reykjavik. Sð nð har jeg forberedt bilder til en sðkalt "Cultural walk", der en ekspert pð dette skal vandre rundt i Reykjavik sentrum og opplyse folk om hvordan det sð ut för sammenlignet med nð. Jeg er bildeansvarlig og fatter ikke hvordan jeg skal kunne finne riktig bilde til det eksperten prater om, ettersom eg ekki snakkar islandska. Men den tid den sorg.

"Og her har vi Laugarvegir ca. 1870.......nei, ikke det bildet."

c) Bildebehandling av gammelt og skjört materiale som skal scannnes inn i den digitale evigheten og berges fra stövsmuldring. Her er det pð med hansker og være forsiktig, forsiktig, forsiktig. For en som bare sðvidt har photoshoppa litt og knaft nok det, er dette betydelig teknologisk erfaring med de verktöyene museet bruker. Bildene mð justeres digitalt för de lagres i en base som skal være sökbar i tilfelle noen leter etter tippoldemor. Eller Fanden og hele slekta.

Forsiktig no........

d) Resten av tiden kan jeg bruker til mine egne greier. Det vil si ð gð rundt pð gallerier og andre steder og se hvordan de lyssetter, kuraterer og presenterer utstillinger. Hvem de tar inn. Hvilken kvalitet det er pð designen og kunsten. Prisnivð. Farger pð vegger. Lokaler. Kort sagt alt som er ð vite om konkret galleridrift. Jeg vil se hvordan proffene gjör det. Og det fðr jeg se her. Islendingene er "förre seg", som mamma ville sagt, i den forstand at trender og nyheter pð en eller annen mðte slðr först ut her og gir innflytelse til resten av metropolene i Europa. Dette tror jeg de vet ogsð. Jeg har sjelden observert folk med sð mye fandenivolsk coolness. Det virker som om alle jeg möter er dansere, musikere, malere, kunstnere - og mens de venter pð genierklæringen, lager de cappuchino til meg.

Kan menstruasjonsblod brukes til ð lage kunst? Tydeligvis.

Discusting og vakkert pð samme tid.

Jeg fryder meg over at jeg har brutt the tourist barrier, jeg blir nð tilsnakket pð islandsk. Det betyr at jeg holder pð ð gli inn i bybildet og ikke kan spottes som utlending pð mils avstand. Bra!
Ellers lengter jeg meg gul og blð etter Jojemann. Det er utrolig at savn kan föles sð fysisk, som en klo i hjertet. Det hjelper ikke ð vite at han har det bra eller snakke med han pð telefon, det sitter der likevel. Men snart er vi gjenforent og kan dra sammen til Mðlselv og pakke ut lekan.

Gluntebanet pð hytta i Komagvær, dinglende med fotan og tenkende pð ting som 5-ðringer tenker pð.

Bless, bless

Kem e dokker?

2009-06-26T19:58:00.001+02:00

Kasta et blikk på telleren som registrere antall klikk på bloggen min. Halvard installerte den for meg i sin tid. Djises, over 2000 treff. Det gjør meg både glad og nervøs samtidig. Det hadde vært artig å vite kem dokker e egentlig? Leave a comment, people!

Når man elsker sitt barn

2009-06-23T21:48:00.000+02:00

Det er vanskelig å være 1 stk. mor og elske sitt barn. Det er vanskelig å være 1 stk. far og elske sitt barn. Men vanskeligst er det å være 1 stk. barn og elske 2 stk. foreldre.

Man kan like gjerne røske hjertet ut av brystet på 3 mennesker uten bedøvelse.

Olga Grimsmo Nilsen: Hvis jeg var to

The year of manly living

2009-06-19T20:06:00.000+02:00

Ny jobb i boks. So far, far away from here. Oh, sweet relief! Det finnes en Gud. Det er på tide å hute seg ut herifra. Likevel, når jeg vet at jeg skal vekk, begynner hjernen automatisk å oppsummere/glimtvis glorifisere 8 år på Østfronten. Det er en naturlig mekanisme som følger prinsippet "Jeg er menneske, ergo søker jeg det kjente/det nære/det trygge". Det er kanskje ikke så mye jeg vil savne. Men noe er det definitivt. Og det er dette:

Et knippe gode venner som har vist at selv vadsøværinger har følelser og evne til å knytte seg til fremmedfolk. Det tar en stund, men. De kommer nærmere til slutt. Jeg har ledd og grått med disse vennene. Fått mat og klapp på skuldra, kjeft og oppstramming, koieplass på hytta, plass rundt bordet, lekekamerater til Jojemann, gåturer, løpeturer, byturer. Og noen eksepsjonelt legendariske heisaturer. Jeg vil slite med å forlate dem, men de vet at jeg må dra og forstår alle årsakssammenhenger til at det er slik og må være slik. Selvfølgelig. Ellers ville de ikke vært venner. Jeg trøster meg med at jeg ikke dør og forsvinner fra jordens overflate (ennå). Alle finnmarkinger jeg kjenner har solide biler, fleksible feriedager og er vant til lange distanser bak rattet. Og Widerøe legger vel heller ikke ned med det første (selv om det tidvis har føltes som om det er jeg personlig som har holdt liv i hele kortbanenettet mellom fylkene).

Et par gode kolleger som har lært meg alt om hva det vil si å være en profesjonell pedagog og et skarpt observerende medmenneske overfor ungdommer. Da jeg kom hit, var jeg fullstendig grønnskolling og hadde aldri hørt ordet "læreplan" før. I disse fagmenneskenes trygge nærvær har jeg bygd opp en stødighet som lærer og et pedagogisk fundament som sitter som støpt. Ikke alle lærere liker å dele. Lære bort triksene. Men de jeg vil savne, har åpnet permer, filer, horisonter og hjerter for meg. Hvordan kan jeg takke? Det er umulig. Det har vært diskusjoner, samarbeid og telepatisk synkroniserte tankeganger som kunne vært drysset gullstøv over. Fy faen. Jeg kan ikke beskrive det bedre.

En gang i min ungdom hadde jeg gleden av å bli presentert for en kar fra Nigeria. Jeg møtte han i New York. Han fortalte meg at han hadde bodd i Førde som ung mann og tilbragt noen år der. Språket satt fortsatt ganske godt. Etter årene i Norge hadde han gjort alt mulig rart og vært all over the place. Men disse årene på det karrige Vestlandet satt ekstra godt i han, for han hadde vært ung da og opplevd mange ting. Det var avgjørende år, en tid som gjorde han fra gutt til mann. Det finnes et afrikansk begrep på en sånn type transformasjon, uoversettelig til norsk selvfølgelig, men jeg vet akkurat hva han mener. Rites of passage.

Det er akkurat slike år jeg har hatt i Finnmark. Avgjørende år. Jeg kom som en ung grønnskolling og drar som en voksen eh, dame. Jeg hadde ingen andre enn meg selv i verden og nå forlater jeg med en vakker sønn som bare kom til meg - til meg, av alle. Jeg kunne ingenting om skoleverk og nå kan kan jeg - ikke alt, men nok til å være ønsket på andre skoler. Jeg har bodd i 4 forskjellige hus. Jeg har opplevd livets høyeste gleder og livets dypeste sorger her. Jeg har fått, og mistet, så uendelig mye. Jeg har blitt voksen her.

Dette siste året føles som om jeg har komprimert 10 års livserfaring innenfor 12 måneder. Det har vært et år med manly living, i den forstand at det har vært tøffe tak og manndomsprøver nok til å fylle hele det afrikanske begrepet til Banneth og vel så det. Når jeg ser tilbake, har det vært vel verdt det. For nå er jeg tilbake på sporet av den jeg var, grønnskollingen. Bare med noen tonn livsvisdom i bagasjen som har guidet meg fram mot den jeg nå er. Jeg ser at jeg har gjort ting mer rett og riktig (med enkelte kukstøkka selvfølgelig) enn på svært, svært lenge. Og det er bra. Jeg har for eksempel:

følt fryden over å si "Dra til helvete" ganske ofte (og absolutt ikke sagt unnskyld).
lært hvem jeg er, hva jeg vil og hva jeg absolutt ikke vil (omsider).
skjønt hva individets frihet er, i hode, hjerte og hjerne (jeg mener skjønt det, ikke bare tekopp-lest det hos Bjørneboe).
innsett at det er faktisk bare jeg som bestemmer over mitt eget liv (prøv! What a feeling!).
erfart forskjellen mellom offentlig og privat næringsliv (and it IS a major difference, people).
gått ned 20 kilo, gått opp 8 og er nå akkurat helt meg selv.
møtt og snakket med mange forskjellige mennesker som har lært meg ett og annet om mange forskjellige emner her i verden.
sett at det gamle jungelordet "Her er det bare å peise på" kan passere som et tidvis livsmotto - hvorfor skal man alltid tenke over konsekvensene? Boring.
endelig skjønt at livet er til for å nytes, ikke plages med. Om hundrede år er allting glemt allikevel.

Jepp. Fullastet av denne tilværelsens uutholdelige letthet jobber jeg ut juni her, åkar åt Reykjavik i juli og skal jobbe her, drefser ut mannskjiten (det lille jeg har) og ender til slutt opp her.

The year of manly living

This is the year of manly livin'
This is way to shake it to the modern beat
This is a statement meant for givin'
This is the real meat
No places for the tightass talkers
The schemer of the scene won't get a single seat
Just an alley for the action walkers
I gotta move and I'm feelin so hot in heat

What a way to get it right now, in a single try
What a way to be a sight now, baby it's time for you to say goodbye
What a way to cut it to the bone now, what a mighty sound
What a legendary power come-on got the bossy moves baby
and I plannin on hangin around

And I know it, it's a night of liquid gold
gonna take my xxxx worldwide I'm gonna get it sold
Wanna show it, wanna get my story told
This is momentary magic , it'll never fold

Gonna bend it round the corners, and then I'll set it straight
Gonna give'em every trick in the book now, gonna make'em wait
Gonna take it to the bridge of the bridges, gonna be so cool
Gonna preach it to the waitin masses shut up now baby
coz I'm sendin' you back to school

What a one off night
What a strikin sight
What a mighty might
What a given right

- Gluecifer

La Bruta!

2009-06-09T08:56:00.000+02:00

Jeg elsker skranglete, vindskeiv og støyende garasjerock.
Det er lyden av øl. Og sommer.

La Bruta!

Que sera, sera, whatever will be, will be....

2009-06-03T23:22:00.000+02:00

Jobbsøking er egentlig ganske artig. Man tvinges jo til å ta stilling til en del eksistensielle ting i den prosessen: hva kan jeg? Hva er jeg flink til? Hvor vil jeg? Subsidiært og on the other hand; hva kan jeg ikke? Hva er jeg ikke flink til? Og hvor vil jeg definitivt ikke?

Det meste av min tidlige yrkeskarriere blir utelatt fra CV-en, selv om det muligens er i disse formende årene jeg lærte mest. Jeg tar for eksempel ikke med at jeg har vasket busser i en verkstedhall to somre på rad. Utbyttet der var et betydelig utvidet ordforråd når det kommer til svinvitser og synonymer for vital parts (til tross for bygdeoppvekst). Likevel er det utvilsomt det beste arbeidsmiljøet jeg har opplevd, etter en noe hardhendt akklimatisering. Eller at jeg som såkalt "stuepike" på et stort hotell virkelig erfarte de fleste nattsvarte sider hos menneskeheten. Alt folk kan få seg til å gjøre (og etterlate seg) bare de vet at andre skal rydde opp etter dem! Det var bakoversveis mangfoldige ganger. Kvalmen kan fortsatt stige faretruende fort bare ved tanken.

Vervet som foreldrerepresentant i barnehagen blir heller ikke tatt med. Men der fikk jeg jammen innblikk i en kommunal fattigdom som rammer de minste blant oss, og jeg fortviler ved tanken på alt som ville vært kuttet vekk om ikke påpasselige foreldre hadde smekket til politikerne ved jevne mellomrom. Jeg kunne jo også nevnt at jeg har noen rustne karateferdigheter etter 11 år i drakten, dersom det skulle være bruk for det. Eller at jeg har reddet et par mennesker fra nært forestående selvmord ved et par anledninger. Jeg kan også skifte dekk. Og lyspærer. I det hele tatt: det burde gå bra.

Da gjenstår det bare å

Få en jobb (et rimelig vesentlig punkt)
Flytte dit jobben er
Sette opp tipien på nytt
Ta et glass rødvin og begynne og trives.